Universitet: Masterprogram i kunsthistorie

Universitet i Bergen

Form

Klasserom

Varighet

2 år

Deltid

Nei

Heltid

Nivå

Universitet

Send meg gratis info

Les mer om Universitet i Bergen

Se flere kurs fra Universitet i Bergen (171 kurs)

Se 28 kurs i Historie

Dette kurset har ikke oppført noen dato for studiestart. Bruk skjemaet under for å kontakte leverandør for nærmere informasjon.

Oppbygging av studiet

Studiet er sett saman av obligatoriske og valfrie emne. Dei obligatoriske emna er KUN350 Masteroppgåve og KUN311 Prosjektførebuing. Dei valfrie emna er KUN301 Kunsthistorisk vitskapshistorie, KUN302 Kunsthistoriske tolkingsstrategiar, KUN321 Seminarinnlegg og KUN322 Områdestudium med ekskursjon. Merk likevel at alle masterstudentar i kunsthistorie må velje minst eitt av seksjonen sine eigne teorikurs på masternivå (KUN301 og KUN302). Førehandsgodkjende mastergradsemne ved dei norske institutta i Athen og Roma kan inngå i studiet.
Andre valfrie emne kan godkjennast etter søknad. Eit masterprogram i kunsthistorie kan sjå slik ut:

1. sKUN311 - Prosjektførebuing
Valfritt emne:
KUN301 - Kunsthistorisk vitskapshistorie
eller andre godkjende emne15 sp

15 sp2. sValfrie emne:
KUN302 - Kunsthistoriske tolkingsstrategiar
og/eller
KUN321 - Seminarinnlegg og/eller
KUN322 - Områdestudium med ekskursjon
og/eller andre godkjende emne

15 sp

15 sp3. og 4. sKUN350 - Masteroppgåve60 sp

s=semester sp=studiepoeng

Masteroppgåve

Masteroppgåva skal skrivast innanfor eit sjølvvalt emne i kunsthistorie og vere godkjend av rettleiaren. Arbeidet med masteroppgåva er ein rettleidd prosess som går over fleire semester.

Metode

I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid meining. Eigne kurs i kunsthistorisk vitskapshistorie (KUN301) og kunsthistoriske tolkingsstrategiar (KUN302) inngår i studiet.

Yrkesvegar

Masterprogrammet i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking, undervisning i skoleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst- og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.

Opptaksgrunnlag

Studiet byggjer på fullført bachelorgrad eller tilsvarande utdanning teken i Noreg eller utlandet. Bachelorstudiet må omfatte ei spesialisering i kunsthistorie på minst 90 studiepoeng. Du kan søkje instituttet om å få godkjent inntil 30 av desse studiepoenga frå nærliggjande fagområde eller frå fag som støttar opp om kjeldestudiet i kunsthistorie. Dersom du har studert ved ein lærestad som har krav om minimum 80 studiepoeng spesialisering/fordjuping, kan dette etter fagleg vurdering bli akseptert som opptaksgrunnlag.

Forkunnskaper

Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget.