Universitet: Bachelorprogram i medievitskap

 

Medievitskap tek sikte på ein systematisk analyse av medieinstitusjonane og tekstar i media, av forholdet mellom publikum og medieinnhald og forholdet mellom media og samfunnet. I medievitskap kombinerer vi sosiologiske og statsvitskapelige perspektiv på massemedia med kultur- og tekstanalytiske perspektiv. Gjennom bachelorprogrammet i medievitskap blir desse teoretiske synsmåtane konfronterte med analyse av mediesamfunnet og den praktiske røynda i medieproduksjonen.

 

Få samfunnsområde er urørt av formidling frå media. Media inngår i daglegliva våre, dei overskrid tradisjonelle sosiale skiljelinjer og nasjonale grenser, og utfordrar etablerte skilje mellom elite- og populærkulturen. Slik har media konsekvensar for identitetsdanning, kunnskapsnivå og moglegheiter for å delta aktivt i samfunnslivet. Eit sentralt utviklingstrekk i dag er konvergens mellom tradisjonelle medieteknologiar, telekommunikasjon og datateknologi. Media si rolle i offentleg meiningsdanning og i demokratiske prosessar blir endra gjennom framveksten av nye kommunikasjons- og samhandlingsformer.

 

Dei samfunnsmessige konsekvensane av digitale teknologiar stiller medievitskapen overfor nye faglege utfordringar. I tillegg til formidling i massemedia gjer interaktive media og digitale nettverk det mogleg å få tilgang til kulturprodukt og kunnskapsbasar i ein til no ukjend skala. Bachelorprogrammet opnar for historiske og samfunnsmessige analyser av medierolla i dagens samfunn.

Oppbygging

Bachelorprogrammet i medievitskap skal innehalde minimum 20 og maksimum 30 studiepoeng innføringsemner medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng (1½ års studium) med spesialisering innanfor medievitskap. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.

Bachelorprogrammet dekkjer følgjande fagområde:

• Introduksjon til media og kommunikasjon
• Medier: Institusjonar og historie
• Mediebruk og meiningsdanning
• Medietekstar - teori og analyse
• Medier, representasjon og identitet
• Medieteknologi, kultur og samfunn
• Pressehistorie
• Kringkastingshistorie
• Film: historie og analyse
• Medieretorikk

Du kan velje inntil 60 studiepoeng fritt frå andre fag. Dette kan f.eks. vere studium frå utanlandske universitet, emne frå andre samfunnsvitskaplege fag eller fleire medievitskaplege eller informasjonsvitskaplege emne.

Bachelorprogrammet i medievitskap vil da sjå slik ut:

Første semester Ex.phil. (10 sp) MEVI100 (10 sp) SV100 (10 sp) 1½ år Spesialiseringsfag i medievitskap, 90 sp 1 år Frie fagemne, 60 sp TOTALT: 180 sp (3 år)

sp = studiepoeng

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtalar med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar.

Yrkesvegar

Ein bachelorgrad i medievitskap kvalifiserer for ei lang rekkje mediefaglege yrkesoppgåver i medieverksemder og kultur- og utdanningsinstitusjonar. Dette kan for eksempel vere innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving. Studiet kvalifiserer også for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i den private og offentlege sektoren. Studiet kan også byggjast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Vidare studium

Bachelorprogrammet i medievitskap kvalifiserer for opptak til masterprogram i medievitskap. Masterprogrammet er eit toårig fordjupingsstudium som skal styrkje analytiske evner og metodisk kompetanse. Det blir lagt stor vekt på eigeninnsats i form av skriftleg arbeid, oppgåveløysing og aktiv deltaking i undervisninga.

Forkunnskaper

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiepoeng

180 studiepoeng