IT-kurs
IT kompetanse
Du har valgt: Hordaland
Nullstill
Filter
Ferdig

-

15 treff ( i Hordaland ) i IT kompetanse

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Bedriftsintern Stavanger Kristiansund Og 6 andre steder
Dataopplæring for dine medarbeidere med kort formell utdanning. Kurset finansieres av staten. Kompetansehuset Neo søker midler og arrangerer kurset. [+]
Kompetansepluss (tidligere BKA-kurs)   Kompetansepluss styrker grunnleggende ferdigheter i norsk, data, skriving og lesing På kurs i Kompetansepluss kan dine medarbeidere styrke sine ferdigheter i muntlig norsk, skriftlig norsk, det å lese og forstå informasjon på norsk, samt matematikk og grunnleggende dataferdigheter. Du kan velge kurs i lesing og skriving i kombinasjon med data, norskopplæring i kombinasjon med data, eller ren norskopplæring eller ren dataopplæring. Mulighetene er mange.   Praktisk informasjon  Kurset foregår på arbeidsplassen med ca. 8 personer i hver gruppe. Tidspunkt og ukedag(er) for kurset tilpasses bedriftens ønsker. Kursets lengde kan variere fra 50 timer til 200 timer, det kommer an på medarbeidernes motivasjon og hvor mye de trenger å lære. Lærerne på kurset er erfarne og engasjerte pedagoger og lærere.    Positive endringer for bedriften Kompetansepluss-kurs bidrar ofte til positive endringer i virksomheten. De fleste som har gjennomført kurs rapporterer at det nå er bedre kommunikasjon og samarbeid, og bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver. Noen virksomheter opplever at HMS-rutinene følges bedre opp enn før, og at bedre kommunikasjon fører til økt trivsel, og dermed lavere sykefravær.   Ingen kostnader for din bedrift Kursene finansieres av Staten, gjennom Statens senter for kompetansepolitikk (VOX). Ordningen er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk og skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Tanken er at dersom den enkelte mestrer grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, muntlige ferdigheter, data og hverdagsmatematikk, blir ikke veien så lang for å skaffe seg ny jobb dersom jobben de har faller bort. Kompetansehuset Neo skriver søknad på vegne av din virksomhet og står ansvarlig for midlene overfor VOX. Hovedutlysning er september hvert år, med søknadsfrist i november.   Kursene handler om det deltakerne trenger i hverdagen Kursene er lagt opp til å være nyttige for akkurat deres virksomhet, og vi legger derfor mye arbeid i å tilpasse kursene. Vi lager en yrkesprofil som viser hva deres medarbeidere trenger å kunne av lesing, skriving, data, muntlige ferdigheter og hverdagsmatematikk på jobben. Vi søker å legge opp kursene så nær virkeligheten som mulig, derfor bruker vi skriv, skjemaer, personalhåndbok og realistiske situasjoner i undervisningen. Datakurs kan handle om å sende epost med vedlegg, bli enda bedre på excel, skrive i Word, beherske håndholdte terminaler med mer. Kurs i muntlige ferdigheter kan for eksempel handle om det å gi en beskjed, det å sjekke at man har forstått en beskjed, å kunne fortelle hva som har skjedd dersom det har vært en nestenulykke, det å kunne snakke med kunder om produkter med mer. Kurs i lesing og skriving kan handle om å forstå personalhåndboken, kunne lese skriv fra virksomheten, det å kunne skrive en nestenulykke-rapport, det å kunne skrive en beskjed med mer. Kurs i hverdagsmatematikk kan handle om å beregne tid, volum, avstander, gjøre overslag med penger, enkel prosentregning, det å måle riktig, med mer.   Hvorfor velge Kompetansehuset Neo som leverandør? Du får en oversikt over nivået til alle deltakerne når de starter kurset, og det lages også en slik oversikt når kurset er ferdig.  Du får se kjøreplanen som angir når de lærer hva på kurset. Der står det når de lærer de ulike momentene i yrkesprofilen - som det å kunne samtale med kunder, det å kunne gi og ta imot enkle beskjeder, eller andre momenter i yrkesprofilen. Det betyr at dere som kunde vet når dere kan forvente hva av de som går på kurs. Vi fører oppmøtet på en nettløsning der du kan logge dere på og følge oppmøtet på alle deres kurs. Vi har en pedagogisk leder som besøker alle kurs og sikrer kvaliteten på kursene. Alle som har fullført kursene får selvsagt kursbevis.     [-]
Les mer
Nettstudier Hele landet 1 semester 4 980 kr
På forespørsel
Utviklingsprosesser. Modellering. UML. Verktøy. Objektorientert analyse Objektorientert design. Bruk av arkitektoniske stiler og design mønstre. Implementasjon og test. [+]
Studieår: 2013-2014   Gjennomføring: Høst Antall studiepoeng: 5.0 Forutsetninger: Erfaring fra et objektorientert programmeringsspråk, kjennskap til prosjektarbeid Innleveringer: Innleverte øvinger. Det blir gitt 10 øvinger, 8 må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Personlig veileder: ja Vurderingsform: 4 timer skriftlig eksamen. Ansvarlig: Tore Berg Hansen Eksamensdato: 12.12.13         Læremål: Forventet læringsutbytte:Etter å ha gjennomført emnet Objektorientert systemutvikling skal studenten ha følgende samlete læringsutbytte: KUNNSKAPER:Kandidaten:- kan definere, gjenkjenne og forklare de grunnleggende konsepter for utvikling av store programvaresystemer basert på det objektorienterte paradigme- argumentere for betydningen av å følge en prosessmodell- argumentere for fordelene med smidige prosesser- argumentere for modellbasert utvikling- beskrive modellene som brukes i objektorientert systemutvikling og hvordan de henger sammen- forklare begrepene arkitektoniske stiler og designmønstre FERDIGHETER:Kandidaten:- kan demonstrere den systematiske gangen fra krav, via arkitektonisk og detaljert design, til ferdig kodet og implementert system GENERELL KOMPETANSE:Kandidaten:- er klar over at utvikling av store programvaresystemer er ingeniørarbeid- er seg bevisst at utvikling av komplekse programvaresystemer krever koordinert innsats av et velfungerende team som følger en definert, smidig prosess- er opptatt av tett kontakt med alle interessenter for å oppnå et godt resultat Innhold:Utviklingsprosesser. Modellering. UML. Verktøy. Objektorientert analyse Objektorientert design. Bruk av arkitektoniske stiler og design mønstre. Implementasjon og test.Les mer om faget her Påmeldingsfrist: 25.08.13 / 25.01.14         Dette faget går: Høst 2013    Fag Objektorientert systemutvikling 4980,-         Semesteravgift og eksamenskostnader kommer i tillegg.    [-]
Les mer
Oslo 5 dager 27 500 kr
11 Sep
20 Nov
For å slå en hacker, må du tenke som en hacker! Dette er forutsetningen for flaggskip-sertifiseringen, Certified Ethical Hacker (CEH), som lærer deg verktøy og tekni... [+]
For å slå en hacker, må du tenke som en hacker! Dette er forutsetningen for flaggskip-sertifiseringen, Certified Ethical Hacker (CEH), som lærer deg verktøy og teknikker fra verdens mest beryktede undergrunnshackere. Opplev helt nye v9 av EC-Council’s Ethical Hacker kurs. Alt av kursinnhold har blitt oppdatert etter hvilke metoder og verktøy hackere bruker i dag- Kurset er direkte rettet mot EC-Council Certified Ethical Hacker eksamen 312-50 (men OBS - eksamen er IKKE inkludert i prisen) Referanse I have really enjoyed attending this course, and would recommend it to anyone! Great experience! - deltager på Ethical Hacker kurset 17.mars 2014  [-]
Les mer
Nettstudier Hele landet 1 semester 4 980 kr
På forespørsel
Datamaskinarkitektur: De viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), kontroll... [+]
  Studieår: 2013-2014   Gjennomføring: Vår Antall studiepoeng: 5.0 Forutsetninger: Ingen Innleveringer: For å kunne gå opp til eksamen må 8 utvalgte øvingsoppgaver være godkjente. Det settes krav til at studenten har tilgang til en PC som kan brukes til praktiske maskinvare- og programvareendringer for å trene på feildiagnostisering og feilretting. Maskinen kan gjerne være en eldre og utdatert maskin, men den må virke. Personlig veileder: ja Vurderingsform: Skriftlig eksamen, individuell, 3 timer. Ansvarlig: Geir Ove Rosvold Eksamensdato: 20.12.13 / 23.05.14         Læremål: KUNNSKAPER:Kandidaten:- har innsikt i datamaskinens virkemåte både fra et teoretisk og praktisk ståsted- kjenner godt til de enkelte komponenter i datamaskinen og hvordan de virker sammen- kjenner til de grunnleggende matematikk- og informatikktema (tallsystemer, datarepresentasjon, lokalitet) som er relevante for emnets tekniske hovedtemaer FERDIGHETER:Kandidaten:- kan gjøre nytte av sine teoretiske kunnskaper inne emnets tema i relevant praktisk problemløsing- kan optimalisere, oppgradere og holde ved like en datamaskin, samt diagnostisere, feilsøke og reparere en datamaskin ved de vanligste feilsituasjoner GENERELL KOMPETANSE:Kandidaten:- har kompetanse til selvstendig både å formidle og å ta i bruk sine kunnskaper og ferdigheter innen emnets tema- kan i en praktisk driftssituasjon, forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene Innhold:Datamaskinarkitektur: De viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), kontrollere og io-utstyr, avbruddsmekanismen, DMA, brikkesett og moderne systemarkitektur, ulike maskinklasser. Prosessorarkitektur: Pipeline, superskalaritet, dynamisk utføring, mikrooperasjoner, kontrollenheten, hardkoding kontra mikroprogrammering, RISC og CISC. Teori-tema: Tallsystemer. Datarepresentasjon og -aritmetikk. Buss- og lagerhierarki. Cache og lokalitet. Høynivåspråk kontra assembly. Praktisk driftsarbeid: Kabinett, hovedkort, ulike prosessorer, buss, RAM, cache, BIOS. Lyd-, nettverks-og skjermkort. Sekundærminne (Harddisk, CD-ROM, DVD, tape og andre typer). Avbruddsmekanismen, I/O, DMA og busmastering. Å oppdage og rette feil. Boot-prosessen. Formatering, partisjonering.Les mer om faget her [-]
Les mer
Bergen 2 år
På forespørsel
Ferdige kandidatar skal ha fått solid, vitskapleg fundert kunnskap om og kompetanse i informatikk. [+]
Ferdige kandidatar skal ha fått solid, vitskapleg fundert kunnskap om og kompetanse i informatikk. Du skal ha fått ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Du vil ha utvikla spisskompetanse innan eitt fagområde samt god oversikt over andre fagområde. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i informatikk omfattar: 1) Eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) med eit omfang på 60 studiepoeng. I nokre av studieretningane kan ein også velje korte oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng, spesialpensumet blir da auka med 30 studiepoeng. 2) Emne/spesialpensum på 60 studiepoeng (90 studiepoeng ved kort oppgåve) som er utarbeidd i samråd med rettleiaren Eit masterprogram med start om hausten ser slik ut:1. sINF234 AlgoritmarValemne/obligatoriske emne10 sp20 sp2. sValemne/obligatoriske emneMasteroppgåve20 sp10 sp3. sValemne/obligatorisk emneMasteroppgåve10 sp20 sp4. sMasteroppgåve 30 sp s= semester sp= studiepoeng MasteroppgåveI samråd med rettleiaren din skal du velje tema for ei masteroppgåve tilsvarande 60 studiepoeng. Saman skal de utarbeide ei prosjektskisse som inneheld viktige milepålar for arbeidet med oppgåva. Yrkesvegar IKT-teknologi blir i stadig aukande grad ein basisteknologi i all næringsverksemd og forvalting, og våre kandidatar er svært etterspurde til vedlikehald og utvikling av IT-system. Mange får seg også jobb innan IT-industrien eller innan forsking og høgare utdanning.     Opptaksgrunnlag   Bachelorgrad frå Institutt for informatikk eller annan utdanning på bachelornivå med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk (merk at Bachelor i informatikk har eigne krav til matematikk- og informatikkinnhald). Talet på studieplassar er avgrensa, og opptaket blir regulert på basis av karakterar. [-]
Les mer
Voss 1 år 72 000 kr
På forespørsel
Er du spesielt interessert i datamaskinar, programvare og internett? [+]
Har du lyst på meir kunnskap, inspirasjon og ferdigheitar? Utvikle gode og kreative websider, grafikk, 3D og mye anna?    Eit år på data- og internettlinja er nyttig for deg som planlegg ei yrkeskarriere innan data. Det er også nyttig for deg som vil bruke datamaskinen som ei fritidssyssel. Data- og internettlinja gir deg nemleg tid til spesialisering, samtidig som vi går i breidda. Gjennom året blir du kjend med ulike standardprogramvarer, LAN, maskinvare, operativsystem, språk og metodar. Alt som trengst for å utvikle web-sider, spel og liknande. Elevane brukar sine eigne datamaskinar. Data- og internettlinja Data- og internettlinja er eit allsidig og kreativt tilbod med grunnleggjande opplæring in-nan data, programvare og utvikling av gode websider. Her lærer du mellom anna om digi-talbildebehandling, lyd, videoredigering, flash, animering, html, PHP.  Du vil også jobbe ein del med programmering og 3D teikning, samt sjølvvalde tema og fordjupingar. Vi brukar dei mest vanlege verktøy for data i privat - og arbeidsliv.  Klasserommet er samla i eit felles 100Mb-nettverk. Skulen har breiband og klasserommet vårt er utstyr med videokanon, scanner, digital kamera/video, skrivarar med meir.  Elevane tar med seg sin eigen datamaskin og bruker den i studia. Mange bygger om på eigen datamaskin når dei kjem til skulen.     Målet er at du etter eit år på Voss FHS skal ha testa ut nye og kreative måtar å bruke datamaskinen på. Slik får du eit godt grunnlag for å bruke verktøya/programma vidare i utdanning, jobb eller fritid.     UndervisningaNokon er sterke på det grafiske, nokre på koding og andre på innhald. Moderne webut-vikling er difor ofte basert på at ein jobbar i team. Det skal vi også gjere. Slik lærer vi best – og får det kjekt saman.    Ulike kunnskapsnivåHovedutfordinga vår er at elevane er på svært ulike kunnskapsnivå. Difor er behovet ulikt frå tema til tema, frå elev til elev. Noen kan mykje frå før mens andre er nybegynnarar. Dei som kan mykje om eit tema ønsker gjerne å utvikle denne kunnskapen, kan hende med meir fokus på det faglege. Vi gjer alt vi kan for å følgje opp dei individuelle behova på best mulig måte.   InndelingOmlag halvparten av undervisninga er felles for heile klassa. Her går vi gjennom tema som er nye for alle. Omlag ein fjerdedel av tida brukast på tema du kanskje mestrar frå før. Da kan du i tilfelle velje å bruke denne tida på eigne prosjekt. Den siste fjerdedelen er sett av til eigne eller felles prosjekt innafor tema de finn mest interessant. Samarbeid med Film- og fotolinja eller Musikklinja er også mogeleg her. På same måte som på dei andre linjene, kan elevane bruke lokala og utstyret så mykje dei vil på fritida.   TemaFør jul vil vi ha ein klar struktur. Etter jul kjem tema som kan stå meir aleine. I starten set vi oss inn i html, bildebehandlingsprogram og teikneprogram. Neste steg er mellom anna Dreamweaver, PHP, Flash og animeringer. Vi brukar grunnleggjande programmering i Visual Basic eller Flash og greie program for å teikne i 3D. Dessutan er vi innom tema som Windows, Linuxs, OSX, nettverk / LAN, kontor-programmer, modding av spel, re-digering av musikk, lyd og video samt bygging av maskinar. I og med at spelindustrien har blitt større enn filmindustrien i omsetning, vil vi dessutan jobbe ein del med gaming og modifisering av spel. Er dette ting du allerede kan mykje om, får du god tid til å jobbe deg vidare inn i dei ulike tema.    BigBenStudieturDet har blitt ein tradisjon at klassen reiser til utlandet, for eksempel London, for å sjå på datamaskinen som kreativt verktøy.  [-]
Les mer
Bergen 3 år
På forespørsel
I dag blir nesten all tekst, bilete og talmateriale vist fram i digital form. Dette har revolusjonert måten vi lagrar, tilverkar og sender data på. [+]
På Bachelorstudiet i informatikk lærer du korleis ei datamaskin fungerer og på kva måte du kan nytte datamaskina til å løyse ulike problem. I dag blir nesten all tekst, bilete og talmateriale vist fram i digital form. Dette har revolusjonert måten vi lagrar, tilverkar og sender data på. Datamaskina har gjort det mogleg å handtere enorme datamengder. Harddisken på PC-en din inneheld like mykje informasjon som eit vanleg bibliotek, og maskina kan finne att tekst på nokre få millisekund. Internett gir deg tilgang til data på millionar av datamaskiner rundt om i verda, og søkjemotorar hjelper deg å finne det du er ute etter. På kort tid har alle moderne samfunn blitt avhengige av at informasjonsteknologien fungerer. Oppgåver som før blei løyste manuelt eller som ikkje lét seg løyse, blir no overlatne til datamaskiner. Bachelorstudiet i informatikk ved Universitetet i Bergen gir deg ein moderne kompetanse som kvalifiserer deg til å møte slike utfordringar i arbeidslivet. Studiet gir elles eit solid grunnlag for vidare studium mot ein mastergrad i informatikk. Få fagområde er så sterkt prega av rivande utvikling og raske omveltingar som informasjonsteknologien. For alltid å kunne tilpasse seg nyvinningar i faget trengst det ikkje berre kjennskap til teknisk utstyr og metodar som er i bruk i dag, det trengst også ei grunnleggjande forståing av prinsippa for korleis teknologien fungerer. Derfor er informatikkstudiet ved Universitetet i Bergen sett saman av både teoretiske emne, med rikt innslag av matematikk, og praktisk retta emne med øvingar på moderne datautstyr. På den måten skal studiet gi deg god teknisk innsikt, men også utvikle forståing og kreativitet. Oppbygging Bachelorprogrammet i informatikk inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne og 90 studiepoeng med spesialisering. Dei siste 60 studiepoenga kan du velje frå andre fag, men du må ha til saman minst 30 studiepoeng matematikk.   Gjennom heile studiet vil du møte ein kombinasjon av teoretiske og meir praktiske emne. Du får djuptgåande kunnskapar i det å lage dataprogram og vurdere ulike eigenskapar ved dei. Studiet gir også innsikt i prinsippa for oppbygging av datamaskinar og digital representasjon av data. Matematikk er eit sentralt hjelpemiddel for alle som arbeider med informatikk, og derfor er dette det viktigaste støttefaget i utdanninga.   Det første året får du både innføring i programmering og grunnleggjande kunnskapar i matematikk. Dette er kunnskapar som er nødvendige for vidare studium. I det første semesteret tek du også ex.phil.   I løpet av det andre året er det viktig å lære seg praktisk bruk av programmeringskunnskapane som du har tileigna deg, og å få innsikt i korleis sentrale verktøy i informasjonsteknologien fungerer. Matematikk er også ein viktig del av det andre studieåret.   I det tredje året har du stor fridom i val av emne, og du kan starte på ei fagleg spesialisering med sikte på mastergrad.   Studiet er bygt opp slik at valfridomen aukar utover i studiet. Dette gir høve til større breidde i utdanninga, eller du kan starte oppbygginga av ei framtidig spesialisering i masterstudiet. Det er mogleg å velje blant mange ulike informatikkemne eller blant det breie spekteret av fag som finst ved universitetet elles. Mange vil for eksempel velje meir matematikk for å førebu seg til eit masterstudium.   Undervisningsformene er varierte. Pensum blir til vanleg først presentert i forelesingar, deretter arbeider studentane vidare med stoffet i mindre grupper som blir leia av vidarekomne studentar. På dei neste emna må du levere inn programmeringsoppgåver og skriftleg arbeid av meir teoretisk art. Gjennom heile studiet vil det bli gitt personleg oppfølging og tilbakemelding på det sjølvstendige arbeidet.   Bachelorprogrammet i informatikk vil da sjå slik ut:   6. SemesterVal/ informatikk Val Datanett/ Systemkonstruksjon   5. Semester Val/utveksling   4. Semester Val Datamaskinar og operativsystem Systemkonstruksjon/ Datanett   3. Semester Val/matematikkProgrammeringsparadigme Algoritmar og datastrukturar   2. Semester Val/matematikk Diskrete strukturar Vidaregåande programmering   1. Semester Ex.phil. Innføring i matematikk Innføring i programmering Førstesemesterstudiet Det første semesteret i studiet tek ein tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk, og ei innføring i programmering. Du som har teke eit eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du skal ta ved semesterstart. Utveksling Ønskjer du å ta delar av studiet i utlandet, bør dette bli gjort i løpet av det tredje året. Vi har i dag avtalar med University of Bologna (Italia), Università degli studi di Roma III (Italia), Makerere University (Uganda), Universitetet i Uppsala (Sverige), Charles University, Praha - (Tsjekkia), Syddansk universitet (Danmark) og University of Newcastle (Australia). Universitetet i Bergen har dessutan mange andre utvekslingsavtalar. Yrkesvegar Arbeidsmarknaden vil alltid trenge godt kvalifiserte personar med kompetanse i informatikk. Røynsle har også vist at ei universitetsutdanning ikkje går ut på dato like fort som kortare studium, sidan desse studia i liten grad er bygd på solide teoretiske kunnskapar. Derfor står ein bachelorkandidat sterkt i konkurransen om interessante jobbar, også når svingingane i arbeidsmarknaden når botnen.   Vidare studium   Bachelorprogrammet i informatikk kvalifiserer for vidare studium i masterprogrammet i informatikk. Bachelorprogrammet i informatikk gir deg eit breitt grunnlag for mange ulike arbeidsoppgåver innan informasjonsteknologi. Eit døme på dette kan vere ein jobb som programmerar i prosjekt der ein utviklar stor programsystem. Du kvalifiserer deg også for arbeid innan datakommunikasjon og Internett. Mange vil få jobb som IT-konsulent i større organisasjonar. Graden gir grunnlag for undervisningskompetanse i informatikk. [-]
Les mer
Bergen 3 år
På forespørsel
Studiet gir kompetanse i alt frå bruker- og organisasjonsmessige vurderingar til spesifisering, utforming og implementering av programsystem. [+]
Bachelorprogrammet i IKT kombinerer matematisk-naturvitskaplege informatikkfag med samfunnsvitskaplege IKT-fag og gir ein moderne, tverrfagleg IKT-kompetanse som er spesielt tilpassa behova i næringslivet og forvaltinga. Studiet gir kompetanse i alt frå bruker- og organisasjonsmessige vurderingar til spesifisering, utforming og implementering av programsystem. Du vil få erfaring med moderne systemutviklingsmetodar og programmeringsverktøy gjennom praktisk øving og prosjektoppgåver. Oppbygging Det første semesteret i bachelorprogrammet tek du 30 studiepoeng med innføringsemne. Du må ta grunnkurs i informasjonsvitskap (INFO100), grunnkurs i programmering (programmering 1) (INF100) og ex.phil. Vidare inneheld programmet 95 studiepoeng med spesialisering i IKT-faglege emne. Studiet består av emne i informasjonsvitskap og informatikk. 55 studiepoeng er valfrie emne. Følgjande emne inngår i bachelorprogrammet: Grunnkurs i programmering (programmering 1) Grunnkurs i informasjonsvitskap Vidaregåande programmering (programmering 2) Algoritmar, datastrukturar og programmering Datamaskiner og operativsystem Brukargrensesnitt Datanett Prosjekt i systemutvikling Innføring i databasehandsaming Informasjonssystem Diskrete strukturar Du kan velje inntil 55 studiepoeng fritt frå andre fag. Dette kan vere studium frå utanlandske universitet, emne frå andre fag eller fleire emne frå informatikk eller informasjonsvitskap. Bachelorprogrammet i IKT kan da sjå slik ut: 1. s Grunnkurs i programmering (programmering 1) (10 sp) Grunnkurs i informasjons-vitskap (10 sp) Ex.phil. (10 sp) 2. s Vidaregåande programmering (programmering 2) (10 sp) Diskrete strukturar (10 sp) Informasjonssystem (10 sp) 3. s Algoritmar, datastrukturar og programmering (10 sp) Innføring i databasehandsaming (10 sp) Prosjekt i systemutvikling (10 sp) 4. s Datamaskiner og operativsystem (10 sp) Datanett (10 sp) Funksjonell webdesign (10 sp) s = semester, sp = studiepoeng Utveksling Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar over heile verda. På bachelorprogrammet i IKT vil du få tilbod om utanlandsopphald som kan bli ein integrert del av graden. Delstudium i utlandet er lagt til det tredje semesteret i programmet. Yrkesvegar Studiet kvalifiserer for arbeid i IKT-bransjen, f.eks. med utvikling og drift i IKT-avdelingane i private og offentlige verksemder. Aktuelle arbeidsoppgåver er utvikling, programmering og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, utvikling av ny teknologi samt planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan utnytte IKT. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning i universitets- og høgskolesektoren. Vidare studium Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterprogramma i informasjonsvitskap og informatikk. Masterprogrammet er eit toårig fordjupingsstudium som skal styrkje analytiske evner og metodisk kompetanse. Det blir lagt stor vekt på eigeninnsats i form av skriftleg arbeid, oppgåveskriving og aktiv deltaking i undervisninga. [-]
Les mer
Bergen 2 år
På forespørsel
Målet med masterprogrammet er å gi deg ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora [+]
Målet med masterprogrammet er å gi deg ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora. Masterprogrammet i humanistisk informatikk inneheld fleire hovudretningar som alle kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Faget føreset både praktisk kompetanse og analytiske og kreative evner. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i humanistisk informatikk består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.   Eit masterprogram i humanistisk informatikk kan sjå slik ut:   1. semester: HUIN301 Metodar og mastergradsprosjekt i humanistisk informatikk (obligatorisk), HUIN303 Digital medieestetikk eller DASP303 Datalingvistisk modellering eller HUIN308 Statistikk for HF-fag   2. semester: HUIN307 Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn II, INFO352 Historiske og samtidige perspektiv på pedagogisk informasjonsteknologi eller HUIN305 Praksisprosjekt i humanistisk informatikk   3. og 4. semester: Arbeid med masteroppgåve Masteroppgåve Oppgåva skal vere eit resultat av ei sjølvstendig utforsking av ei relevant problemstilling i humanistisk informatikk. Ho kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Eit vellykka arbeid krev praktisk kompetanse i tillegg til analytiske og kreative evner. Tema for oppgåva vel du i samråd med rettleiaren din. I prinsippet kan temaet for oppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren innanfor dei totale rammene til faget og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er elles høve til å knyte oppgåva til konkrete behov i ulike institusjonar eller verksemder. Metode Humanistisk informatikk er prega av metodepluralisme. Innanfor faget arbeider ein både med algoritmiske metodar i programutvikling, historiske metodar, tekstanalyse og tolking, statistiske metodar og kvalitative data. Yrkesvegar Mastergraden kvalifiserer for vidare forsking og for undervisning. Graden kvalifiserer også for informasjonsarbeid (utvikling, tilrettelegging og formidling) med digitale medium i private og offentlege verksemder, for eksempel i kultursektoren.     [-]
Les mer
Bergen 1 år
På forespørsel
Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. [+]
Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneske som skaper og bruker kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitskapen studerer dermed korleis behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskinar, datanettverk eller Internettet. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskapen er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy. Oppbygging Eit årsstudium i informasjonsvitskap består av 60 studiepoeng. Studiet har oppstart kvart haustsemester og går over to semester. I haustsemesteret er det to variantar, ein for studentar som har examen philosophicum, og ein for dei som ikkje har det, mens vårsemesteret er felles for begge variantane. ALTERNATIV 1:   1.semester: - EXPHIL - INFO100 - INFO122 2. semester -INFO111 -INFO102 -INFO132   ALTERNATIV 2: 1.semester: -INFO121 -INFO161 2. semester -INFO111 -INFO102 -INFO132    Vidare studium Årsstudiet gir ei grunnleggjande innføring i fagets kjerneområde som er systemutvikling, datahandtering og programutvikling. Fullført årsstudium kan byggjast ut og inngå i ei bachelorgrad i informasjonsvitskap, som igjen gir grunnlag for å søkje opptak til masterstudiet i informasjonsvitskap. Årsstudiet kan også vere eit supplement til andre allereie avslutta studium.       [-]
Les mer
Nettbasert kurs Hele landet 1 år 562 kr
På forespørsel
Dette kurset gir en introduksjon til informasjonsteknologiens verden. For å kunne benytte en datamaskin mest mulig effektivt bør du kjenne til en del nøkkelbegrep, hvo... [+]
Dette kan for eksempel være kommunikasjon i et nettverk eller via Internett. Det er viktig å ha kunnskap om IT i et samfunnsperspektiv, og hvordan datamaskiner kan påvirke helse og miljø. Sikkerhet og aktuelt lovverk i forbindelse med bruk av datamaskiner og programvare blir også gjennomgått.     Innhold:– Grunnleggende begreper– Maskinvare– Programvare– Informasjonsnettverk– Datamaskiner i hverdagen– Helse, miljø og sikkerhet– Sikkerhet– Opphavsrett og lovgivning     Sertifisering:Kurset dekker pensumet for Datakortets modul 1 – Grunnleggende IT-forståelse.     Innholdsfortegnelse:   Grunnleggende begreperMaskinvare, programvare og IT   DatamaskintyperDatamaskinens oppbygningDatamaskinens ytelse   MaskinvareProsessorMinneInn-enheterUt-enheterLagringsenheter   ProgramvareProgramvaretyperOperativsystemBrukerprogrammerGrafisk brukergrensesnittProgramvareutvikling   InformasjonsnettverkLokalnett og fjernnettInternett, intranett og ekstranettTelenettet   Datamaskiner i hverdagenInformasjonssamfunnetDatamaskiner i arbeidslivetDatamaskiner i offentlig sektorDatamaskiner i skolenDatamaskiner i hjemmetElektronisk postElektronisk handel   Helse, miljø og sikkerhetErgonomi og helseSikkerhetMiljø   SikkerhetInformasjonssikkerhetDatavirus   Opphavsrett og lovgivningOpphavsrettPersonopplysningsloven     Læremiddel: DataPower Learning Online   Morsomme og informative instruksjoner med video, lyd, tekst, bilder, oppgaver. Kunnskapskartlegging før, under og etter opplæring. Fullført kurs gir kursbevis!   DataPower Learning Online er motiverende fordi brukeren integreres og er aktivt med i opplæringsforløpet. Visuell simulering av problemstillinger og – løsninger styrker læreprosessen og fremmer varig og anvendbar kunnskap.   DataPower Learning Online har et behagelig, oversiktlig og brukervennlig læringsmiljø. De viktigste suksesskriterier for vellykket e-læring blir ivaretatt i opplæringen.   Det ligger bevisste pedagogiske tanker bak DataPower Learning Online. Metodikken bygger på pedagogiske elementer som motivasjon, aktivitet, konkretisering, individualisering, visualisering og integrasjon.   Tar vi for mye i når vi hevder at dette er markedets beste og mest komplette læremiddel?     Estimert tidsbruk: 16 - 24 timer. Dette kurset inkluderer ikke lærerstøtte [-]
Les mer
Bergen 2 år
På forespørsel
Masterprogrammet skal gi deg ei grundig fordjuping i utvalde emne for vidarekomne i datalingvistikk og språkteknologi innanfor hovudområda språkmodellering (i vid fors... [+]
Masterprogrammet skal gi deg ei grundig fordjuping i utvalde emne for vidarekomne i datalingvistikk og språkteknologi innanfor hovudområda språkmodellering (i vid forstand) og språkteknologiske bruksområde. Emna vitskapsteori og metode utgjer eit viktig grunnlag for forskingskompetanse. Halvparten av masterprogrammet består av ei masteroppgåve som skal skrivast med utgangspunkt i eit mastergradsprosjekt. Som regel er mastergradsprosjektet knytt til eit forskings- eller utviklingsmiljø og omfattar arbeid med datalingvistiske eller språkteknologiske system. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i datalingvistikk og språkteknologi består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.   Eit masterprogram i datalingvistikk og språkteknologi kan sjå slik ut:   1. semester: DASP303 - Datalingvistisk modellering 15 sp DASP304 - Språkteknologisk bruksområde 15 sp   2. semester: DASP302 - Statistisk metode 10 sp DASP307 - Språkvitskapleg skriving for master- og PhD-studentar 5 sp LINGMET - Vitskapsteori og metode for språklege mastergradar 15 sp   3. og 4. semester: DASP350 - Masteroppgåve 60 sp sp = studiepoeng Masteroppgåve Masteroppgåva skal vere eit vitskapleg arbeid innanfor eit datalingvistisk eller språkteknologisk emne, for eksempel maskinomsetjing, tekstkorpus, datamaskinelle grammatikkar eller datamodellar av menneskelege språkprosessar. Oppgåva kan kombinere teoretiske og teknologiutviklande perspektiv. Ho kan også skrivast ved eit anna forskingssenter eller ei forskingsbasert bedrift. Ei typisk oppgåve utforskar ei språkteknologisk problemstilling ved å skrive og teste eit dataprogram som behandlar språk. Det blir stilt krav til godt originalarbeid på datamaskin, til vitskapleg metode og til den vitskaplege framstillinga. Metode Forskingsmetodane omfattar blant anna bygging og empirisk etterprøving av språkmodellar, både regelbaserte (f.eks. datamaskinelle grammatikkar) og statistiske. Aktuelle metodar i etterprøvinga er oppbygging og bruk av tekstkorpus, samt psykolingvistiske metodar for etterprøving mot språk-brukarar og maskinlæringsmetodar. Yrkesvegar Mastergraden kvalifiserer mellom anna for vidare datalingvistisk grunnforsking, språkteknologisk utviklingsarbeid og undervisning og formidling innanfor desse felta.   [-]
Les mer
Bergen 2 år
På forespørsel
Masterprogrammet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. [+]
Oppbygging av studiet Masterprogrammet i informasjonsvitskap består av ein kursdel på 60 studiepoeng, sett saman av fire emne à 15 studiepoeng. Emna blir underviste i det første og andre semesteret, mens du skal skrive masteroppgåve i 3. og 4. semester. Eit masterprogram i informasjonsvitskap kan sjå slik ut:1.sValemne Valemne15 sp15 sp2. sINFOMEVI300 - Prosjektarbeid og forskingsdesign Valemne 15 sp 15 sp3. og 4. sINFO390 - Masteroppgåve 60 sp s= semester sp= studiepoeng MasteroppgåveI løpet av det andre semesteret skal du utarbeide og levere ein søknad om masteroppgåve i informasjonsvitskap. Masteroppgåva skal vere eit sjølvstendig informasjonsvitskapleg arbeid som blir utført under rettleiing. Oppgåvesøknaden skal utformast i samband med INFOMEVI300, gjerne i samarbeid med ein mogleg rettleiar. MetodeI informasjonsvitskap gjer ein empiriske studiar av informasjonssystem og aktivitetar knytte til slike, både med kvalitative og kvantitative metodar. Det som likevel kjenneteiknar faget mest, er at vi i vår forsking prøver å utvikle og forbetre informasjonssystema ved å faktisk designe ei forbetring. Dette kan for eksempel vere i form av eit dataprogram, ein database eller ein nettstad. YrkesvegarSom ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine er for eksempel utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd kan nytte IKT på best moglege vis. [-]
Les mer
Bergen 3 år
På forespørsel
På bachelorstudiet i informatikk, matematikk og økonomi lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informati... [+]
  På bachelorstudiet i informatikk, matematikk og økonomi lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informatikk og samfunnsøkonomi. Utdanninga gir deg innsikt i alle desse faga slik at du kan analysere og modellere ein konkret situasjon. I dei tre første semestra følgjer du emne frå alle dei tre fagområda, og i dei tre siste semestra spesialiserer du deg i samfunnsøkonomi, statistikk eller informatikk.   Samfunnsøkonomi dreier seg om korleis vi faktisk brukar ressursane våre, som til dømes arbeidskraft og produksjonsutstyr. Men faget tek også opp korleis vi bør bruke ressursane våre. Eksempel på problemstillingar er kva som er samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon, og kva som er «rett» billettpris på bussen. I statistikk brukt på økonomi ønskjer vi å beskrive samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det grunnlaget lagar vi så prognosar. Det kan gjelde renta på studielånet eller mengda av torsk nokre år fram i tida. Dei fleste konstantane som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre, og denne uvissa forplantar seg i prognosane. Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er. På studiet i informatikk lærer du korleis du kan modellere ulike problemstillingar ved bruk av datamaskinar. Vi legg vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av eit datamaskinprogram eller som ein matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet.   Oppbygging Bachelorprogrammet i informatikk, matematikk og økonomi inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne, medrekna ex.phil., og 120 studiepoeng med spesialisering (2 års studium) innanfor ein godkjend fagkombinasjon.   Felles fag for alle studentar   6. semester Statistikk Samfunnsøkonomi Informatikk   5. semesterVal   4. semester Val   3. semester StatistikkVelferd og økonomisk politikkModellering og optimering   2. semester Grunnkurs i matematikk II Lineær algebra Mikroøkonomi og marknadsteori   1. semester Ex.phil.Grunnkurs i matematikk IInformatikk Frå fjerde semester vel du spesialisering i statistikk, samfunnsøkonomi eller informatikk.   Førstesemesterstudiet I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk og eit innføringsemne i informatikk. Du som har teke eit eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du kan ta ved semesterstart.   Utveksling Dersom du ønskjer å ta delar av studiet i utlandet, vil vi rå deg til å gjere dette i sjette semester. Vi har i dag avtaler med mellom anna Lunds universitet (Sverige), University of Waterloo (Canada) og University of Newcastle (Australia). Universitetet i Bergen har også mange andre avtaler både i og utanfor Europa. Yrkesvegar Både offentleg og privat sektor treng personar med solid bakgrunn innanfor matematikk, informatikk, statistikk og økonomi. Naturlege arbeidsplassar for ferdige kandidatar er bank og forsikringsnæring, oljesektoren, IKT-næringa, offentleg forvalting, forsking og undervisning. Vidare studium Bachelorprogrammet i informatikk, matematikk og økonomi kvalifiserer for opptak til masterstudium innan informatikk, statistikk eller samfunnsøkonomi, avhengig av kva du spesialiserer deg i. Eit masterstudium inneber at du tek emne på høgare nivå, før du skriv ei masteroppgåve. Denne oppgåva er eit målretta og rettleidd praktisk eller teoretisk arbeid. Praktisk arbeid kan utførast i større grupper i nær kontakt med næringsliv eller forvalting. Innan for nokre av retningane kan masteroppgåva ha ein teknologisk profil [-]
Les mer
Bergen 3 år
På forespørsel
Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. [+]
  Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Faget utforskar forholdet mellom teknologien og dei menneska som skaper og nyttar seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitskap studerer dermed korleis handsaming av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT f.eks. kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk og internett. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskap er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy. Sidan kunnskap, informasjon og data er sentrale element i all forsking, er informasjonsvitskapen også til hjelp innanfor andre fagområde. I dei andre samfunnsvitskapane blir det nytta informasjonsvitskaplege metodar til for eksempel organisering, forvalting og analyse av store datamengder, som i nokre tilfelle også er generert av informasjonssystem gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitskaplege fag dreg nytte av informasjonsvitskapen, blant anna i samband med organisering og analyse av tekstar, bilete, lyd og video. Oppbygging Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap skal innehalde minimum 20 og maksimum 30 studiepoeng med innføringsemne medrekna ex.phil. Vi rår deg til å studere emna grunnkurs i informasjonsvitskap (INFO100) og samfunnsvitskaplege tenkjemåtar (SV100) i tillegg til ex.phil. det første semesteret. Programmet inneheld også 90 studiepoeng (1½ års studium) med spesialisering innanfor informasjonsvitskap eller ein godkjend fagkombinasjon. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag. Til å begynne med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne. Alle emna i informasjonsvitskap har obligatoriske øvingar og/eller oppgåver. Følgjande emne inngår i bachelorprogrammet: Systemutvikling Databasehandsaming Objektorientert programmering Informasjonssystem Formelle metodar for informasjonsvitskap Du kan dessutan velje mellom emne som tek føre seg: Multimediahandtering Interaksjonsdesign Programutvikling Kunstig intelligens Dei siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er frie studium, som det ikkje vert stilt krav til samansetjinga av. Du kan f.eks. ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet eller andre samfunnsvitskaplege fag. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium så lenge desse emna ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di. Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap vil da sjå slik ut: Første semester Ex.phil. (10 sp) INFO100 (10 sp) SV100 (10 sp) 1½ år Spesialiseringsfag i informasjonsvitskap, 90 sp 1 år Frie fagemne, 60 sp TOTALT: 180 studiepoeng (3 år) sp = studiepoeng Utveksling Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Institutt for informasjons- og medievitskap vil utvikle tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden. Yrkesvegar Som ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine kan f.eks. omfatte utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system, og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd best kan gjere nytte av IKT. Ein del informasjonsvitarar etablerer også eigne verksemder, mens andre arbeider med forsking og undervisning på universitet eller høgskolar. Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skoleverket. Vidare studium Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap. Masterprogrammet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nivå. Studiet utviklar både evna til sjølvstendig praktisk IKT-arbeid og til IKT-forsking under rettleiing. Mastergraden i informasjonsvitskap er dermed eit godt grunnlag for yrkeslivet.     [-]
Les mer