Mediekurs, film og TV
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

58 treff ( i Kristiansand ) i Mediekurs, film og TV
 

3 år
På forespørsel
Bachelorstudiet i journalistikk er beregnet på deg som vil bli journalist eller jobbe innen media. [+]
  Du velger mellom fordypning i avis-/nettavisjournalistikk og radio-/fjernsynsjournalistikk. I begge tilfeller tilbyr Mediehøgskolen et aktivt studium med stor vekt på praktisk produksjon.  Bachelorstudiet kan kun tas på heltid på grunn av obligatorisk praksis, men det er mulig å ta teoretiske emner som enkeltemner. Det gis tilbud om studietur til Afrika i tredje semester.   Aktualitet, profil og relevansMediekunnskap og journalistiske ferdigheter etterspørres i det moderne kommunikasjons- og mediesamfunnet. Mediebedriftene etterspør ikke minst journalister som kan verktøyene som brukes i redaksjonene i dag, og allsidige journalister som behersker flere medier. Vår praktiske profil gjør at du forberedes godt på den praktiske virkeligheten i redaksjonene. Du forberedes til den flermediale virkeligheten gjennom perioder med praktisk øvelse i bruk av ulike medier. I sammenheng med den praktiske profilen legger vi forøvrig stor vekt på oppfølging av våre journalistikkstudenter. Et annet særtrekk ved vårt journalistikkstudium er fokuset på forholdet mellom medier, etikk og livssyn.   Relevante bachelor-kombinasjonerBachelorstudiet består av toårig yrkesutdanning i journalistikk på heltid og et tredje år. Som tredjeår anbefaler Mediehøgskolen høgskolens egne årsstudier, men også studier fra andre høgskoler og universitet kan godkjennes. Som journalist i dag vil du jobbe i en sammensatt virkelighet preget av et større kulturelt og livssynsmessig mangfold enn tidligere. Derfor tror vi våre studier i tverrkulturell kommunikasjon og i kommunikasjon og livssyn gir en svært relevant ballast for en journalist.   Internasjonal profilStudieturen til Afrika på andreåret er et uttrykk for Mediehøgskolens internasjonale orientering. Mediehøgskolen planlegger master i global journalistikk, og har allerede vært med og drevet masterutdanning i journalistikk noen år i Kosovo og Etiopia.   MålGjennom bachelorstudiet skal studenten opparbeide seg målbare faglige og metodiske kvalifikasjoner. På denne bakgrunn har bachelorgraden i journalistikk noen overordnede mål for hva studentene skal ha tilegnet seg ved fullført grad. Studentene skal tilegne seg: - kunnskap om journalistikk og medier, og de politiske, sosiale, kulturelle og livssynsmessige sammenhenger de er knyttet til og fungerer i. - kommunikasjonsteorier og -prosesser med fokus på medienes rolle overfor enkeltmennesket og samfunnet som helhet. - samfunnets organisering, virkemåter og aktuelle temaer. presse-etikk, etisk teori og livssynsteori. r- elevante tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid innen journalistikk som fag og profesjon. - ferdigheter til å kunne utføre den journalistiske arbeidsprosessen på en profesjonell måte. - kritisk vurdere og analysere egne og andres mediebudskap, kilder og tekster. - kunne ta gode, etisk begrunnede valg i journalistiske arbeidsprosessen. orientere seg i viktige institusjoner på ulike nivå i samfunnet. - holdninger som fremmer demokratiske verdier som ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. - søk etter sannhet og en kildekritisk grunnholdning. - et bevisst og aktivt forhold til medienes samfunnsrolle. - kritisk refleksjon og etisk bevissthet på fagfeltet i forhold til eget og andres arbeid. - bevissthet rundt eget og andres verdigrunnlag som yrkesutøvere og aktører i et mediesamfunn. [-]
Les mer
Skreddersydd kurs for deg som er interesert i lyd. Om enten skolen du jobber på har kjøpt et nytt musikkanlegg ingen kan bruke, eller du vil kurse dine ansatte i lydteori... [+]
Skreddersydd kurs for deg som er interesert i lyd. Om enten skolen du jobber på har kjøpt et nytt musikkanlegg ingen kan bruke, eller du vil kurse dine ansatte i lydteori eller i bruken av avanserte digitale lydmiksere. Jeg kan skreddersy et kurs som passer for deg eller din bedrift.   Få skreddersydd et kurs som passer dine/deres evner. Noen emner et kurs kan dekke -Grunnleggende lydteori -Signalgang -Mikrofoner, hvordan og hvordan IKKE bruke de -Rigging av lydutstyr -Hvordan bruke analoge miksere -Hvordan bruke digitale miksere   Kanskje har ungdomsklubben kjøpt inn en ny PA men ingen er helt sikker på hvordan den brukes? Kurs opp de ansatte OG ungdommene i akkurat deres utstyr! [-]
Les mer
3 måneder
Gratis kurs i web og grafisk design på Riverside ungdomshus, et sted for ungdom i Oslo. [+]
Gratis kurs i web og grafisk design på Riverside ungdomshus, et sted for ungdom i Oslo. Opplæring i Photoshop, Dreamweaver og enkel Flash. [-]
Les mer
Dette kurset henvender seg til kvinner som ønsker å bli inspirert til mer indre fokus og egenkontakt i en travel hverdag [+]
"A room of ones own" Dette kurset henvender seg til kvinner som ønsker å bli inspirert til mer indre fokus og egenkontakt i en travel hverdag. Kurstittelen er hentet fra Virginia Woolfs berømte essay, der hun fremhever sammenhengen mellom et eget rom og kreativitet for kvinner. Det er riktignok mange år siden Virginia Woolf skrev essayet, men fortsatt bruker mange kvinner det meste av sin energi i andres "rom", det være seg fysisk eller psykisk. Familie, hjem og jobb tar mye oppmerksomhet, og de færreste har sitt eget sted der de kan lukke døren og være alene. På kurset vil det bli fokusert på hvordan vi kan hente overskudd og livskraft fra kontakten med "det indre rom". Det vil bli jobbet med drømmer, pust, avspenningsøvelser og enkle, prestasjonsfrie skriveoppgaver. Et beslektet kursopplegg er jeg nå i ferd med å utvikle sammen med Anne Espeland som er gestaltterapeut og har mye erfaring med å jobbe med mennesker som er utbrent. Dette kurset vil igangsettes høsten 2006, og kjernepunktene vil bli; hvordan bruke kreativitet og selvrefleksjon til å endre fastlåste livsmønstre. Kursinnhold og -lengde kan tilpasses og vi er åpne for å jobbe med ansatte innen ulike type virkesomheter. Interesserte kan kontakte meg på telefon eller e-post [-]
Les mer
Basert på at ved å bevege kroppen og deretter skrive, kan vi overføre kreativiteten og fortellertrykket til papiret. [+]
"Kropp og tekst. 5 rytmer og skrivekurs i ett." Dette kurset har oppstått i samarbeid med Christine Schjetlein, autorisert instruktører i bevegelsespraksisen 5 rytmer tm. Kurset har som utgangpunkt at kroppen er bærer av en rekke historier, og at ved å bevege kroppen og deretter skrive, kan vi overføre kreativiteten og fortellertrykket til papiret. Dette betyr på ingen måte at det er bare selvbiografiske hverdagshistorier som kommer ut. Langt i fra, det later til at pust, bevegelse og musikk kan få deltakerne til å skrive ting de ikke på noen måte hadde forutsett. Vi har undervist i dette på Forfatterstudiet i Bø, og Christine har også holdt tilsvarende kurs på skrivelinja på Nansenskolen. Vi vurderer nå å lage et kursopplegg med 3 til 4 samlinger over et år, der den enkelte får anledning til å virkelig fordype seg i utforskningen av et eget litterært uttrykk. Interesserte kan kontakte meg på mail eller telefon. [-]
Les mer
Dette er et kurs der deltakerne skal bruke sitt eget liv som utgangspunkt for skriveprosessen. [+]
Livets Bok Dette er et kurs der deltakerne skal bruke sitt eget liv som utgangspunkt for skriveprosessen. Det passer både for dem som vil bruke skrivingen til større selvinnsikt, og for dem som har lyst til å skape tekster basert på egne minner og erfaringer. Les mer. Kurset settes opp på forespørsel. Det har tidligere vært holdt på Jomfruland og i Kviteseid og begge stedene har fungert fint i forhold til natur, ro og fordypning. [-]
Les mer
Klasserom + nettkurs 3 år
Dette bachelorstudiet gir en solid forståelse av animasjonsbransjen. Hovedfokuset er å designe, skape og sette sammen karakterer for spill, film og historiefortelling. [+]
Animasjon og visuell kommunikasjon Animasjon blir stadig viktigere i underholdning og kreative næringer. Det er et selvsagt virkemiddel innen film, TV, spill og reklame. Samtidig øker bruken av animasjoner innen andre næringer, for eksempel helse, militære teknologier og undervisning. På dette studiet lærer du å utvikle et animasjonskonsept, fra innledende design til ferdig produkt. Du lærer å designe grensesnitt og interaksjon for digitale systemer, og lage animasjoner og motion graphics for spill og filmer. Du vil også lære å utvikle 3D-modeller og animasjoner for simuleringer. Etter studiet kan du blant annet jobbe med karakterdesign, game world environments og med animasjoner. Les mer om bachelor i interaktive medier - animasjon på Noroff Høyskole. Studiet er også tilgjengelig som Noroff Nettstudier. [-]
Les mer
Nettstudie
Forfatterskolen består av fem skrivekurs på norsk - for alle som vil bli bedre til å skrive norsk. De samme kursene er tilgjengelig på engelsk . [+]
Forfatterskolen Sammen med Forfatterskole.dk har vi laget fem skrivekurs på norsk - for alle som vil bli bedre til å skrive norsk. De samme kursene er tilgjengelig på engelsk - for nordmenn og andre som vil bli bedre til å skrive på engelsk. Kursene egner seg for alle som vil bli bedre til å skrive. Det kan for eksempel være: bloggere, journalister, forfattere, ledere, pensjonister, studenter og elever på videregående skole. Dette er med andre ord kurs som passer for alle som ønsker å bli bedre til å skrive. Les mer om kursene og meld deg på inspirerende skrivekurs med motiverte lærere! Skrivekurs I Skrivekurs I inneholder skriveoppgaver som utvikler språket og skriveferdighetene dine. Kurset hjelper deg å skrive bedre, mer spennende, poetisk og sanselig. Det består av teori, gode råd og praktiske øvelser om språkets rytme, melodi og regler. Du får hjelp til å finne din personlige stil og en innføring i verktøy og kunstgrep du har nytte av når du skriver. Skrivekurs II Skrivekurs II bygger på Skrivekurs I. Det består av oppgaver som videreutvikler språket og ferdighetene du trenger for å bli en bedre skribent. Det handler om hvordan du påvirker språkets rytme med gjentakelser, tegnsetting og avsnitt. Om språkets evne til å mane frem innlevelse, liv og følelser. Mesterklasse Mesterklasse – skrivekurs for viderekommende – er et skrivekurs for viderekommende, et nettkurs for deg som er en relativt erfaren skribent, men trenger mer erfaring og kunnskap om verktøy og teknikker i større skriveprosjekter. I dette kurset skal du beskrive en hovedperson som kan brukes i en roman. Du skal dikte opp personen og lære vedkommende å kjenne så godt at du kan bruke karakteren i flere av kursets skriveøvelser. Forfatterkurs Forfatterkurs er et gunstig tilbud for deg som ønsker å gjennomføre alle de tre første skrivekursene på Forfatterskolen: Skrivekurs I, Skrivekurs II og Mesterklasse. Writing course I The lessons in Writing course I concentrate on developing the natural language and writing skills that we all, in one way or another, possess. Writing course II Writing course II builds on Writing course I and develops the natural language and writing skills further. Masterclass The Masterclass course is geared toward the more seasoned language user, writer, or author, with a good grasp of language but requiring an introduction to techniques and tools relevant to larger projects. Narrative angles If you are not so concerned with detailed criticism, and you are looking for a writing course where the joy of writing and inspiration are at the core, then our inspiration course is the natural choice. Manuscript Has your manuscript been returned by a publisher? Do you need input to help you rework it? If this is you, then our Manuscript course is the natural choice. Manuskript Manuskript er kurset for deg som vil skrive bok, arbeider med et manuskript og drømmer om å bli forfatter. Ønsker du å få publisert manuskriptet ditt? Eller har du fått det i retur fra en forlegger? Da er Manuskript kurset for deg. Du får din egen skrivecoach som hjelper deg fra ide til ferdig manuskript og gir deg gode råd og tilbakemeldinger underveis. Kurset inneholder konkrete oppgaver og veiledning om handlingen, persongalleriet, den dramatiske strukturen, kjøreplanen og baksideteksten. Fortellervinkler Fortellervinkler er skrivekurset for deg som søker skriveglede og inspirasjon i skriveprosessen. Det fokuserer på hvordan man kan gjøre historiene bedre ved å fortelle dem på forskjellige måter og fra flere konkrete fortellervinkler. Kurset tar for seg den allvitende olympiske fortelleren, den eksplisitte og den implisitte fortelleren. Det inneholder også eksempler og oppgaver om subjektive, objektive, panoramiske og sceniske fortellervinkler. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
På forespørsel
Mediekommunikasjon er et studium av medier og kommunikasjon med vekt på praktisk radio- og fjernsynsjournalistikk. Studiet tilbys kun som årsstudium, og er særlig relevan... [+]
Aktualitet og profilKunnskaper om medier og kommunikasjon er aktuelt, og etterspørres på mange områder i det moderne mediesamfunnet. Studiet mediekommunikasjon gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon og journalistikk, og følger i hovedsak samme opplegg som radio- og tv-linja på første året av journalistikkstudiet. Det gjør mediekommunikasjon til et aktivt studium med stor andel praksis. Studiet gir også kompetanse i etikk og livssyn som bakgrunn for medieanalyse og journalistikk. Særpreg og relevans Årsstudiet i mediekommunikasjon radio og fjernsyn er tverrfaglig i sin oppbygning. Studiet drar veksler på medievitenskap, samfunnsvitenskap, livssynskunnskap og sosialantropologi.Mediekommunikasjon er kjennetegnet av mye praksis og tett oppfølging av studentene. Studentene gis grunnleggende opplæring i publiseringsplattforme for radio og fjernsyn. Studiet knytter teori og praksis nært sammen, og høgskolen er blant annet tilrettelagt med redaksjonsrom og nødvendig produksjonsutstyr tilnærmet et moderne mediehus. Høgskolens kristne verdigrunnlag kommer til uttrykk gjennom vektleggingen av medie-etikk og sentrale verdimessige spørsmål. Forståelse av ulike livssyn inngår også som en del av undervisningen. I et stadig mer globalisert samfunn gir det nyttig ballast.Studiet kvalifiserer for journalistisk arbeid av ulik karakter. Det gir også verdifull kompetanse inn mot informasjons – og pr-arbeid. Årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn  kan inngå i en bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon eller kommunikasjon og livssyn ved Mediehøgskolen. Dersom det er ledige plasser på andreår journalistikk, kan man søke om opptak og eventuell innpassing til bachorgrad i journalistikk.Studenter som ønsker å innpasse årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn  eller enkeltemner fra studiet ved Mediehøgskolen i en bachelorgrad ved en annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den andre institusjonen om dette.   Mål Gjennom studiet skal studenten opparbeide seg målbare faglige og metodiske kvalifikasjoner. På denne bakgrunn har årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn noen overordnede mål. Studentene skal tilegne seg: kunnskap om journalistikk og medier, og de politiske, sosiale, kulturelle og livssynsmessige sammenhenger de er knyttet til og fungerer i. kommunikasjonsteorier og -prosesser med fokus på medienes rolle overfor enkeltmennesket og samfunnet som helhet. presse-etikk, etisk teori og livssynsteori. ferdigheter til å kunne utføre den journalistiske arbeidsprosessen på en profesjonell måte. kritisk vurdere og analysere egne og andres mediebudskap, kilder og tekster. kunne ta gode, etisk begrunnede valg i journalistiske arbeidsprosessen. holdninger som fremmer demokratiske verdier som ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. søk etter sannhet og en kildekritisk grunnholdning. et bevisst og aktivt forhold til medienes samfunnsrolle. kritisk refleksjon og etisk bevissthet på fagfeltet i forhold til eget og andres arbeid. bevissthet rundt eget og andres verdigrunnlag som yrkesutøvere og aktører i et mediesamfunn.    Emneliste for årsstudium i mediekommunikasjon radio og fjernsyn:JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)JO103 Medier, etikk og livssyn I (10 stp)JO106 Journalistisk teori og metode I (10 stp)MK107B Journalistisk praksis (20 stp) [-]
Les mer
Nettkurs
Our writing courses are suitable for anyone that wants to improve their ability to write. They are available in English and Norwegian. [+]
Forfatterskolen Our writing courses are suitable for anyone that wants to improve their ability to write - such as: journalists, in search of a refresher course authors, in search of new inspiration business managers, pensionists, high school students, or, in other words, anyone with a desire to write better English as their first or second language. Writing course I: The lessons in Writing course I concentrate on developing the natural language and writing skills that we all, in one way or another, possess. Writing course II: Writing  course II builds on Writing course I and develops the natural language and writing skills further. Masterclass: The Masterclass course is geared toward the more seasoned language user, writer, or author, with a good grasp of language but requiring an introduction to techniques and tools relevant to larger projects. Narrative angles: If you are not so concerned with detailed criticism, and you are looking for a writing course where the joy of writing and inspiration are at the core, then our narration angles course is the natural choice. Manuscript: Has your manuscript been returned by a publisher? Do you need input to help you rework it? If this is you, then our Manuscript course is the natural choice. Writers Lounge: [-]
Les mer
På forespørsel
Alle har en mening om mediene og om kommunikasjon. Mye av dette er personlig synsing. Målet med JO102 er å skaffe reell kjennskap til dette fagfeltet. [+]
Målgruppe, kompetanse og utdanningsløp Kommunikasjon og medier utgjør en sentral del av journalistutdanningen ved Mediehøgskolen. Emnet vil også være nyttig for den som søker en større forståelse av medier og kommunikasjon, for eksempel de som ønsker å undervise i mediefag.Emnet skal gi studentene innsikt i teori og forskning om kommunikasjon i ulike former med spesiell vekt på mediekommunikasjon.JO102 Kommunikasjon og medier inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.     Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om forholdet mellom medier, samfunn og kultur. forholdet mellom mediene og brukerne. mellommenneskelig kommunikasjon. grunnleggende metodespørsmål. ferdigheter til å kunne vurdere hvordan mediene preger samfunnet og dets medlemmer, og hvordan samfunnet preger mediene. kommunisere mellommenneskelig, også på tvers av kulturgrenser. bruke samfunnsvitenskapelig metode i møte med egen eller andres forskning. holdninger som fremmer en dypere forståelse for medienes plass og funksjon i samfunnet.   Innhold Kommunikasjon og medier gir et medie- og kommunikasjonsteoretisk grunnlag for journalistisk arbeid. Emnet består av fire hoveddeler. Det tilbys en ekstra hoveddel for studenter som kan dokumentere høgskole- eller universitetseksamen innenfor det samme pensum som inngår i en av de fire delene.1. Medier, samfunn og kulturDenne delen gir en innføring i medienes egenskaper, funksjon og historie som institusjoner. Medienes rolle i samfunn og kultur drøftes. Temaer som mediekonkurranse og kulturforståelse vektlegges for å gi en bedre forståelse av medienes rolle før, nå og i fremtiden.2. Mediene og brukerneDenne delen gir en innføring i mediebruk og publikumsforskning. Medienes påvirkning i møte med enkeltmennesker drøftes med særlig vekt på barn og unge.3. Mellommenneskelig kommunikasjonDenne delen gir en kort innføring i generell kommunikasjonsteori og tverrkulturell kommunikasjon. Aktuelle utfordringer i journalistisk arbeid på tvers av kulturgrenser drøftes.4. Grunnleggende metodespørsmålDenne delen gir en innføring i grunnleggende metodespørsmål innenfor mediefag med vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. Journalisters bruk av forskningsmetoder og forskningsresultater drøftes.5. Ekstra hoveddel. Bare for studenter som har fått fritak fra en av de fire delene ovenfor.Denne delen er basert på selvstudium og en egen eksamen. Det legges opp et pensum på inntil 650 sider etter nærmere avtale med faglærer innenfor forskjellige temaområder. Studenten må søke fritak i god tid før undervisningen i emnet starter.     Organisering og arbeidsmåter Det tilbys forelesninger innen alle delene i høstsemesteret. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingsformen i emnet er todelt: a) Gruppe-eksamen i mellommenneskelig kommunikasjon (25 prosent)b) Seks timers skriftlig eksamen (75 prosent) [-]
Les mer
På forespørsel
Journalistikk er både en profesjon og en akademisk disiplin. Som et fundament for praktisk journalistisk arbeid er det nødvendig med kjennskap til og forståelse for ulike... [+]
Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO106 er først og fremst studenter som ønsker en grunnleggende forståelse av journalistisk teori og metode for praktisk arbeid i faget. Emnet vil også være nyttig i forhold til informasjons- og pr-arbeid. Emnet gir kompetanse om de ulike medienes særpreg med spesielt vekt på nyhetsjournalistikk. Emnet gir også en mer teoretisk forståelse av mediene generelt.   JO106 Journalistisk teori og metode I inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om journalistikk. kildesøk og kildekritikk. Intervjuteknikk, mediespråk og journalistisk presentasjon. offentlighetsloven. ferdigheter til å kunne vurdere massemedienes kildesøk og kildekritikk. bruke offentlighetsloven som et journalistisk verktøy til innhenting av informasjon. vurdere mediespråk, intervjuteknikk og journalistisk presentasjon. holdninger som fremmer en sannhetssøkende og balansert journalistikk. en kritisk tilnærming til kilder og journalistiske arbeidsmetoder. aktiv og oppsøkende journalistikk i tråd med journalistikkens samfunnsoppdrag.   InnholdEmnet er delt inn i tre hovedtemaer:   1. Journalistiske arbeidsmetoderHer gis en grunnleggende innføring i hvordan en journalist arbeider for å skaffe seg informasjon, finne kilder og undersøke fakta. Sentrale tema er kildekritikk, intervjuteknikk og observasjon. Studentene får også kunnskap om hvilke rettigheter offentlighetsloven gir og hvordan de skal få tilgang til ulike typer offentlig informasjon.   2. Fortellerteknikk og presentasjonDet gis en første innføring i hvordan journalistiske saker bygges opp og presenteres på ulike medieplattformer. Studentene får et grunnlag for emnet JO107 Journalistisk praksis.   3. MediekonvergensEt av de mest sentrale trekk ved medieutviklingen nå er sammensmeltningen av mediene og fremveksten av flermediale mediehus. Denne delen av emnet vies til de utfordringer fremtidige journalister står overfor som følge av mediesammensmelting.   Organisering og arbeidsmåterJO106 danner grunnlag for mye av undervisningen i JO107 Praktisk journalistikk I, og er lagt til første halvdel av første semester. Undervisningen i emnet blir i hovedsak gitt i plenumsforelesninger med enkelte øvinger. Gjennom teori og aktuelle eksempler fra mediene fokuseres det på ulike sentrale journalistiske utfordringer. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   ArbeidskravFølgende arbeidskrav må være levert innen fastsatt frist i høstsemesteret og være vurdert som bestått eller godkjent for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Prøve i informasjonssøk.   Vurdering og vurderingsuttrykkEmnet avsluttes med en fire timers skriftlig eksamen. Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer
På forespørsel
Journalistikk er både en profesjon og en akademisk disiplin. Som et fundament for praktisk journalistisk arbeid er det nødvendig med kjennskap til og forståelse for ulike... [+]
Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO206 er studenter som ytterligere vil fordype seg i emnene fra JO106 og lære mer om journalistisk teori og metode.   Emnet gir en dypere teoretisk forståelse av mediene generelt og de ulike medienes særpreg. Journalistikkens legitimitet og utviklingen med flermedialitet problematiseres også.   JO206 Journalistisk teori og metode II inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje og fjerde semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om journalistikkens samfunnsmessige begrunnelse og oppgave. journalistiske metoder for innhenting, disponering, vurdering og presentasjon av informasjon. retorikk som kommunikasjonsteori og talekunst. hvilke utfordringer flermedialitet byr på for journalister og mediehus. ferdigheter til å kunne beherske retorikk i praktisk journalistisk arbeid og som analyseverktøy. finne gode flermediale løsninger. ytterligere styrkes i journalistiske metoder. holdninger som fremmer aktiv og oppsøkende journalistikk i tråd med journalistikkens samfunnsoppdrag, men samtidig evner å stille spørsmål ved samfunnsoppdraget. refleksjon rundt flermedialitetens styrker og svakheter.   InnholdEmnet er delt inn i følgende fire hovedtemaer:   1. Journalistikken og samfunnet Her fokuseres det på journalistikkens samfunnsmessige begrunnelse og oppgave.   2. Journalistisk metode I denne delen videreutvikles studentenes kunnskaper om ulike metoder for innhenting, disponering, vurdering og presentasjon av informasjon.   3. KonvergensHer drøftes endringer som følge av konvergens mellom de ulike mediene.   4. Journalisten og teksteneHer videreføres undervisningen fra temaet journalisten og tekstene (JO106). Sentrale tema er retorikken som kommunikasjonsteori og talekunst.   Organisering og arbeidsmåterJO206 undervises i to omganger – en periode på høsten og en på våren. I begge tilfeller skjer det parallelt med undervisning i JO207. Slik kobles teoretisk og praktisk læring tett sammen.   Undervisningen i emnet blir i hovedsak gitt i plenumsforelesninger med enkelte øvinger. Gjennom teori og aktuelle eksempler fra mediene fokuseres det på ulike sentrale journalistiske utfordringer. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkEmnet avsluttes med muntlig eksamen i slutten av fjerde semester. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer
På forespørsel
Samfunnet er den arena der journalistene utfører sine oppgaver. For at disse oppgavene skal være mulig å utføre på en tillitsvekkende og god måte, må journalistene tilegn... [+]
Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO202 er studenter som ønsker en teoretisk og praktisk innføring i ulike samfunnsinstitusjoner som journalisten møter i sitt arbeid. Emnet tar sikte på å gi studentene den grunnleggende innføring på dette felt. Et viktig mål er å bidra til at studentene får opparbeidet et kildeunivers. JO202 Samfunnskunnskap for journalister inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: viktige samfunnsinstitusjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. ferdigheter til å kunne: orientere seg i viktige samfunnsinstitusjoner på ulike nivå. gjennomføre journalsøk i offentlig postjournal. holdninger som fremmer: en samfunnsbevisst holdning.   InnholdFaget konsentrerer seg om de organer og organisasjoner i samfunnet som journalister oftest kommer i kontakt med i sin daglige yrkesutøvelse. Disse organers oppbygging, oppgaver og arbeidsmåter blir gjennomgått. Det blir også lagt vekt på samfunnsteori der endring og maktforståelse står sentralt. I undervisningen får studentene også et overblikk over moderne norsk historie innen politikk og økonomi.   Emnet er delt inn i følgende fem hovedtemaer: 1. Journalisten i møte med den offentlige forvaltning og det politiske livEn grunnleggende innføring i samfunnsteori, politisk styring og forvaltningens oppbygging og oppgaver.   2. Journalisten i møte med globale utfordringer Undervisning om journalistens møte med globale spørsmål og en innføring i noen av de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Ulike utviklingsteorier og internasjonal nyhetsformidling står også sentralt.   3. Journalisten i møte med næringslivet En grunnleggende innføring i næringslivsjournalistikk.   4. Journalisten i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen.En grunnleggende innføring i kriminaljournalistikk.   5. Journalisten i møte med organisasjons-Norge/det sivile samfunn En grunnleggende innføring i hvordan frivillige og humanitære organisasjoner, interessegrupper og bevegelser fungerer og deres samspill med politikere og forvaltningen.   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir gitt i form av forelesninger. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i faget skjer på grunnlag av en todagers skriftlig hjemmeeksamen. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E som bestått og F som ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer
På forespørsel
I journalistikken er det ofte behov for å trenge dypere inn i relevante og aktuelle tema. Det kan være i forbindelse med en sak som krever mer bakgrunnskunnskap, eller de... [+]
Det er derfor viktig at journalister har en øvelse i samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder!     Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for emnet er studenter som ønsker å få ytterligere kjennskap til samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder samtidig som de kan fordype seg teoretisk i et journalistisk område som er av særlig interesse og relevans for den enkelte.   JO205 Teoretisk semesteroppgave i journalistikk inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk. Emnet kan erstattes av JO204 Studietur.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om hvordan man skriver om et avgrenset tema i forbindelse med en teoretisk oppgave. hvordan man innhenter data. hvordan man finner relevant litteratur. de formelle sidene ved å skrive en teoretisk oppgave. ferdigheter til å kunne argumentere sammenhengende, klart og selvstendig om et medierelatert tema. behandle temaet tilfredsstillende ut fra reist problemstilling og valgt metode. innhente nødvendige data. finne og bruke relevant litteratur. skrive i henhold til gitte retningslinjer for oppgavens struktur og form. holdninger som fremmer forståelse for arbeidet som ligger bak større og mindre forskningsprosjekter. Interesse for forskningsprosjekter og kunnskapen de gir. En kritisk holdning til og evne til refleksjon over eget og andres forskningsprosjekt   InnholdStudenten velger fritt tema for oppgaven sin innenfor følgende rammer: Temaet for semesteroppgaven må ha relevans for fagområdet JO206 og JO207A eller B, men kan samtidig ta utgangspunkt i andre fagområder i studieplanen. Dette betyr at studenten kan velge å skrive en oppgave som er nært knyttet til sin spesialisering, enten ved å drøfte spørsmål knyttet til ulike former journalistikk, eller ved å analysere og vurdere journalistiske produkter. Semesteroppgaven kan også være en teoretisk drøfting av spørsmål knyttet til journalistikk som fag og profesjon, eller av tema hentet fra andre fagområder i studieplanen. Pensum (600 s.)Oppgavens tekst skal basere seg på relevante deler av det toårige studiets pensum i tillegg til et selvvalgt pensum på omtrent 600 sider. Materiale fra egne undersøkelser og/eller relevant verkpensum gir rett til redusert selvvalgt pensum. Anbefalt tilleggsmaterialeAvhengig av oppgavens tema og fokus, kan man benytte seg av relevant pensum fra JO106, JO107, JO103, JO202, JO206 og JO207.   Organisering og arbeidsmåterStudenten velger selv tema for oppgaven, men det skal godkjennes av veileder. Studenten har krav på inntil tre veiledningsmøter underveis. Ytterligere spesifikasjoner for oppgaven finnes i Manual for skriving av teoretisk semesteroppgave i journalistikk.   Vurdering og vurderingsuttrykkProsjektet, som har et omfang på cirka 6000 tegn, vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer