Høgskole: Master i pedagogikk

Mål
Pedagogikk er læren eller vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Pedagogikk er en praktisk vitenskap fordi utgangspunktet vil være den konkrete oppdragelses- og undervisningssituasjonen og normer for handling i denne. Den pedagogiske vitenskapen vil sjelden kunne gi enkle, fullstendige eller objektivt rette svar på hva som er den beste pedagogiske handlingen eller praksisen. Likevel vil det være et sentralt siktepunkt for pedagogikkstudiet å gi den enkelte studenten grunnlag for en best mulig riktig og reflektert handling i den konkrete oppdragelses- og undervisingssituasjonen.

 

Pedagogikken henter kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som f.eks.: filosofi, psykologi, sosiologi, historie og teologi. Det er likevel nødvendig å sette denne kunnskapen inn i en pedagogisk ramme før den blir brukt i oppdragelse og undervisning.

 

Studiet i pedagogikk skal også gi en forståelse av hva kunnskap er, hvilke metoder som blir brukte til å hente kunnskaper i ulike sammenhenger, og hva en mener med at ulike typer kunnskap er gyldig på ulike måter.

 

Praktiske pedagogiske situasjoner representerer mange personlige utfordringer, og studiet vil søke å medvirke til økt selvinnsikt og selvforståelse hos den enkelte studenten. Studiet i pedagogikk vil videre gi en innføring i hva forståelse og innsikt innebærer, og hvordan forståelse og innsikt kan økes på ulike kunnskapsfelt.

 

NLA Høgskolen sikter mot at studentene gjennom arbeidet med masterstudiet utvikler forskerholdning og erfarer hva det innebærer å arbeide ut fra en vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Studiet vil gi studentene kjennskap til spørsmål som står sentralt i debatten om grunnlaget, målene og metodene for pedagogisk praksis, teori og forskning, og motivere til deltakelse i den pedagogiske debatt. Studiet sikter videre mot å dyktiggjøre studentene for yrker og arbeidsoppgaver som forutsetter kunnskap om oppdragelse og undervisning, herunder kunnskap om læring, sosiale prosesser og samhandling. Det skal gi studentene grunnlag for selvstendig planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid og forskning innenfor det pedagogiske området.

 

Beskrivelse
Den pedagogiske virksomheten vil i stor utstrekning bygge på vurderinger. Disse vurderingene vil mellom annet skje på grunnlag av verdier og normer og delvis på grunnlag av faglig innsikt vunnet gjennom erfaringer og studium innenfor andre kunnskapsområder. Gjennom studiet i pedagogikk ved NLA Høgskolen vil det bli lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng. De pedagogiske konsekvensene av de kristne verdiene som den norske allmennopplæringen bygger på, vil en særlig være oppmerksom på.

 

Det er videre sentralt for pedagogikken å drøfte forholdet mellom de ulike utdannings- og oppdragelsesinstitusjonene og hvilket formål, oppgave og mandatområde disse har.

 

Gjennom hele studiet vil vi prøve å ha en

 

praksisorientering: dvs. vi vil prøve å se vitenskapene/teoriene i forhold til konkrete praksissituasjoner.

verdiorientering: dvs. vi vil prøve å legge til rette for en drøfting av de verdispørsmålene en vil møte i pedagogisk teori, forskning og praksis.

forskningsorientering: dvs. vi vil prøve å relatere studiet til pedagogisk forskning og utviklingsarbeid.

 

Pensum vil med unntak av visse deler være fastlagt. Pensum kan i prinsippet bli revidert foran hvert studieår, og studentene må holde seg orienterte om denne revisjonen. Ved pensumrevisjon må studenter som har begynt studiet etter "gammel" studieplan, fullføre studiet etter denne planen senest ett år etter at pensumrevisjonen tok til å gjelde. I spesielle forhold kan en søke om å få denne fristen utsatt. Dersom studentene ikke legger opp pensum slik det står oppført i inneværende års studiehåndbok, må de melde fra om dette ved oppmelding til eksamen.

 

Masterstudiet er en faglig videreføring av studier innenfor sentrale deler av pedagogikken. Arbeidet sluttføres gjennom en masteravhandling. Studiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, er toårig, og fører fram til en mastergrad.

 

 

Organisering
Masterstudiet i pedagogikk, variant A, omfatter 120 studiepoeng (stp.), og er bygd opp av emner på 10 eller 30 studiepoeng. Et normert studieår er på til sammen 60 studiepoeng. Studiet består av en teoridel som utgjør 80 stp., og en masteravhandling på 40 stp. Studenter på masterprogram A kan ta P300 før P301. Det er ikke mulig å ta tredje semester før en har fullført første og andre semester.

P301 Læring og organisering pedagogisk virksomhet

Første semester brukes på alle masterprogrammene til teoristudier. Innholdet er tilpasset vektleggingen i det enkelte masterprogrammet. Det første semesteret på masterstudiet i pedagogikk, variant A består av P301 Læring og organisering av pedagogisk virksomhet.

 

P300 Pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning

Studiet det andre semesteret er for alle masterprogrammene konsentrert om forskningsmetode, vitenskapsteori og pedagogisk filosofi.

 

Fordypningsenheter

Hver student skal det tredje semesteret velge to fordypningsenheter som hver tilsvarer 10 studiepoeng og skrive en oppgave.

 

Studenter som følger masterprogram A, velger to av følgende fordypningsenheter:

 

• P312 Førskolepedagogikk,
• P313 Holdninger i pedagogisk-psykologisk og kulturelt perspektiv,
• P314 Kunst, kultur og pedagogikk,
• P316 Profesjonskunnskap,
• P335 Lærende organisasjoner
• P336 Komparativ pedagogikk
• P346 Veiledning/rådgivning.
• P350 Selvvalgt fordypningsenhet. Det er ønskelig at studentene velger en selvvalgt fordypningsenhet utformet av studenten (P350). Denne kan knyttes opp mot masteroppgaven.

Det er ikke mulighet til å søke fritak for fordypningsenhetene.

 

 

Masteravhandling

Retningslinjer for masteravhandlingen og arbeidet med denne står beskrevet i heftet "Om skriving av masteroppgave i pedagogikk". Emnebeskrivelse er også laget.

 

 

Videre utdanning
Bestått mastergrad i pedagogikk gir grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.

 

 

Yrkesmuligheter
Pedagogikkstudiet kan fungere både som allmenndanning, forberedelse til en rekke ulike yrker, og som kvalifisering for pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. Faget er aktuelt for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og i statlige organ. Innen sosial- og helsesektoren, i ulike typer massemedia, i organisasjoner og virksomheter kan et pedagogisk perspektiv være til hjelp for alle med ansvar for familiespørsmål, utdanningsspørsmål, formidling, kommunikasjon, veiledning og omsorg.

Forkunnskaper

En bachelorgrad der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår som del av graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag, og der den vektede gjennomsnittskarakteren på alle emnene i denne delen av studiet er vurdert til karakteren C eller bedre,

 

eller

 

en cand.mag. grad, med minst tre semester pedagogikkstudium med karakter 2,7 eller bedre,

 

eller

 

lærerutdanning, med tillegg av 50 studiepoeng i pedagogikk, der alle emnene i den siste delen av studiet er vurdert til karakteren C eller bedre. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan de 50 studiepoengene i pedagogikk inngå i det fjerde året.

I opptaksgrunnlaget skal det inngå eksamen i forskningsmetode og pedagogiske grunnlagsproblemer. Annen bakgrunn som blir sett på som likeverdig, kan etter individuell vurdering danne grunnlag for opptak.

Studiepoeng

120

Målgruppe

Studenter som ønsker et fordypet vitenskapelig studium av pedagogikk generelt eller et spesielt emne innenfor faget, med tanke på et arbeid som forsker, lærer, spesialpedagog, pedagogisk leder, eller en annen tjeneste innen skoleverket, kirkelig virksomhet eller samfunnet generelt.