Universitet: Bachelorprogram i fysikk

Fysikk er eit grunnleggjande fag som tek for seg heile naturen, frå det indre i atomkjernane til dei fjernaste galaksane. Fysikk er også fundamentet for andre naturvitskapar og for all moderne teknologi. Programmet gjer greie for det teoretiske grunnlaget for fysikken, og elles eksperimentelle metodar og naturvitskapeleg og teknologisk bruk av fysikk.

Det blir lagt vekt på analytisk tenking, teoretisk og praktisk problemløysing, trening i skriftleg og munnleg presentasjon av ulike problemstillingar og formidling av løysingane til andre. Studiet vil gi deg kvalifikasjonar som er etterspurde i heile samfunnet.

Bachelorprogrammet i fysikk skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne, medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng med spesialisering (1 ½ års studium) innanfor fysikk eller ein godkjend fagkombinasjon. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.

Primærfaget i bachelorprogrammet er fysikk, og studiet passar for deg som har allmenn interesse for fysikk og tilgrensande fag. Sidan informasjonsteknologi blir mykje brukt i slike fag vil vi blant anna rå deg til å ta informatikk som støttefag i bachelorstudiet.

Dei første to semestra blir brukte til å skaffe deg naudsynt kunnskap i matematikk. Det tredje, fjerde og femte semesteret brukar vi mest tid på fysikk, med kurs som totalt sett gir eit overblikk over klassisk og moderne fysikk. I det tredje semesteret tek du eit kurs som omhandlar fleire av dei eksotiske og spennande områda i moderne fysikk som du lærte om i 2FY og 3FY. Så tek du kurs i mekanikk, elektrisitetslære, optikk, varmelære, kvantefysikk og annan moderne fysikk. I det sjette semesteret kan du velje emne som passar for det masterstudiet du ønskjer å halde fram med, eller du kan reise ut i verda for å studere eit semester. Du har også moglegheit til å ta emne om dei øvre delane av atmosfæren og lære om fjernmåling og spektroskopi ved universitetsstudia på Svalbard (UNIS).

Undervisningsformene i fysikk er varierte: forelesingar, laboratoriearbeid, rekneverkstad, kollokvieseminar og prosjektoppgåver. Du står fritt når det gjeld val av andre emne, men for å skaffe deg ein heilskapleg fagkrins, vil vi rå deg til å ta emne innan matematikk, fysikk, geofysikk eller informatikk. Ta kontakt med studierettleiaren for å få nærare informasjon om gode fagsamansetjingar.

Bachelorprogrammet i fysikk vil da sjå slik ut:

6. Semester
Val/utveksling

5. Semester
Kvantefysikk, eller signal- og systemanalyse
Laboratoriekurs med prosjektoppgåve
Val

4. Semester
Elektromagnetisme og optikk
Mekanikk II og termodynamikk
Grunnleggjande måleteknikk

3. Semester
Mekanikk I
Perspektiv i fysikk
Funksjonar av fleire variable

2. Semester
Grunnkurs i matematikk II
Lineær algebra
Differensiallikningar I

1. Semester
Ex.phil.
Grunnkurs i matematikk I
Matematikk og naturvitskap

I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, grunnkurs i matematikk I (MAT 111) , og matematikk og naturvitskap (MNF 140). Du som har teke eitt eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du skal ta ved semesterstart.

Fysikarar er svært etterspurde både i industrien, i forskinga, i skoleverket og i forvaltinga. Kandidatar med solide basiskunnskapar i matematikk og fysikk er mangelvare på arbeidsmarknaden i Noreg.

Forskarane i fagmiljøet har vore særskilt opptekne av grunnforsking med ei genuint nysgjerrig haldning som drivkraft i fag som er heilt sentrale for den forståinga vi har av naturen. Desse faga dannar elles grunnlaget for den teknologien vi kjem til å nytte i framtida, og slik er dei ein viktig faktor i verdiskapinga i samfunnet.

Ein bachelorgrad i fysikk dannar grunnlaget for masterstudium i

o eksperimentell fysikk

o teoretisk fysikk

o modellering

o teknologi

Forskingsoppgåva i masterstudiet i fysikk kan du velje innan følgjande fagområde:

o hydroakustikk

o målevitskap og instrumentering

o kjernefysikk

o mikroelektronikk

o optikk og atomfysikk

o partikkelfysikk

o romfysikk

o teoretisk fysikk og energifysikk