Pedagogikk
Du har valgt: Fagdidaktikk
Nullstill
Filter
Ferdig

-

27 treff i Fagdidaktikk

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Kristiansand 2 år 0 kr
På forespørsel
Studiet passer for studenter som ønsker en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. [+]
Studiet passer for studenter som ønsker en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Det går inn på temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Matematikkens historiske utvikling har også en viktig plass i studiet.   Studiet er delt i to modeller: Én for dem med allmennlærerbakgrunn og én for dem med bachelorbakgrunn.     Allemennlærerbakgrunn:   1. Studieår Lineær algebra (10) Matematikk i utvikling (10) Forskningsmetoder (5) Moderne teknologi (5) Læring og undervisning av matematikk (10) Statistikk 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10)   2. StudieårAlgebra 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10) Arbeidsmetoder i matematikkundervisningen (10) Masteroppgave (30)     Bachelorbakgrunn:   1. Studieår Matematikk i utvikling (10) Arbeidsmetoder i matematikkundervisningen (10) Forskningsmetoder (5) Moderne teknologi (5) Læring og undervisning av matematikk (10) Begreper i analyse (10) Masteroppgave (10)   2. Studieår Algebra 2 (10) Masteroppgave (50)   Behov for arbeidskraftDet er stort behov for godt kvalifiserte matematikklærere på alle nivå i utdanningssystemet. Omkring halvparten av kandidatene i matematikkdidaktikk fra Universitetet i Agder arbeider nå med lærerutdanning på universiteter og høgskoler. Den andre halvparten arbeider i grunnskolen, den videregående skolen eller i privat næringsliv. Studiet kvalifiserer for stilling som lektor i skolen. [-]
Les mer
Oslo 3 år 0 kr
På forespørsel
NIH sitt mål er å skape den gode læreren som inspirerer elevene, og gir dem et positivt møte med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen. [+]
Utdanningen integrerer det idrettsfaglige med både praktisk og teoretisk pedagogikk. I aktivitetslæren inngår lek, dans, idrett, friluftsliv, og selvvalgte idretter. De idrettslige basisfagene gir deg kunnskap om motorisk utvikling og læring, trenings- og bevegelseslære, og hvilken betydning idrett har i samfunnet. Du lærer å benytte denne kunnskapen til å vurdere elevers ulike forutsetninger for kroppsøving, utarbeide undervisningsopplegg og gjennomføre undervisning. I tillegg er det 12-14 uker praksis i grunn- og videregående skole. Basisår i idrettsvitenskap er første studieår. Programmet gir 180 studiepoeng og bachelorgrad. Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterstudier. Organisering og arbeidsformerI undervisningen er det lagt opp til veksling mellom teoretiske og praktiske arbeidsformer med fokus på hvordan en lærer kan arbeide. En viktig del foregår i praksisskoler under veiledning av øvingslærere. Du får dermed et stort ansvar, og det stilles høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Det stilles også krav til dine samarbeidsevner med andre studenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Muligheter i arbeidslivetVed fullført 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag kan du undervise i grunn- og videregående skole. [-]
Les mer
Bergen 4 år 0 kr
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel.   Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer
Halden 1 år 0 kr
På forespørsel
Årsstudium i kroppsøving og idrett er organisert som et sammenhengende studium over ett studieår. [+]
Målet for studiet er å kvalifisere deg for arbeid som lærer i kroppsøving i grunnskolen, gi deg faglig bakgrunn i trenerarbeid og for videre studier i idrett. Studiet kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen, som del av en bachelorgrad eller som del av en faglærerutdanning i kroppsøving. Du får også kompetanse til videre studier ved Norges Idrettshøgskole. Studiet kombinerer teoretiske basisfag og praktisk-metodisk virksomhet i idrett, lek og friluftsliv. Studentene bør derfor være i god fysisk form. Studentene bør også være svømmedyktige og tåle klorvann.   Du vil benytte varierte arbeidsformer i løpet av studieåret. Det gjelder ikke minst i praktisk virksomhet, der du får instruktør- og lederoppgaver. Undervisningen ved årsstudium i kroppsøving og idrett foregår bl.a. på Remmen (Halden) og i høyskolens idrettsmedisinske testlaboratorium på Kråkerøy (Fredrikstad). I tillegg er flere studieaktiviteter lagt til steder utenfor høgskolen.   Etter et fullført årsstudium i kroppsøving og idrett kan du ta videreutdanning innen idrett, arbeide i skolesektoren, i lag og organisasjoner eller i offentlig virksomhet.   Videre utdanning Annethvert år tilbyr høyskolen 30 studiepoeng påbygging i idrett. Studiet består av tre emneområder. Disse er ekstremsport, fysiologi-testing-prestasjon og trener- og instruktørrollen. Målet for studiet er å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innenfor idrett, trening og friluftsliv. Plan for neste oppstart er høsten 2009. Årsstudiet og påbyggingsenheten kan dessuten være grunnlag for å begynne på et masterstudium innen idrett, dersom disse inngår i en bachelorgrad.   [-]
Les mer
Kristiansand 3 år 0 kr
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen.   Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt og fått doktorgradsstipend.   Avhandlingene er ofte knyttet til større forskningsprosjekter ved fakultetet. Det er utviklet samarbeid med de andre nordiske og de baltiske landene gjennom den nordiske forskerskolen i matematikkdidaktikk. [-]
Les mer
Bergen 5 år 0 kr
På forespørsel
Framandspråkopplæringa står sentralt i den vidaregåande skolen. I ei internasjonalisert verd er evna til å kommunisere på andre språk stadig viktigare. [+]
  Framandspråkopplæringa står sentralt i den vidaregåande skolen. I ei internasjonalisert verd er evna til å kommunisere på andre språk stadig viktigare. God kommunikasjon er avhengig av språkleg kompetanse, men også av kunnskap om kulturelle skilnader og ulike samfunnstilhøve omkring i verda. I den norske skolen blir det lagt stor vekt på språkopplæringa. Engelskundervisninga startar alt i første klasse på barneskolen, og eit tredje framandspråk blir introdusert i vidaregåande skole. I media blir ofte «den gode språklæraren» etterlyst - læraren som både er fagleg dyktig og ein god pedagog som kan motivere elevane til læring. I dette programmet skal du studere to fag, slik at du skal ha grunnlag for undervisning i to fag, Du skal ta mastergrad i eitt av språkfaga engelsk, fransk eller tysk, og dette språket blir ditt fag 1 i lærarutdanninga. I tillegg skal du velje eit fag 2 som du skal studere i to semester. Språkfaga i programmet er sett saman av språkleg orienterte emne som legg vekt på praktisk og teoretisk kunnskap om språket, og litterære og kulturelle emne der du skal bli kjend med litteraturhistoria og sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i språkområdet du studerer.   Engelsk er eit verdsspråk som blir brukt i svært mange internasjonale samanhengar. Faget er obligatorisk på alle steg i norsk skole. Behovet for utdanning i faget på universitetsnivå er derfor stort. Engelskstudiet på lågare nivå gir ei grunnleggjande innføring i engelsk språk og engelskspråkleg litteratur og kultur. På mellomnivå og mastergradsnivå er det større valfridom når det gjeld emne for fordjuping og spesialisering i ein av dei tre studiedisiplinane engelsk språk, engelskspråkleg litteratur og engelskspråkleg kultur i eldre og nyare tid.   Tysk er eit sentralt språk i Europa og morsmålet til om lag 100 millionar menneske. Dei tyskspråklege landa speler ei viktig rolle innan europeisk kultur, samfunnsliv og politikk. Som følgje av auka europeisk samarbeid, er kunnskap om tysk og det tyskspråklege området svært nyttig. Studiet inneheld emne innan grammatikk, praktisk språkbruk, litteratur, kultur og omsetjing. Gjennom tyskstudiet trener du opp evna til å bruke moderne tysk skriftleg og munnleg. Du får også kjennskap til dei store språklege og kulturelle variasjonane som er eit særmerke for innbyggjarane i dei tyskspråklege områda i Europa.   Fransk er i verdsmålestokk morsmålet til omlag 80 millionar menneske, og rundt 50 millionar bruker fransk som andrespråk. Fransk er også arbeidsspråket i ei rekkje internasjonale organisasjonar. I Europarådet, for eksempel, er fransk og engelsk likestilte som hovudspråk. Gjennom franskstudiet trenar du opp evna til å forstå og bruke moderne fransk skriftleg og munnleg. Du får også kjennskap til fransk litteratur og kunnskap om Frankrike og om franskmenn sine tenkje- og levemåtar. Studiet inneheld emne innan grammatikk, praktisk språkbruk, litteratur, kultur og omsetjing. Det blir også gitt ei innføring i kultur og samfunnstilhøve i fransktalande land og område utanom Frankrike. Oppbygging Studiet er sett saman av mindre emne. Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. Emnet Innføring i pedagogikk medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, i tillegg til å førebu deg på sjølve lærarutdanninga. Etter førstesemesteret tar du to semester med fag 1, så to semester med fag 2. Deretter tar du eit semester med spesialisering i fag 1, før du tar til på masterstudiet i fag 1. Gjennom studiet skal du ta emne i pedagogikk og fagdidaktikk saman med fagstudia. I kvart semester vil det også bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i det tredje og femte semesteret blir det arrangert skolebesøk i ei veke. Praksis, pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjuande og åttande semesteret.   Her ser du eit eksempel på korleis studiet vil sjå ut viss du vel engelsk som fag 1 og tysk som fag 2.   1. semester:Ex.phil. (10 sp*)Språk og kommunikasjon (10 sp)Innføring i pedagogikk (10 sp)   2. semester:Emne i engelsk (30 sp)   3. semester:Emne i engelsk (25 sp)Fagdidaktikk (5 sp) Skolebesøk   4. semester: Emne i tysk (30 sp)   5. semester:Emne i tysk (20 sp)Fagdidaktikk (5 sp)Pedagogikk (5 sp)Skolebesøk   6. semesterSpesialiseringsemne i engelsk (25 sp)Fagdidaktikk (5 sp)   7. og 8. semesterMasteremne i engelsk (30 sp)Fagdidaktikk (15 sp)Pedagogikk (15 sp)Praksis (13 veker)   9. og 10. semester Mastergradsoppgåve (60 sp) *Studiepoeng (30 studiepoeng = eitt fulltids semester). Utveksling Det finst i dag mange alternativ om du vil ta litt av utdanninga i utlandet. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. For deg som vil ta lærarutdanning i et framandspråk, vil det vere ein stor fordel om du legg inn eit utanlandsopphald. Dersom du vel engelsk som eitt av faga i lektorutdanninga, vil du for eksempel få tilbod om eit 14 dagars studieopphald ved Det norske studiesenteret i York. Tek du tysk, vil du få eit opphald ved Det tysk-norske studiesenteret i Kiel, og vel du fransk, inngår eit sju vekers kurs i Frankrike. Ein vil også leggje til rette for utanlandsopphald i sjette semester (spesialiseringssemesteret).     [-]
Les mer
0 kr
Kroppsøving deltid retter seg mot alle lærere og førskolelærere som jobber med kroppsøving i skolen uten formell kompetanse. Studiet passer også for skolefysioterap... [+]
Kroppsøving deltid består av aktivitetslære (del 1) og treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn (del 2). Hver del går over ett år, er avsluttende, og gir 30 studiepoeng. Med kroppsøving deltid del 1 og del 2 får du samlet kompetanse tilsvarende 1. studieår - basisår i idrettsvitenskap. Kroppsøving deltid, del 1 (30 sp) – aktivitetslæreStudiet inneholder følgende emner: Ballskole, friluftsliv (nærmiljøaktiviteter), kunsten å være i bevegelse, innebandy/skøyter, fysisk aktivitet og funksjonshemming, fagdidaktikk, sansemotorikk, dans, salaktiviteter og svømming. Organisering og arbeidsformerI studiet legges det vekt på praktiske og teoretiske ferdigheter for å utvikle din kompetanse i tråd med reformenes intensjoner og planer. Studiet er praksisrelatert, så mellom og i løpet av samlingene vil du få krav om utarbeidelse av undervisningsopplegg, utprøving av opplegg, erfaringsutveksling og refleksjon, samt oppgaveskriving. Studiet er tilrettelagt med en tre dagers samling per måned, noe som gjør at du har mulighet til å jobbe og studere samtidig. Samlingene er lagt til torsdag kl. 15.00-21.00, fredag kl. 09.00-17.00 og lørdag kl. 09.00-15.00 Les mer om studiet i Studiehåndboka Kroppsøving deltid, del 2 (30 sp) - treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunnI trenings- og bevegelseslære inngår biomekanikk, anatomi, idrettsfysiologi og idrettspsykologi. Idrett og samfunn omfatter idrettshistorie, idrettssosiologi og idrettsfilosofi. Studiet vil gi forståelse av mennesket i bevegelse både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Organisering og arbeidsformerDu skal arbeide med basis i problemstillinger til de ulike fagområdene. Studiet vil være preget av variasjon i undervisnings- og arbeidsformer. Det betyr at du får en veksling mellom egenstudier, arbeid i grupper med og uten veiledning, fremlegging av resultat/arbeid på ulike måter (praktisk og teoretisk) og forelesninger. Studiet er tilrettelagt som del 1, med en tre dagers samling per måned, totalt 10 samlinger. Les mer om studiet i Studiehåndboka KompetanseStudiene vil gi deg som er lærer og førskolelærer formell kompetanse til å arbeide med kroppsøving i skolen. StudieavgiftStudieavgiften er på totalt kr 22.500,- for et studium på 1 år (to semestre), inklusive eksamensavgift og litteratur trykket på NIH. Semesteravgift og lærebøker kommer i tillegg. Du dekker selv reise til og fra samlingene og eventuelleboutgifter. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter for igangsetting av studiene. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år 0 kr
På forespørsel
Studiet inneholder emner i kalkulus, algebra, geometri, statistikk, differensiallikninger og modellering. [+]
Målet for årsstudiet er å gi studentene en solid innføring i matematikk. Studiet inneholder emner i kalkulus, algebra, geometri, statistikk, differensiallikninger og modellering.   Studiet gir faglig grunnlag for å undervise i matematikk i grunnskole og i videregående skole. I skolen er det stort behov for lærere med godt grunnlag i matematikk.   Studiet er identisk med første året i bachelorstudiet i matematikk og fysikk og første året i femårig integrert masterprogram i matematikkdidaktikk.   [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere. [+]
Høst   Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere.   Kroppsøving 1 kan tas som fordypning i førskolelærerutdanningen. Kroppsøving 1 er rettet mot kroppsøving i barnehage og barnetrinnet i grunnskolen.   Kroppsøving 2 er rettet mot kroppsøving på ungdomstrinnet i grunnskolen.   [-]
Les mer
Kristiansand 5 år 0 kr
På forespørsel
Matematikkdidaktikk er en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. [+]
Det femårige integrerte masterprogrammet i matematikkdidaktikk er en utdanning der du ikke går veien om bachelorgraden, og der praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en del av studiet. Det er et tilbud til studenter som ønsker en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. I andre studieår kan du velge et annet skolefag som gir deg undervisningskompetanse også i dette faget. I studiet behandles matematikk sett i sammenheng med undervisning, blant annet læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Matematikkens historiske utvikling har også en viktig plass i studiet. Studiet kvalifiserer for stilling som lektor i skolen.   Oppbygging:  1. studieår Kalkulus 1 (10 ) Algebra (10) Geometri (10 ) Kalkulus 2 (10) Statistikk 1 (10 ) Modellering og differensiallikninger 1 (10 )  2. studieår Et annet skolefag (60 )  3. studieår Praktisk-pedagogisk utdanning (60 )  4. studieår Lineær Algebra (10) Matematikk i utvikling (10) Forskningsmetoder (5) Moderne teknologi (5) Læring og undervisning av matematikk (10) Statistikk 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10)  5. Studieår: Algebra 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10) Arbeidsmetoder i matematikkundervisningen (10) Masteroppgave (30) Tallene i parentes angir antall studiepoeng   Før studentene begynner på studiet, må de legge fram politiattest Det er også innført skikkethetsvurdering. For noen er det krav om tuberkuloseundersøkelse. Behov for arbeidskraftDet er stort behov for godt kvalifiserte matematikklærere på alle nivåer i utdanningssystemet. Omkring halvparten av kandidatene i matematikkdidaktikk fra Universitetet i Agder arbeider nå med lærerutdanning på universiteter og høgskoler. Den andre halvparten arbeider i grunnskolen, den videregående skolen eller i privat næringsliv.   [-]
Les mer
Oslo 3 år 0 kr
På forespørsel
Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. [+]
Innledning Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap.   Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studiet bygger på første år bachelor. Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet.   Pedagogikk, fagdidaktikk og skolepraksis må gjennomføres i samme studieår.  Mål for utdanning Studentene skal etter endt utdanning: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, læring og oppdragelse. Kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette opplæring i samsvar med målene i grunnutdanningen. Vise evne til personlig utvikling og yrkesetisk holdning. Ha evne til refleksjon og interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen. Forstå sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet. Ha faglige forutsetninger for opptak til et masterstudium ved NIH.   Organisering og arbeidsformer I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere.   Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.   Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.  [-]
Les mer
Bergen 4 år 0 kr
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.     Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende. [+]
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende.   I studiene inngår laboratorie- og feltarbeid. Studiene kan tas som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller som selvstendige studium. Når studiene tas i tredje studieår, inngår det praksis i skolen. Studiene gir grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskole og også i videregående skole, hvis man tar begge .   Innhold - Naturfag 2: Biologi 2: Planters og dyrs systematikk og morfologi, økologi, cellebiologi, evolusjon, genetikk og geologi (10) Kjemi 2: Kjemi i dagliglivet, mineraler og bergarter, miljø og miljøforurensing (10) Fysikk 2: Verdensrommet og forskerspiren, himmelmekanikk, optikk, observasjon og stråling (10) Tallene i parantes angir studiepoeng. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
På forespørsel
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende. [+]
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende.     I studiene inngår laboratorie- og feltarbeid. Studiene kan tas som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller som selvstendige studium. Når studiene tas i tredje studieår, inngår det praksis i skolen. Studiene gir grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskole og også i videregående skole, hvis man tar begge.     Innhold - Naturfag 1: Biologi 1: Biologisk mangfold, anatomi, fysiologi og geofag (10) Kjemi 1: Uorganisk-, organisk- og biokjemi med eksempler på kjemi i dagliglivet (10) Fysikk 1: Fenomener og stoffer, teknologi og design (10) Tallene i parantes angir studiepoeng.   [-]
Les mer
Halden 1 år 0 kr
På forespørsel
Skolerettet årsstudium i naturfag gir primært kompetanse for lærere og allmennlærerstudenter som ønsker å undervise i naturfag i grunnskolen. Studiet kan også inng... [+]
Studiet henter sine kunnskaper og metoder fra basisfagene biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi. Både innhold og arbeidsmetoder skal forankres i grunnskolens naturfag.   Studiet består av seks emner som hver har et omfang på 10 studiepoeng, og som er organisert i følgende rekkefølge gjennom studieåret: Mangfold i naturen, teknologi, stoffer, verdensrommet, kropp og helse, fenomener og aktiviteter.   Undervisningen består av forelesninger, klassesamtaler, ekskursjoner, laboratorieøvelser, organisert gruppearbeid og prosjektarbeid. [-]
Les mer