Religion

VALGFAG OG ANDRE TILBUD Elever som ønsker det kan få undervisning i hebraisk eller gresk (kun ett av fagene). I hebraisk kan en regne med at undervisningen i gramatikk og syntaks vil omfatte omtrent det samme pensum som kreves i teologistudiet. I gresk vil ikke undervisningen være like omfattende. Elever som ønsker det kan også få ekstra musikkundervisning ut over den ordinære timeplanen. Alle elever som kan og vil synge deltar i et kor som øver på skolen (Fossneskoret). Koret består av ca 10 ungdommer/unge voksne fra Vestfold med tillegg av elever fra Bibelskolen. Det er også anledning til å delta i andre kor (mannskor, damekor, sanglag) eller synge i mindre grupper. Ut over dette kan elever også få elementær undervisning i gitar og piano. VEDRØRENDE KRISTENDOM GRUNNFAG Det er nå mulig å ta kristendom grunnfag som privatist (for eksempel ved NLA i Bergen). En kan da få hjelp og oppfølging via internett. Et grunnfagsstudium innebærer et møte med bibelkritikk og mange andre spørsmål. Det kan være godt for mange å drøfte disse spørsmålene og få veiledning i møte med bibelkritikken. Vi vil derfor tilby elever som ønsker å ta kristendom grunnfag å følge et vanlig bibelskolekurs ved Bibelskolen på Fossnes, samtidig som de får hjelp og veiledning av lærerne slik at de kan avlegge eksamen til kristendom grunnfag. Dette kan godt gjøres parallelt med at de følger eksamensstedets opplegg via skolens internett-tilknytning. Bibelskolen på Fossnes er særpreget for bibelskolene i Norge ved sin fordypning i de bibelske skrifter, troslære og kirkehistorie. Ingen av de andre bibelskolene har så mange timer i disse fagene. Det betyr også at elever som går på skolen får et veldig godt fundament for et grunnfagsstudium. Nå vil ikke elevene møte bibelkritikk i undervisningen på bibelskolen, men bibelkritikkens synspunkter vil drøftes og elevene vil på en slik måte bli tilstrekkelig kjent med synspunktene og få veiledning i møte med de spørsmål en vil møte i et grunnfagsstudium. Det tror vi mange vil ha stor glede og nytte av. [-]

Blåbærsyltetøy [-]

Undervisningen Alle elevene går i samme klasse og i samme klasserom. Skoledagen har tre timer før lunch og tre timer etter.   UndervisningsformCa ¾ av undervisningen er vanlig tavleundervisning eller forelesninger. Ca ¼ av undervisningen er knyttet til ulike praksisoppgaver. Det er stor åpenhet for spørsmål og samtale i timene.   Fagene består av:- Bibelfag (innføring i bibelske bøker)- Historiske fag (f.eks. Israelshistorie, kirkehistorie)- Temafag (f.eks. bønn, trosforsvar, sjelesorg)- Disippelfag (praksis)   LønnkammerTo timer i uka har vi lønnkammer-time. Selvstudium.   IdrettVi leier to idrettshaller som vi har gym-timer i hver uke   FleksibilitetSkoleåret er inndelt i seks terminer. Tre før jul og tre etter. Dette er for å kunne ta inn elever som ikke skal gå helårs-kurs, og fordi vi reiser mye. Det er nye fag hver termin.   Ingen eksamenSkolen har ingen eksamener.   TeologiAll undervisning er basert på den forståelse av Bibelen vi finner i de tre oldkirkelige trosartikler, Luthers lille katekisme og den Augsburgske bekjennelse (Augustana). (Bekjennelsesskriftene slik vi finner de i Den Norske Kirke)   Vårt mål med undervisningen- at elevene i løpet av skoleåret skal bli tryggere i sitt gudsforhold, - øke sin bibelkunnskap, - lære seg selv bedre å kjenne, - bli trygg på egne evner og anlegg og - tjene i Guds rike med de nådegaver Gud har gitt den enkelte. Elevene skal lære å arbeide og leve tett sammen i team, se, respektere og glede seg over de andre sin egenart. [-]

Ser du for deg en tjeneste som prest i Den norske kirke? Ønsker du å formidle det kristne budskapet? Lede mennesker til tro? Cand. theol. er "normalveien" til å bli ordinert som prest i Den norske kirke. Denne graden inneholder Bachelor (3 år) og Master (2 år) i teologi, samt to semester i praktisk teologi.   OM STUDIET BachelorstudietBachelorstudiet i teologi er en treårig lavere grad i teologi. Graden består av 180 stp. basert på hoveddisiplinene i teologistudiet ved MHS pluss de nødvendige redskapsfagene Ex.Phil. og Ex.Fac. samt modulene Bibelhebraisk I og Nytestamentlig gresk.   I det første året er det en målsetting å opparbeide en faglig bredde der de seks hovedfagene inngår ( Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT), Kirke- og misjonshistorie (KMH), Systematisk teologi (ST), Misjonsteologi (MT) og Religionsvitenskap (RV). I de neste to årene utdypes kunnskapen i fagene GT, NT, KMH og ST.   MasterstudietMastergrad i teologi er en toårig høgere grad i teologi som bygger på det faglige innholdet i bachelorgraden i teologi og er en spesialisering innenfor fag fra lavere grad.   Masterstudiet inneholder for det første en studieenhet i religions- og kulturmøte, der RV, KU og MT inngår. For det andre består masterstudiet av to fordypningsfag. Det ene fordypningsfaget må være et av de fire fagene: GT, NT, ST eller KMH. Det andre fordypningsfaget kan velges fritt mellom de øvrige fem teoretiske hovedfagene i teologistudiet: GT, NT, ST, KMH, MT eller RV. I masterdelens 4. semester skal det skrives en masteroppgave (30 stp.) forankret i et av de to fordypningsfagene. Det gis anledning til å skrive tverrfaglige oppgaver der det andre fordypningsfaget eller praktisk teologi blir et bifag i oppgaven.   På masternivået vil det til enhver tid være flere utenlandske studenter. Av denne grunn vil det aller meste av undervisningen og studiearbeidet innen de ulike moduler på dette nivået foregå på engelsk.   Praktisk-teologisk seminarEtter fullført bachelorgrad i teologi kan man søke opptak på det innledende praktikums-semesteret (ISPT) som er lagt til høstsemesteret. Det avsluttende praktikumssemesteret (ASPT) tas etter fullført mastergradsstudium. Opptak forutsetter også at man har fullført og bestått ISPT.   Fullført mastergrad og eksamen i praktisk teologi gir grunnlag for å søke om ordinasjon og prestetjeneste i Den norske kirke.   [-]

Stipend og lånElevene ved Fjelltun Bibelskole kan regne med stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning.   ØkonomiSkolepenger inkludere kost og losji og utgifter i forbindelse med turneer.   Prisen pr måned er kr 4.800,-. Til bøker, kopier, noter etc. må en regne med ca kr 2.000,- for ett år, og kr 1.500,- for et halvt år. Egenandel for valgfag “idrett og friluft” blir på kr 1.700 pr halvår. Egenandel for “kunst og håndverk”, reelle materiellkostnader.   Elever som ikke bor i internatet betaler kr 1.100,- pr måned i semesteravgift. Opptaksgebyr: Kr 800,- Pris på studietur: Tillegg for studietur blir ca. 14.500,-   InternatElevene bor på enkeltrom. Alle rommene har telefon, kablet bredbåndsnettverk (Lyse fiber), dusj og toalett. Internatet fungerer også som studentheim for ungdom som studerer i Stavanger. Internatet inneholder bl.a. lesesal, bibliotek, dagligstue, aktivitetsrom, vaskerom, TV-rom og kjøkken. Skolens ordensregler blir gjort kjent ved opptak.   Turnéer og arrangementI løpet av skoleåret arrangeres det et par helgeturneer. Dessuten besøkes noen av NLMs internatskoler. Skoleåret avsluttes med en 8-10 dagers møteturné. Elevene tar også aktivt del i Fjelltuns basar og loppemarked. Noen obligatoriske arrangement er lagt til kveldstid eller til helger, men de fleste helgene er fri. [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

Jesus møter du ikke bare gjennom sterk undervisning i Guds ord. Det er avgjørende at ikke du blir passiv gjennom en massiv undervisning, men at de blir instruert, trent og ført inn i det de blir undervist i. Mennesker møter du gjennom medelever og på internatskolen. Elevene blir godt kjent med hverandre. Du får nye venner, er sammen fra morgen til kveld på undervisning, praksis, måltider og på fritiden. Deg selv møter du gjennom å møte både Jesus og mennesker. Derfor er det viktig med oppfølging og obligatoriske samtaler som gjør at du kan fungere og komme videre som helt menneske. Ja, du møter flotte lokaler, fantastisk miljø og viktigst av alt er at du får tilrettelagt å søke Jesus på heltid.   Undervisningen Vi har både faste lærere og besøkende lærere. Flere av lærerne har etablerte tjenester med innflytelse både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør at undervisningen vil være preget av mangfold. Fundamentet for undervisningen er selvfølgelig Guds ord, og vil være tydelig retningsgivende i det som formidles på skolen. Samtidig legger vi vekt på at elevene blir ført inn i det som blir undervist om. For eksempel fra undervisning i bønn til selv å leve i et sterkt bønneliv. Fra å ha hørt om den troendes tjeneste til å begynne å praktisere. I den sammenheng vil du møte lærere som lever i og har erfart det de underviser. Det er ikke noe menneske som kan føre deg ut i ditt kall, men du kan være trent og forberedt, så vil Gud åpne dører i rett tid. Det blir lagt vekt på at alle er likeverdige uansett gaver og utrusning, men vi har forskjellige funksjoner. Vi har ikke alle svarene, men oppmuntrer alle til å strekke seg videre fra der de er idag. Skolen er en treningsplass, der daglig bønn er kraftkilden til forvandling og vekst. Bønn & lovsang Lengter du etter at bønnelivet ditt skal begynne å fungere. Skolen legger vekt på å utvikle den enkeltes forhold til Jesus gjennom bønn. Lovsang vil også være en del av å føre deg inn i Guds nærvær og fellesskapet med han. Dessuten har vi bønneskole på bibelskolen, som vil hjelpe deg inn i et levende forhold til Jesus.   Bibel, bønn og lovsang blir en viktig del av skoledagen som vil være med å velsigne deg selv, medelever og andre Sosialt Vi legger opp til aktiviteter, praksis m.m. på ettermiddags- og kveldstid. Det er derfor å anbefale at de fleste elevene bor på skolens internat. Den fritiden en har kan en selvfølgelig bruke som en vil. Men vi har tilbud som fjellklatring, treningsapparater, fotball og andre ballspill i gymsalen og surfing for de som liker vind. På vinteren er det både muligheter for å dra i alpinbakker på Kongsberg, eller gå på ski i nærheten av skolen. Også et lokalt alternativ Bibelskolen er også et lokalt alternativ. Det er fullt mulig å være dag-elev, for det er titalls av menigheter i 1 times avstand. Er dette et alternativ for deg, er det bare å ta kontakt. [-]

Misjonærutdanningen er et godkjent treårig høgskolestudium. Studiet inneholder emnegrupper i kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL), fordypning i teologi, nytestamentlig gresk, missiologi og praktisk teologi.   1. studieår: Emnegruppen KRL med ex.phil. utgjør første studieåret. Det er samtidig et frittstående studium som er åpent for alle som vil studere kristendom, religion og livssyn i et aktivt misjonsmiljø der studentene får et levende møte med de utfordringer et tverrkulturelt samfunn byr på. 2. studieår:Bachelor 2. år - studieplaner for emnegruppene Fordypning i teologi, Fordypning i Det Nye Testamentet og Nytestamentlig gresk, samt Fagenheten Ex.fac.   3. studieår:Bachelor 3. år - studieplaner for emnegruppene Missiologi, Praktisk teologi og Bibelhebraisk Alle studenter tar missiologi 30 studiepoeng og praktisk teologi 30 studiepoeng. De som ønsker å ta mastergrad i teologi og misjon - med fordypning i bibelfag - ved FMH må fullføre emnegruppen Bibelhebraisk 20 studiepoeng. [-]

Filadelfia har et spennende ungdomsmiljø med flere hundre ungdommer som du blir en del av dette året. På dagtid har du undervisning tirsdag til fredag fra kl. 08.15 til 14.00. Ungfilas kveldmøte fredag er også en del av skoleuken din. Her kan du delta i alt fra Ungfilas lovsangstjeneste til teknikk, lyd/lys, forbønnstjeneste og lounge tjenester. I tillegg har du praksis en kveld iuken. Praksisen velger du ut i fra dine interesser. Eks: lovsang, ungdomsklubb, Alpha, Filos, barnearbeid, m.m. Bønn og lovsang: Vi begynner hver dag med en time bønn og lovsang. Vi har også utvidede bønnedager. Personlig oppfølging: I løpet av året legger vi opp til teamcoaching og fellesskap i mindre grupper. Det er også mulig å få veiledning-/sjelesorgsamtaler. Praksistur: Fordi vi ønsker å gi deg et globalt perspektiv, drar vi på en 2–3 ukers studietur. De siste årene har denne vært lagt til Afrika. Her vil du få erfaring med evangelisering og misjon, samt et møte med en fremmed kultur. Breakout™ Breakout™ er et av bibelskolens praksisredskap. Vi ønsker å velsigne og inspirere andre med noe av det vi selv har hørt, opplevd og erfart ved FBO. På denne måten kan vi være med på å multiplisere noen av de ressurser og gaver som finnes ibibelskolen og Ungfila. [-]

Å finne et lykkelig og meningsfullt liv Ved å utvikle indre fred, medfølelse og visdom kan vi finne nye løsninger på våre problemer, forbedre våre forhold til andre og finne mer lykke og mening i livet. Undervisning på engelsk. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

... En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. En slik videreføring av KL101 sitt fokus på livssyn og apologetikk er dermed svært aktuell.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL103 gir økt kompetanse i refleksjon over det kristne livssynets møte med spørsmål, innvendinger og alternativer, og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også både til allmenndannelsen i et kristent perspektiv og til å gi større grunnlag for arbeid med intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL103 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL103 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne reflektere selvstendig over sentrale apologetiske tema møte aktuelle spørsmål, innvendinger og alternativer som den kristne troen utfordres av i dag holdninger som fremmer nysgjerrighet og åpenhet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer intellektuell integritet og tydelighet i møte med livssynsalternativene   Innhold KL103 Apologetikk for det kristne livssynet: sentrale temaerEmnet gir en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk. Dermed videreføres introduksjonen som ble gitt i KL101-4, samtidig som det gir grunnlag for videreføringen av apologetiske tema i KL207, KL208, KL210, KL211, KL213 og KL215.   1. Tro og viten som apologetisk grunntema 2. Pluralisme og sannhet som apologetisk grunntema 3. Gud og virkeligheten som apologetisk grunntema 4. Mennesket og det onde som apologetisk grunntema 5. Kildene og historien som apologetisk grunntema 6. Jesu identitet og oppstandelse som apologetisk grunntema 7. Etikkens begrunnelse som apologetisk grunntema   Pensum (724 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL103 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   Arbeidet med to arbeidsoppgaver à 900 ord utgjør ellers en sentral læringsform. For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentraliserte kursdager i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravFor fjernstudentene er kursdagene obligatoriske. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL103 består av skriftlig hjemmeeksamen over sju dager med et omfang på 4000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]