Pedagogikk
Hordaland
Du har valgt: Bergen
Nullstill
Filter
Ferdig

-

15 treff ( i Bergen ) i Pedagogikk

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Bedriftsintern Hele landet 1 dag
Har du som lærer eller kursholder opplevd at fagstoffet ikke fenger publikum – på tross av at du selv synes det er interessant? Det vanlige er å formidle fagstoff di... [+]
Men det behøver ikke å være slik! Ofte er det små grep som skal til for å tenne gnisten, vekke interesse og skape engasjement og nysgjerrighet hos ditt publikum. Undervisning og læring kan være veldig gøy. Undervisning kan være en oppdagelsesreise både for student og lærer. Den digitale verden gir oss mange læringsmuligheter gjennom tekst, film, lyd og bilder. Samtaler kan også være svært lærerike dersom vi er mentalt til stede. Læring betinger en respekt for at det er mer å finne ut av. Vi griper altfor ofte til gode råd, forklaringer og irettesettelser i mangel av bedre undervisningsgrep, men disse fører ikke uten videre til læring. Vi tror intuitivt at ved å påpeke farer og feil, hindrer vi andre i å begå dem. Men råd og forklaringer virker best dersom de er forhåndsbestilt og når det foreligger en mottagelighet.   Med DIDAKTIKKENS 12 grep vil statistikk, tall, harde fakta og tørt stoff bli levende og skape engasjement.DIDAKTIKK er mer enn presentasjonsteknikk og edutainment.DIDAKTIKK = "undervisningskunst" fra planlegging, via gjennomføring og til evaluering av undervisningen...som innebærer en ydmykhet overfor eleven og for lærestoffet. ...og en tro på at alle er underveis i læreprosessens ulike faser.   Når læreren respekterer og fyller rollen sin på en profesjonell måte, kan studenten / eleven / deltakeren også fylle sin rolle.   DIDAKTIKKENS 12 setter læring og undervisning i et spennende, kreativt og profesjonelt lys - slik at studentene stadig er heldig med læreren - og heldig med skolen!         Du behøver ikke å være spesielt artistisk eller spesielt modig – gjennom seminaret DIDAKTIKKENS 12 GREP får du hjelp til å finne formidleren i deg og motet som skal til. I løpet av denne seminardagen vil du få teknikker til å etablere tillit og fokus, administrere dine private sider og ikke minst lage din egen dreiebok for god undervisning. Du kan parere innspill fra inntil 5 ulike typer publikum på en profesjonell og tillitvekkende måte når du lærer å lese forskjellen mellom dem. Visste du at: - ekstroverte lærere bør planlegge sin undervisning på en helt annen måte enn introverte lærere?- instruksjon kan for noen studenter vekke sterke forsvarsmekanismer? Alt dette og litt til får du innsikt i gjennom dette interaktive seminaret som etterfølges av en skriftlig oppsummering til din egen verktøykasse. "Jeg anbefaler Linda Pedersen på det sterkeste! Hun har mye kunnskap å tilførere andre". Margrethe Greiner, lærer Folkeuniversitetet   L. Pedersen KURSARKITEKTEN ble startet i 2001 og ledes av Linda Pedersen (cand.paed) og statsstipendiat i ledelse og organisasjon. Linda har spisskompetanse på kursdesign og på samarbeid og roller i arbeidslivet.       [-]
Les mer
Hele landet 6 timer 1 500 kr
Gjennomgang av gjeldende lover som regulerer bruk av tvang og makt i skolen. Forebygging av bruk av tvang og makt i skolen [+]
Kursene starter med en gjennomgang av gjeldene lover, forskrifter og veiledere. For skolene vil det si Menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon, Straffeloven, Opplæringsloven, Barneloven og Arbeidsmiljøloven. Hva er tvang og makt, og hva er det ikke? Tar utgangspunkt i forarbeidene og gjeldende forskrifter til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap 9 i tillegg til de ovennevnte lover. Det man gjør skal være juridisk, etisk og faglig forsvarlig. Hvordan bli god på utøvelse av skjønn i det daglige arbeidet med elevene. Praktiske eksempler gjerne fra deltagernes egne erfaringer. Hva er selvbestemmelse? Har alle reell mulighet for selvbestemmelse? Hvordan kan de ansatte hjelpe elevene i utviklingen av reell selvbestemmelse. Eksempler og diskusjoner. Gjennomgang av ulike forebyggende tiltak for å unngå bruk av tvang og makt. Kartlegging av elevene, holdninger hos personalet, kommunikasjon, struktur og sosiale ferdigheter.   Deltakerne vil få økt kompetanse i å vuredere situasjoner, som oppleves utfordrende, juridisk, etisk og faglig. Dette gjør dem tryggere i den jobben de gjør.   Det vil gis praktiske eksempler på tolkninger av gjeldende lover. Kursdeltagerne kan selv komme med eksempler som vil bli diskutert i forhold til gjeldende lovverk. Retten til selvbestemmelse vil være utgangspunkt for alle tolkninger.   Kursdeltajerne vil få økt kunnskap om hva som er bruk av tvang og makt og hva som etter gjeldende lovverk er tillatte virkemidler i håndtering av utfordrende atferd.   Kursdeltakerne vil få innføring i tiltak for å forebygge bruk av tvang og makt. Dette er et stort og komplisert felt, og vil kunne kjøres som påbygningskurs med veiledning og observasjon. [-]
Les mer
Stjørdal Oslo 6 timer
Et praktisk dagskurs for skoleansatte om integrering i skolen. [+]
Noen barn og unge som kommer til Norge, sliter med å finne seg til rette i skolemiljøet. Andre savner tilhørighet i et nytt lokalsamfunn, og vi opplever radikalisering blant ungdom. Vi ser stadig at fremmedfrykt kommer til uttrykk. Men fremfor alt er det mange som blir godt integrert, og finner sin plass i et flerkulturelt skolesamfunn. Hva skiller skolene som lykkes fra de som mislykkes? Her er noen av temaene vi tar for oss:- Hvilken skolemodell for integrering bør velges? - Hvem bør være med i et faglig nettverk? - Hvordan bli oppmerksom på flerkulturelle utfordringer? - Hvordan styrke samarbeidet mellom skole og hjem? - Hvordan fange opp elever med en traumatisk bakgrunn?   Vi tilbyr et praktisk kurs, der vi også åpner opp for å dele erfaringer.Trygve Ebbesvik er kursholder. Han har vært opptatt av integreringsspørsmål i 30 år. Han har bakgrunn som teolog og krisehåndterer, og er faglig ansvarlig for Kriseportalen.no. [-]
Les mer
Bergen 8 dager 13 990 kr
06 Nov
ART (Aggression Replacement Training) er et virkningsfullt evidensbasert program, som består av trening i sosiale ferdigheter, sinneregulering og moralsk resonnering. N... [+]
Et ART-trenerkurs gir deltakerne en grundig innføring i hvor viktig sosial kompetanse er for at barn og unge skal kunne fungere godt i samspill med andre og takle utfordringer de møter i hverdagen. Videre lærer man hvordan trening av sosial kompetanse kan organiseres, gjennomføres og tilpasses ulike målgrupper.   ART (Aggression Replacement Training), nå AART (Adapted Aggression Replacement Training) har de siste 15 årene blitt implementert i en lang rekke barnehager, skoler og institusjoner i Skandinavia. Programmet består av trening i henholdsvis sosiale ferdigheter, sinneregulering og moralsk resonnering - en kombinasjon som har dokumentert svært god effekt på klassemiljø og har bidratt til økt sosial kompetanse hos enkeltelever, samt reduksjon av utfordrende atferd. ART-trenerkurset gir en innføring i sentrale begreper som aggresjon, moral, sosial kompetanse, motivasjon og ikke minst generalisering og implementering på deres respektive arbeidsplasser.    I AART er programmet oppdatert ut fra nyere forskning og tilpasset den skandinaviske hverdagen Programmet er blant de best validerte evidensbaserte programmene på sitt område, og har blitt brukt både som primærforebyggende tiltak og som tiltak overfor personer med omfattende atferdsvansker.    Ved å ta ART-trenerkurs, blir du ART-trener med sertfiseringsbevis fra PREPSEC Norge (den norske interesseorganisasjonen for ART i Norge).    Smart Kompetanse har opparbeidet seg en solid erfaring med utdanning av ART-trenere og har levert trenerkurs over hele Norge i over 10 år. [-]
Les mer
Hele landet 3 timer 249 kr
Hvor har det blitt av barna på lekeplassen, i skogen og i gata? Hva kan vi som foreldre, eller vi som jobber med barn gjøre for å forhindre at det kun er de voksne s... [+]
Visste du at risikolek skaper trygge barn? Og at lekeslossing er fundamentalt i utvikling av guttehjerner? Foredraget handler i korte trekk om å ivareta den frie lek og risikoleken, hvor viktig den er. I tillegg handler det om hvordan foreldres (og Barnehage- og SFOansattes) frykt og angst for potensielle farer begrenser barnas utfoldelse og frie lek. Forskning viser at moderne barn blir mer og mer passive med mindre man forteller steg for steg hva de skal gjøre. Kreativitet, initiativ og impulsivitet ser ut til å forsvinne. De lærer ikke å forstå at de selv har kontrollen i sitt liv. Hvilke konsekvenser har dette? Hva kan vi gjøre med dette? Før dere planlegger neste års aktiviteter og tilbud på SFO, AKS eller barnehagen kan det være en inspirasjon til å tenke litt nytt.    Prisen (eksl. mva) vil være følgende: Kr 249,- pr deltaker ved mer enn 100 deltakereKr 390,- pr deltaker ved mellom 50 og 100 deltakereKr 11.000,- pr SFO/Barnehage enkeltvis Foredraget er kun lagt opp til en større gruppe, minimum 30 deltakere. Tips er å oppfordre din arbeidsgiver/virksomhet til å tilby dette for personalet.  For mer info, ta kontakt på kompetanse@pvs.no       [-]
Les mer
Bergen Og 10 andre steder 1 dag 2 500 kr
Grunnkurs for førstelinjeansatte [+]
Innledning 22 juli 2011 har vist oss at terrorisme er en reel trusselfaktor i dagens Norge, og faren er på ingen måte over. Men terrorisme dukker oftest ikke opp fra intet, men er nesten alltid resultatet av en foregående radikaliseringsprosess. Med riktig kunnskap om hva som skjer forut for selve terrorhandlingen, øker man muligheten til å identifisere og stoppe tilløpene før de resulterer i situasjoner som kan føre til død og ødelagte liv. Hvorfor dette kurset Å arbeide med forebygging setter krav til kompetansen hos de involverte. Og er en grunnleggende forutsetning for å få til et vellykket tiltak med hensyn til forebygging. Dette er spesielt viktig på et nytt felt som voldelig radikalisering der man mangler både erfaring, kunnskap og ferdigheter. Når kompetansen er på plass, vil man kunne utforme og iverksette de nødvendige tiltakene på en måte som både er effektiv med hensyn til måloppnåelse og ressursbruk. Målgrupper Dette er et kurs som er beregnet på førstelinjetjenesten (Lærere, sosialarbeidere, barnevern, kriminalomsorg, asylmottak, frivillige organisasjoner etc.) en innføring av hva som ligger i begrepene radikalisering, ekstremisme og terrorisme, hva som kjennetegner dem og hvordan de kan oppdages. Målsetting Målsettingen med kurset er å gjøre førstelinjen i stand til å identifisere, foreslå og iverksette grunnleggende tiltak i situasjoner som kan utvikle seg i uønsket retning. Det er viktig å understreke at ikke all radikalisering ender opp i terrorisme, og at man ikke skal bygge opp et angiverisystem for avvikende tro og meninger. Vi må aldri glemme at den viktigste forutsetningen for et fredelig Norge er at vi bevarer vårt demokrati og at vi forsvarer grunnleggende menneskerettigheter som retten til å tro og mene hva man vil. Kursprogram Del 1: Innledning Kursmålsetting Definisjoner, Perspektiver og Tilnærmingsmåter Hvorfor dette kurset Innføring i aktuelle ideologier/religioner Del 2: Radikaliseringsprosessen Modell og begreper Trinn Drivkrefter Arenaer Del 3: Identifisering av prosesser Hva skal observeres Observasjonsteknikker Hva kan gå galt?          Del 4: Casebaserte arbeidsoppgaver og diskusjon Casebaserte arbeidsoppgaver Diskusjon Oppsummering Del 5: Veien videre Situasjonsanalyse Valg av strategier Valg av konkrete tiltak Iverksetting Evaluering Rollefordeling, organisering [-]
Les mer
Bergen 4 år
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel.   Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer
Bergen 3 år
På forespørsel
Eit bachelorstudium i pedagogikk vil gi deg eit kunnskapsfundament som vil kvalifisere for praktisk arbeid knytt til opplæring, personalarbeid og utvikling i ulike typar... [+]
  Studiet inneheld 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng med spesialisering (1½ års studium) innanfor pedagogiske fag. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag. Studiet er bygd opp av dei følgjande emna: Det første semesteret består av tre emne: 1) EX.PHIL., 2) EXFAC03P. og 3) POH100: innføring i pedagogikk og helsefremjande arbeid. Desse emna gir ei grunnleggjande innføring i ulike tenkjemåtar kring kunnskap og vitskap generelt, ein introduksjon til fagspesifikk historie og vitskapsteori, og ei innføring i faget pedagogikk og helsefremjande arbeid. PED111: Pedagogisk filosofi gir ei grunnleggjande innføring i pedagogisk filosofi og idéhistorie der omgrepa kunnskap, danning og medborgarskap utgjer sentrale kategoriar. PED112: Kommunikasjon, IKT og formidling gir ei grunnleggjande innføring i generell og spesifikk kommunikasjonsteori. PSYK202A/B: Forskingsmetodar gir ei generell innføring i grunnleggjande metodisk tenking og fokuserer på ulike tradisjonar innanfor utdanningsvitskapleg forsking. PED114: Utdanning i eit samfunn i endring retter merksemda mot oppgåva og funksjonen utdanningsinstitusjonar har i samfunnet ut frå eit historisk, sosiologisk, kulturelt og politisk perspektiv. PED211: Læring og pedagogiske prosessar gir ei innføring i forholdet mellom kunnskap, læring og læringsprosessar i ulike kontekstar. PED212: Gjennom arbeidet med bacheloroppgåva lærer du korleis eit fagleg sjølvstendig arbeid blir bygd opp. Du utviklar ein vitskapleg tenkje- og arbeidsmåte og lærer kva for krav som blir stilte til eit større skriftleg produkt. Blant valfrie emne kan du velje så godt som alle fag på høgskole- og universitetsnivå. Vi rår deg til å ta fag innan samfunnsvitskap, humaniora, psykologi og helsefag. Nedanfor ser du korleis bachelorprogrammet i pedagogikk er lagt opp. 1. semester: EXPHIL Examen philosophicum (10 sp) EXFAC03P Examen facultatum, psykologi (10 sp) POH100 Innføring i pedagogikk og helsefremjande arbeid (10 sp) 2. semester: PED111 Pedagogisk filosofi (15 sp) PED112 Kommunikasjon, IKT og formidling (15 sp) 3. semester: PED114 Utdanning i eit samfunn i endring (15 sp) Valfritt emne (15 sp) 4. semester: PED211 Læring og pedagogiske prosessar (15 sp) PSYK202A Forskingsmetodar (15 sp) 5. semester Valfritt emne (15 sp) Valfritt emne (15 sp) 6. semester Valfritt emne (15 sp) PED212 Bacheloroppgåve (15 sp) Utveksling Det er i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. Det er ein fordel om du reiser ut når du tar den valfrie delen av programmet (sjå oversikta). Yrkesvegar Eit bachelorstudium i pedagogikk vil gi deg eit kunnskapsfundament som vil kvalifisere for praktisk arbeid knytt til opplæring, personalarbeid og utvikling i ulike typar institusjonar. Som pedagog vil du tileigne deg kunnskap om og forståing for kommunikasjon, kunnskap og læring i eit kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Gjennom slik innsikt vil du kunne bidra konstruktivt i ei rekkje utviklingsprosessar. Universitetsutdanna pedagogar arbeider for eksempel i media, med kulturformidling, som opplæringsleiarar eller pedagogiske konsulentar, og i liknande yrke både i offentleg og privat sektor. Fellesnemnaren for dei ulike yrkesvegane er at innsikt i og forståing av forholda mellom læring, kunnskap og kommunikasjon er etterspurt. Vidare studium Bachelorprogrammet kvalifiserer for opptak til masterstudium i pedagogikk. [-]
Les mer
Bergen 5 år
På forespørsel
Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og beho... [+]
  Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og vil det vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av fagstudium i matematikk, fysikk, kjemi og/eller biologi, og praktisk-pedagogisk utdanning. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i dine fag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneske og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, for eksempel korleis ein lærer matematikk og kvifor bruke elevøvingar i kjemi. Praksis gjennomførast i ungdomsskole og vidaregåande skole. Kva fag som inngår i ditt studium avheng av kva for ei studieretning du vel. Det er mange studieretningar å velje mellom, men innanfor den enkelte studieretninga er valfridommen derimot liten.   Programmet gir deg grunnlag for undervisning i to fag i den vidaregåande skolen, samt naturfag i dei fleste studieretningane. Studiet vert avslutta med ei masteroppgåve i det faget du har mest fordjuping i. Dette inneber at du skaffar deg både brei og djup fagleg bakgrunn for undervisning i skolen.   Oppbygging   I alle studieløp inngår: 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning minst 80 studiepoeng i faget du skal skrive masteroppgåve i minst 60 studiepoeng i det andre faget som inngår i studieretninga di ei masteroppgåve på 30 studiepoeng. Oppgåva kan ha ein skoleretta eller reint fagleg profil. Det er også mogleg å velje ei fagdidaktisk oppgåve. praksis i skolen Fag- og emneval   Studieløp og fagsamansetjing i programmet er avhengig av kva for ei studieretning du vel. Du kan velje mellom sju ulike retningar:   1. matematikk og fysikk, med masteroppgåve i matematikk eller fysikk   2. matematikk, fysikk og naturfag, med masteroppgåve i fysikk   3. matematikk, naturfag og eit anna realfag, med masteroppgåve i matematikk   4. kjemi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   5. biologi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i biologi   6. kjemi, biologi og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   7. biologi, kjemi og naturfag, med masteroppgåve i biologi   Dei obligatoriske fagemna i programmet sørgjer for at du får eit godt grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen og tilstrekkeleg fordjuping med tanke på masteroppgåva. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teken parallelt med fagstudia, slik at fokus vert halde på lærarutdanning gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   Førstesemesterstudiet I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, examen scholae og eit innføringsemne i matematikk. Du vel anten brukarkurs i matematikk eller grunnkurs i matematikk. Dette er avhengig av kva kunnskapar du har i matematikk frå før og av fagkombinasjonen du har tenkt å velje. Du som har teke eitt eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du kan ta ved semesterstart. Utveksling Dersom du ønskjer det, er det mogleg å ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. Vi vil forsøke å leggje til rette for at dette kan inngå som ein integrert del av utdanninga di. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med.   [-]
Les mer
Bergen 5 år
På forespørsel
Framandspråkopplæringa står sentralt i den vidaregåande skolen. I ei internasjonalisert verd er evna til å kommunisere på andre språk stadig viktigare. [+]
  Framandspråkopplæringa står sentralt i den vidaregåande skolen. I ei internasjonalisert verd er evna til å kommunisere på andre språk stadig viktigare. God kommunikasjon er avhengig av språkleg kompetanse, men også av kunnskap om kulturelle skilnader og ulike samfunnstilhøve omkring i verda. I den norske skolen blir det lagt stor vekt på språkopplæringa. Engelskundervisninga startar alt i første klasse på barneskolen, og eit tredje framandspråk blir introdusert i vidaregåande skole. I media blir ofte «den gode språklæraren» etterlyst - læraren som både er fagleg dyktig og ein god pedagog som kan motivere elevane til læring. I dette programmet skal du studere to fag, slik at du skal ha grunnlag for undervisning i to fag, Du skal ta mastergrad i eitt av språkfaga engelsk, fransk eller tysk, og dette språket blir ditt fag 1 i lærarutdanninga. I tillegg skal du velje eit fag 2 som du skal studere i to semester. Språkfaga i programmet er sett saman av språkleg orienterte emne som legg vekt på praktisk og teoretisk kunnskap om språket, og litterære og kulturelle emne der du skal bli kjend med litteraturhistoria og sosiale, kulturelle og politiske tilhøve i språkområdet du studerer.   Engelsk er eit verdsspråk som blir brukt i svært mange internasjonale samanhengar. Faget er obligatorisk på alle steg i norsk skole. Behovet for utdanning i faget på universitetsnivå er derfor stort. Engelskstudiet på lågare nivå gir ei grunnleggjande innføring i engelsk språk og engelskspråkleg litteratur og kultur. På mellomnivå og mastergradsnivå er det større valfridom når det gjeld emne for fordjuping og spesialisering i ein av dei tre studiedisiplinane engelsk språk, engelskspråkleg litteratur og engelskspråkleg kultur i eldre og nyare tid.   Tysk er eit sentralt språk i Europa og morsmålet til om lag 100 millionar menneske. Dei tyskspråklege landa speler ei viktig rolle innan europeisk kultur, samfunnsliv og politikk. Som følgje av auka europeisk samarbeid, er kunnskap om tysk og det tyskspråklege området svært nyttig. Studiet inneheld emne innan grammatikk, praktisk språkbruk, litteratur, kultur og omsetjing. Gjennom tyskstudiet trener du opp evna til å bruke moderne tysk skriftleg og munnleg. Du får også kjennskap til dei store språklege og kulturelle variasjonane som er eit særmerke for innbyggjarane i dei tyskspråklege områda i Europa.   Fransk er i verdsmålestokk morsmålet til omlag 80 millionar menneske, og rundt 50 millionar bruker fransk som andrespråk. Fransk er også arbeidsspråket i ei rekkje internasjonale organisasjonar. I Europarådet, for eksempel, er fransk og engelsk likestilte som hovudspråk. Gjennom franskstudiet trenar du opp evna til å forstå og bruke moderne fransk skriftleg og munnleg. Du får også kjennskap til fransk litteratur og kunnskap om Frankrike og om franskmenn sine tenkje- og levemåtar. Studiet inneheld emne innan grammatikk, praktisk språkbruk, litteratur, kultur og omsetjing. Det blir også gitt ei innføring i kultur og samfunnstilhøve i fransktalande land og område utanom Frankrike. Oppbygging Studiet er sett saman av mindre emne. Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. Emnet Innføring i pedagogikk medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, i tillegg til å førebu deg på sjølve lærarutdanninga. Etter førstesemesteret tar du to semester med fag 1, så to semester med fag 2. Deretter tar du eit semester med spesialisering i fag 1, før du tar til på masterstudiet i fag 1. Gjennom studiet skal du ta emne i pedagogikk og fagdidaktikk saman med fagstudia. I kvart semester vil det også bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i det tredje og femte semesteret blir det arrangert skolebesøk i ei veke. Praksis, pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjuande og åttande semesteret.   Her ser du eit eksempel på korleis studiet vil sjå ut viss du vel engelsk som fag 1 og tysk som fag 2.   1. semester:Ex.phil. (10 sp*)Språk og kommunikasjon (10 sp)Innføring i pedagogikk (10 sp)   2. semester:Emne i engelsk (30 sp)   3. semester:Emne i engelsk (25 sp)Fagdidaktikk (5 sp) Skolebesøk   4. semester: Emne i tysk (30 sp)   5. semester:Emne i tysk (20 sp)Fagdidaktikk (5 sp)Pedagogikk (5 sp)Skolebesøk   6. semesterSpesialiseringsemne i engelsk (25 sp)Fagdidaktikk (5 sp)   7. og 8. semesterMasteremne i engelsk (30 sp)Fagdidaktikk (15 sp)Pedagogikk (15 sp)Praksis (13 veker)   9. og 10. semester Mastergradsoppgåve (60 sp) *Studiepoeng (30 studiepoeng = eitt fulltids semester). Utveksling Det finst i dag mange alternativ om du vil ta litt av utdanninga i utlandet. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. For deg som vil ta lærarutdanning i et framandspråk, vil det vere ein stor fordel om du legg inn eit utanlandsopphald. Dersom du vel engelsk som eitt av faga i lektorutdanninga, vil du for eksempel få tilbod om eit 14 dagars studieopphald ved Det norske studiesenteret i York. Tek du tysk, vil du få eit opphald ved Det tysk-norske studiesenteret i Kiel, og vel du fransk, inngår eit sju vekers kurs i Frankrike. Ein vil også leggje til rette for utanlandsopphald i sjette semester (spesialiseringssemesteret).     [-]
Les mer
Bergen 4 år
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.     Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer
Bergen 5 år
På forespørsel
Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. [+]
  Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. I dette femårige programmet les du nordisk språk og litteratur og eitt anna undervisningsfag som du vel sjølv. Gjennom integrering av didaktiske og pedagogiske element blir du oppmoda til å reflektere over faget og korleis ein kan formidle det, men den reint faglege delen av studiet er elles stort sett felles med andre studentar utanfor programmet. Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. Emnet Innføring i pedagogikk medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing til sjølve lærarutdanninga.   Det første studieåret er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Du øver opp språkleg medvit ved å studere både den historiske utviklinga til nordiske språk og korleis moderne språk er strukturert. Litteraturundervisninga gir deg innblikk i norsk og nordisk kulturhistorie og fremjar historisk og kulturelt medvit og refleksjon i møte med sentrale forfattarskap og ulike sjangrar. På høgare nivå (frå tredje semester) får du høve til å spesialisere deg i sjølvvalde faglege emne og skrive ei semesteroppgåve under rettleiing. I det tredje semesteret legg vi særleg vekt på integreringa av didaktiske element i det faglege arbeidet. På mastergradsnivå går den faglege og den praktisk-pedagogiske opplæringa parallelt, men du har stor fridom og kan sjølv velje i kva grad du vil integrere didaktiske perspektiv i det faglege studiet. Interesse for språket ligg til grunn for heile studiet, og vi legg vekt på rett og god språkføring i alle eksamens- og heimeoppgåver. Fag- og emnevalg Gjennom studiet vil du støyte på mange ulike val. Eit viktig val er kva du skal velje som fag 2, som er det andre faget du skal kunne undervise i etter avslutta utdanning. På universitetet blir det gitt undervisning i ei rekkje fag som også er skolefag. Du kan velje blant engelsk, fransk, tysk, spansk språk og latinamerikastudiar, historie og religionsvitskap. På studiet i nordisk vil du også gjere val ut frå dine faglege interesser. På lågare nivå må du lese både språklege og litterære emne, mens du på mellom- og mastergradsnivå har større høve til å følgje eigne spor og velje anten språkleg eller litterær spesialisering. Oppbygging Studiet er sett saman av mindre emne. Dei tre første åra inneheld innføringsemne, tre semester med nordisk språk og litteratur, og to semester i støttefaget du vel. Her får du grunnleggjande kunnskap innan desse to faga. Kvart semester vil det også bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i det tredje og femte semesteret blir det arrangert skolebesøk i ei veke. Pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjette og åttande semesteret. Første studieår Examen philosophicum, Innføring i pedagogikk, innføringsemne: språk og kommunikasjon Emne i nordisk språk og litteratur Andre studieår Emne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Skolebesøk Tredje studieår Spesialiseringsemne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Pedagogikk, fagdidaktikk og skolebesøk Fjerde studieår Prosjektførebuande emne i nordisk språk eller litteratur Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis Femte studieår Masteroppgåve Førstesemesterstudiet Førstesemesterstudiet skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium. Studiet inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. PEDA111 medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing på sjølve lærarutdanninga. Utveksling Det finst i dag mange alternativ om du vil ta litt av utdanninga i utlandet. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. Om du ønskjer studieopphald i utlandet som ein del av lærarutdanninga, bør det leggjast til det sjette semesteret. Universitetet i Bergen vil leggje til rette for utanlandsopphaldet og syte for at det blir ein integrert del av utdanninga di. Yrkesvegar Lektorutdanninga med master i nordisk kvalifiserer for tilsetjing i grunnskolen (mellom- og ungdomssteget) og i vidaregåande skole. Utdanninga vil gi deg grunnlag for undervisning i norsk og det faget du vel som fag 2. [-]
Les mer
Bergen 5 år
På forespørsel
Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. I dette femårige programmet les du nordisk språk og litteratur og eitt ann... [+]
  Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. I dette femårige programmet les du nordisk språk og litteratur og eitt anna undervisningsfag som du vel sjølv. Gjennom integrering av didaktiske og pedagogiske element blir du oppmoda til å reflektere over faget og korleis ein kan formidle det, men den reint faglege delen av studiet er elles stort sett felles med andre studentar utanfor programmet. Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. Emnet Innføring i pedagogikk medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing til sjølve lærarutdanninga.   Det første studieåret er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Du øver opp språkleg medvit ved å studere både den historiske utviklinga til nordiske språk og korleis moderne språk er strukturert.   Litteraturundervisninga gir deg innblikk i norsk og nordisk kulturhistorie og fremjar historisk og kulturelt medvit og refleksjon i møte med sentrale forfattarskap og ulike sjangrar. På høgare nivå (frå tredje semester) får du høve til å spesialisere deg i sjølvvalde faglege emne og skrive ei semesteroppgåve under rettleiing. I det tredje semesteret legg vi særleg vekt på integreringa av didaktiske element i det faglege arbeidet. På mastergradsnivå går den faglege og den praktisk-pedagogiske opplæringa parallelt, men du har stor fridom og kan sjølv velje i kva grad du vil integrere didaktiske perspektiv i det faglege studiet. Interesse for språket ligg til grunn for heile studiet, og vi legg vekt på rett og god språkføring i alle eksamens- og heimeoppgåver. Fag- og emnevalg Gjennom studiet vil du støyte på mange ulike val. Eit viktig val er kva du skal velje som fag 2, som er det andre faget du skal kunne undervise i etter avslutta utdanning. På universitetet blir det gitt undervisning i ei rekkje fag som også er skolefag. Du kan velje blant engelsk, fransk, tysk, spansk språk og latinamerikastudiar, historie og religionsvitskap. På studiet i nordisk vil du også gjere val ut frå dine faglege interesser. På lågare nivå må du lese både språklege og litterære emne, mens du på mellom- og mastergradsnivå har større høve til å følgje eigne spor og velje anten språkleg eller litterær spesialisering. Oppbygging Studiet er sett saman av mindre emne. Dei tre første åra inneheld innføringsemne, tre semester med nordisk språk og litteratur, og to semester i støttefaget du vel. Her får du grunnleggjande kunnskap innan desse to faga. Kvart semester vil det også bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i det tredje og femte semesteret blir det arrangert skolebesøk i ei veke. Pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjette og åttande semesteret. Første studieår Examen philosophicum, Innføring i pedagogikk, innføringsemne: språk og kommunikasjon Emne i nordisk språk og litteratur Andre studieår Emne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Skolebesøk Tredje studieår Spesialiseringsemne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Pedagogikk, fagdidaktikk og skolebesøk Fjerde studieår Prosjektførebuande emne i nordisk språk eller litteratur Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis Femte studieår Masteroppgåve Førstesemesterstudiet Førstesemesterstudiet skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium. Studiet inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. PEDA111 medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing på sjølve lærarutdanninga. Utveksling Det finst i dag mange alternativ om du vil ta litt av utdanninga i utlandet. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. Om du ønskjer studieopphald i utlandet som ein del av lærarutdanninga, bør det leggjast til det sjette semesteret. Universitetet i Bergen vil leggje til rette for utanlandsopphaldet og syte for at det blir ein integrert del av utdanninga di. Yrkesvegar Lektorutdanninga med master i nordisk kvalifiserer for tilsetjing i grunnskolen (mellom- og ungdomssteget) og i vidaregåande skole. Utdanninga vil gi deg grunnlag for undervisning i norsk og det faget du vel som fag 2. [-]
Les mer
Bergen 5 år
På forespørsel
Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). [+]
  Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og vil det vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av fagstudium i matematikk, fysikk, kjemi og/eller biologi, og praktisk-pedagogisk utdanning.   Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i dine fag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneske og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, for eksempel korleis ein lærer matematikk og kvifor bruke elevøvingar i kjemi. Praksis gjennomførast i ungdomsskole og vidaregåande skole. Kva fag som inngår i ditt studium avheng av kva for ei studieretning du vel. Det er mange studieretningar å velje mellom, men innanfor den enkelte studieretninga er valfridommen derimot liten.   Programmet gir deg grunnlag for undervisning i to fag i den vidaregåande skolen, samt naturfag i dei fleste studieretningane. Studiet vert avslutta med ei masteroppgåve i det faget du har mest fordjuping i. Dette inneber at du skaffar deg både brei og djup fagleg bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging I alle studieløp inngår: 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning minst 80 studiepoeng i faget du skal skrive masteroppgåve i minst 60 studiepoeng i det andre faget som inngår i studieretninga di ei masteroppgåve på 30 studiepoeng. Oppgåva kan ha ein skoleretta eller reint fagleg profil. Det er også mogleg å velje ei fagdidaktisk oppgåve. praksis i skolen Fag- og emneval Studieløp og fagsamansetjing i programmet er avhengig av kva for ei studieretning du vel. Du kan velje mellom sju ulike retningar: 1. matematikk og fysikk, med masteroppgåve i matematikk eller fysikk   2. matematikk, fysikk og naturfag, med masteroppgåve i fysikk   3. matematikk, naturfag og eit anna realfag, med masteroppgåve i matematikk   4. kjemi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   5. biologi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i biologi   6. kjemi, biologi og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   7. biologi, kjemi og naturfag, med masteroppgåve i biologi   Dei obligatoriske fagemna i programmet sørgjer for at du får eit godt grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen og tilstrekkeleg fordjuping med tanke på masteroppgåva. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teken parallelt med fagstudia, slik at fokus vert halde på lærarutdanning gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar. Førstesemesterstudiet I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, examen scholae og eit innføringsemne i matematikk. Du vel anten brukarkurs i matematikk eller grunnkurs i matematikk. Dette er avhengig av kva kunnskapar du har i matematikk frå før og av fagkombinasjonen du har tenkt å velje. Du som har teke eitt eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du kan ta ved semesterstart. Utveksling Dersom du ønskjer det, er det mogleg å ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. Vi vil forsøke å leggje til rette for at dette kan inngå som ein integrert del av utdanninga di. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. [-]
Les mer
Bergen 2 år
På forespørsel
Logopedar arbeider med menneske som har vanskar med tale, språk, språklege symboluttrykk, stemme eller svelging. [+]
Logopedar arbeider med menneske som har vanskar med tale, språk, språklege symboluttrykk, stemme eller svelging. Faget logopedi er studiet av desse områda, inkludert studiet av kommunikative prosessar, førebyggjande arbeid, diagnostisering, rådgiving og forskings- og utviklingsarbeid. Studiet gir eit allmennvitskapleg grunnlag for forsking og undervisning og styrkjer det teoretiske grunnlaget for klinisk praksis i logopedi. Studiet skal også gi auka kompetanse på tvers av helsefaga gjennom å byggje på det felles faglege teori- og metodegrunnlaget i helsefaga og gjennom tverrfagleg utveksling og utnytting av kompetanse. Oppbygging av studiet Forskingsmetode og etikk og vitskapsteori er felles for alle helsefaga og gir innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga i tillegg til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Den fagspesifikke delen i studiet går gjennom heile studieprogrammet. Programmet ser slik ut: 1. semester: HEL320 - Forskingsmetode og -etikk Fordjupingskurs helsevitskaplege tema (15 sp) LOGO310 Innføring i sentrale logopediske emne (15 sp) 2. semester: LOGO311 Språkutvikling og medfødde og tidleg diagnostiserte kommunikasjonsforstyrringar (5 sp) LOGO312 Artikulasjon og LKG (5 sp) LOGO313 Stemme og stemmevanskar og dysfagi (5 sp) LOGO314 Talerytmeforstyrringar: stamming og løpsk tale (5 sp) LOGO315 Språkbaserte lærevanskar/dysleksi (5 sp) LOGO350 Masteroppgåve i logopedi (5 sp) 3. semester: HEL310 - Vitskapsteori og sentrale helsefaglege omgrep (15 sp) LOGO316 Afasi og andre erverva nevrologiske kommunikasjonsvanskar (5 sp) LOGO317 Praksis i logopedi (5 sp) LOGO350 Masteroppgåve i logopedi (5 sp) 3. og 4.semester: LOGO317 Praksis i logopedi (15 sp) (10 sp) LOGO350 Masteroppgåve i logopedi (30 sp) (20 sp) Masteroppgåve Masteroppgåva utgjer 30 studiepoeng, og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt. Yrkesvegar Masterprogrammet kvalifiserer deg mellom anna til praktisk yrkesutøving som logoped, utdanningsarbeid på universitet og høgskolar, fagutvikling i klinisk verksemd, forsking og utvikling, og fagleg og administrativt arbeid innanfor forvaltinga og helsevesenet. [-]
Les mer