Universitet: Bachelorprogram i geografi

Geografifaget er tverrfagleg og dreier seg om verdsbiletet - om mangfald, variasjon og samspel i naturgjevne og menneskeskapte lokale og globale prosessar på jordoverflata. Faget er kjenneteikna ved store kontaktflater mot andre fagdisiplinar innan både samfunnsvitskap og naturvitskap. Studiet tilbyr innføring og spesialisering innanfor tre tradisjonar:

• Naturgeografi, som tek utgangspunkt i naturlandskapet, og søkjer gjennom ulike metodar å forklara korleis ulike prosessar har forma og formar landskapet.
• Samfunnsgeografi, som støttar seg til samfunnsvitskaplege teoriar og metodar, er oppteken av å forstå og forklare korleis menneskeskapte forhold vert uttrykt i f.eks. den måten vi buset oss på, samstundes som stad og rom legg premissane for økonomisk, sosial og kulturell utvikling.
• Miljø-, ressurs- og utviklingsgeografi, ligg i kontaktfeltet mellom naturgeografi og samfunnsgeografi. Denne tradisjonen studerer samspelet mellom natur, menneske og samfunn både lokalt og globalt.
  

Gjennom forsking og undervisning tek vi sikte på å ta hand om desse tre fagtradisjonane gjennom tre satsingsområde: klima-, landskaps- og miljøendringar, stad- og næringsutvikling, og miljø og utvikling. Forsking og undervisning i desse områda kan ha ulike nivå, frå det lokale til det globale.

Feltstudium er ein sentral metodisk del av faget. Feltkurs og ekskursjonar blir derfor ein viktig del av undervisninga, og er obligatoriske. Særskilde geografiske metodar omfattar dessutan kartografi, GIS (geografiske informasjonssystem) og fjernanalyse (satellittmåling). Frå det første semesteret får du prøvd deg som forskar gjennom metodeøvingar, feltkurs og skriving av feltkursrapport i samarbeid med andre studentar.

Det er mogleg å gjennomføre ein grad basert på «reine» naturgeografiske eller samfunnsgeografiske emne, men Institutt for geografi anbefaler at du tek emne frå begge fagfelta. For å oppnå undervisningskompetanse i geografi må du ha ein kombinasjon av emne frå begge fagfelta.

Bachelorprogrammet i geografi skal innehalde minimum 20 og maksimum 30 studiepoeng med innføringsemne, medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng
(1½ års studium) med spesialisering innanfor geografi. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.

Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium. Vi rår deg derfor til å studere emna introduksjon til geografi (GEO100) og samfunnsvitskaplege tenkjemåtar (SV100) i tillegg til ex.phil.

Du må sørgje for å få 90 studiepoeng med emne frå geografi (rekkjefølgja avgjer du sjølv). Til å begynne med tek du allmenne basisemne, og seinare byggjer du på med fordjupingsemne.

I løpet av programmet kan du velje mellom emne innan naturgeografi, miljø-, ressurs- og utviklingsgeografi eller samfunnsgeografi som tek for seg:

• Landformdannande prosessar
• Klima, havlære og vegetasjon
• Økonomisk globalisering, ny romleg arbeidsdeling, migrasjon og stad
• Ressursforvalting og utvikling i Den tredje verda
• Geografiske informasjonssystem
• Ressursforvalting og miljø i endring
• Regionar og regionalisering
• Kulturlandskapsgeografi

Sidan geografi har tre ulike studieretningar, vil emna du vel å fordjupe deg i utgjere den faglege spesialiseringa di. Dei siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er i utgangspunktet frie studium, der du for eksempel kan ta inn språkemne, jus, studium frå utanlandske universitet eller andre samfunnsvitskaplege fag. Mange dreg også til UNIS (Universitetsstudia på Svalbard) for å studere arktisk geologi, glasiologi og klima. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så sant desse emna ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di.

Bachelorprogrammet i geografi vil da sjå slik ut:

sp = studiepoeng

Bachelorprogrammet i geografi kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i geografi. Vi tilbyr eit masterstudium innanfor dei tre studieretningane naturgeografi, samfunnsgeografi, og miljø-, ressurs- og utviklingsgeografi. Masterprogrammet skal styrkje metodisk kompetanse og evna til å utforme, drøfte og analysere geografiske problemstillingar.

Det blir lagt stor vekt på eigeninnsats i form av skriftlege arbeid, oppgåveløysing og aktiv deltaking i undervisninga, blant anna gjennom arbeidet med analyse- og metodeoppgåver og feltarbeid i inn- og utland. Arbeidet skjer under tett oppfølging frå rettleiarar. Det er også mogleg å ta doktorgrad i dei ulike studieretningane.