Pedagogikk
Fagdidaktikk
Du har valgt: Kroppsøving - fagdidaktikk
Nullstill
Filter
Ferdig

-

6 treff i Kroppsøving - fagdidaktikk

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


0 kr
Kroppsøving deltid retter seg mot alle lærere og førskolelærere som jobber med kroppsøving i skolen uten formell kompetanse. Studiet passer også for skolefysioterap... [+]
Kroppsøving deltid består av aktivitetslære (del 1) og treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn (del 2). Hver del går over ett år, er avsluttende, og gir 30 studiepoeng. Med kroppsøving deltid del 1 og del 2 får du samlet kompetanse tilsvarende 1. studieår - basisår i idrettsvitenskap. Kroppsøving deltid, del 1 (30 sp) – aktivitetslæreStudiet inneholder følgende emner: Ballskole, friluftsliv (nærmiljøaktiviteter), kunsten å være i bevegelse, innebandy/skøyter, fysisk aktivitet og funksjonshemming, fagdidaktikk, sansemotorikk, dans, salaktiviteter og svømming. Organisering og arbeidsformerI studiet legges det vekt på praktiske og teoretiske ferdigheter for å utvikle din kompetanse i tråd med reformenes intensjoner og planer. Studiet er praksisrelatert, så mellom og i løpet av samlingene vil du få krav om utarbeidelse av undervisningsopplegg, utprøving av opplegg, erfaringsutveksling og refleksjon, samt oppgaveskriving. Studiet er tilrettelagt med en tre dagers samling per måned, noe som gjør at du har mulighet til å jobbe og studere samtidig. Samlingene er lagt til torsdag kl. 15.00-21.00, fredag kl. 09.00-17.00 og lørdag kl. 09.00-15.00 Les mer om studiet i Studiehåndboka Kroppsøving deltid, del 2 (30 sp) - treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunnI trenings- og bevegelseslære inngår biomekanikk, anatomi, idrettsfysiologi og idrettspsykologi. Idrett og samfunn omfatter idrettshistorie, idrettssosiologi og idrettsfilosofi. Studiet vil gi forståelse av mennesket i bevegelse både fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Organisering og arbeidsformerDu skal arbeide med basis i problemstillinger til de ulike fagområdene. Studiet vil være preget av variasjon i undervisnings- og arbeidsformer. Det betyr at du får en veksling mellom egenstudier, arbeid i grupper med og uten veiledning, fremlegging av resultat/arbeid på ulike måter (praktisk og teoretisk) og forelesninger. Studiet er tilrettelagt som del 1, med en tre dagers samling per måned, totalt 10 samlinger. Les mer om studiet i Studiehåndboka KompetanseStudiene vil gi deg som er lærer og førskolelærer formell kompetanse til å arbeide med kroppsøving i skolen. StudieavgiftStudieavgiften er på totalt kr 22.500,- for et studium på 1 år (to semestre), inklusive eksamensavgift og litteratur trykket på NIH. Semesteravgift og lærebøker kommer i tillegg. Du dekker selv reise til og fra samlingene og eventuelleboutgifter. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter for igangsetting av studiene. [-]
Les mer
Oslo 3 år 0 kr
På forespørsel
NIH sitt mål er å skape den gode læreren som inspirerer elevene, og gir dem et positivt møte med kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen. [+]
Utdanningen integrerer det idrettsfaglige med både praktisk og teoretisk pedagogikk. I aktivitetslæren inngår lek, dans, idrett, friluftsliv, og selvvalgte idretter. De idrettslige basisfagene gir deg kunnskap om motorisk utvikling og læring, trenings- og bevegelseslære, og hvilken betydning idrett har i samfunnet. Du lærer å benytte denne kunnskapen til å vurdere elevers ulike forutsetninger for kroppsøving, utarbeide undervisningsopplegg og gjennomføre undervisning. I tillegg er det 12-14 uker praksis i grunn- og videregående skole. Basisår i idrettsvitenskap er første studieår. Programmet gir 180 studiepoeng og bachelorgrad. Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterstudier. Organisering og arbeidsformerI undervisningen er det lagt opp til veksling mellom teoretiske og praktiske arbeidsformer med fokus på hvordan en lærer kan arbeide. En viktig del foregår i praksisskoler under veiledning av øvingslærere. Du får dermed et stort ansvar, og det stilles høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Det stilles også krav til dine samarbeidsevner med andre studenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Muligheter i arbeidslivetVed fullført 3-årig faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag kan du undervise i grunn- og videregående skole. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Hovedemner er treningslære og arbeidsfysiologi, idrett og samfunn, pedagogikk og psykologi, metode og statistikk. [+]
Studiet er en videreføring av årsstudiet i idrett og vil sammen med dette dekke kravet til fordypning i en bachelorgrad. Studiet tilsvarer deler av det 3. året i bachelorprogrammet i idrett.   Hovedemner er treningslære og arbeidsfysiologi, idrett og samfunn, pedagogikk og psykologi, metode og statistikk. Utgifter til undervisning som er lagt utenfor universitetets arealer, må dekkes av studentene. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.   Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole når det inngår som del av allmennlærerutdanning eller det suppleres med andre fag og praktisk-pedagogisk utdanning. Studiet kvalifiserer også for arbeid med frivillig idrett.   [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere. [+]
Høst   Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere.   Kroppsøving 1 kan tas som fordypning i førskolelærerutdanningen. Kroppsøving 1 er rettet mot kroppsøving i barnehage og barnetrinnet i grunnskolen.   Kroppsøving 2 er rettet mot kroppsøving på ungdomstrinnet i grunnskolen.   [-]
Les mer
Halden 1 år 0 kr
På forespørsel
Årsstudium i kroppsøving og idrett er organisert som et sammenhengende studium over ett studieår. [+]
Målet for studiet er å kvalifisere deg for arbeid som lærer i kroppsøving i grunnskolen, gi deg faglig bakgrunn i trenerarbeid og for videre studier i idrett. Studiet kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen, som del av en bachelorgrad eller som del av en faglærerutdanning i kroppsøving. Du får også kompetanse til videre studier ved Norges Idrettshøgskole. Studiet kombinerer teoretiske basisfag og praktisk-metodisk virksomhet i idrett, lek og friluftsliv. Studentene bør derfor være i god fysisk form. Studentene bør også være svømmedyktige og tåle klorvann.   Du vil benytte varierte arbeidsformer i løpet av studieåret. Det gjelder ikke minst i praktisk virksomhet, der du får instruktør- og lederoppgaver. Undervisningen ved årsstudium i kroppsøving og idrett foregår bl.a. på Remmen (Halden) og i høyskolens idrettsmedisinske testlaboratorium på Kråkerøy (Fredrikstad). I tillegg er flere studieaktiviteter lagt til steder utenfor høgskolen.   Etter et fullført årsstudium i kroppsøving og idrett kan du ta videreutdanning innen idrett, arbeide i skolesektoren, i lag og organisasjoner eller i offentlig virksomhet.   Videre utdanning Annethvert år tilbyr høyskolen 30 studiepoeng påbygging i idrett. Studiet består av tre emneområder. Disse er ekstremsport, fysiologi-testing-prestasjon og trener- og instruktørrollen. Målet for studiet er å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innenfor idrett, trening og friluftsliv. Plan for neste oppstart er høsten 2009. Årsstudiet og påbyggingsenheten kan dessuten være grunnlag for å begynne på et masterstudium innen idrett, dersom disse inngår i en bachelorgrad.   [-]
Les mer
Oslo 3 år 0 kr
På forespørsel
Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. [+]
Innledning Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap.   Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studiet bygger på første år bachelor. Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet.   Pedagogikk, fagdidaktikk og skolepraksis må gjennomføres i samme studieår.  Mål for utdanning Studentene skal etter endt utdanning: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, læring og oppdragelse. Kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette opplæring i samsvar med målene i grunnutdanningen. Vise evne til personlig utvikling og yrkesetisk holdning. Ha evne til refleksjon og interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen. Forstå sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet. Ha faglige forutsetninger for opptak til et masterstudium ved NIH.   Organisering og arbeidsformer I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere.   Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.   Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.  [-]
Les mer