Religion
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

28 treff ( i Kristiansand ) i Religion

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Kristiansand 1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, religionsfaglige og sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. [+]
Ved endt studium skal studentene ha:- inngående kunnskap om de teologiske og religionsfaglige emnene som studiet fokuserer på- evne til å drøfte teologiske og religionsfaglige problemstillinger på et høyt faglig nivå- evne til moden refleksjon i forhold til fagfeltene studiet inneholder.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene, og vil i noen grad variere fra semester til semester.     Vurderingsformer Det er lagt opp til en stor grad av variasjon i vurderingsformene. Se de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole. (Se videre beskrivelsen under bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur.) Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i religion eller kristendomskunnskap. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for årsstudium i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp) Studenter med Examen Philosophicum kan i stedet velge KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: - Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Dette gjelder selvsagt også det kristne livssynet.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Årsstudiet kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansÅrsstudiet i KL er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Studiet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Årsstudiet i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Årsstudiet i KL gir en vesentlig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Relevansen årsstudiet i KL har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at det er meget relevant som del av ulike utdanningsløp på høgskole og universitet.  Mål kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, med fokus på aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i mediemangfoldet formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon    Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år
Ønsker du å arbeide som pastor, ungdoms- pastor/-leder i kirke og menighet? Eller kanskje du drømmer om å arbeide i en kristelig organisasjon? [+]
Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]
Les mer
Kristiansand 3 år
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år
På forespørsel
Studiet gir bred innføring i kristendommen og en innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene rel... [+]
Ved endt studium skal studentene:- ha inngående kunnskap om kristendommen- ha gode kunnskaper om religion og etikk- være fortrolige med KRL-faget- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer. I ett av emnene kan undervisningen bli gitt på engelsk.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Årsstudiet kan inngå i en rekke bachelorprogrammer og i en selvvalgt bachelor. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i religion eller kristendomskunnskap og profesjonsstudier i teologi. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet faglig grunnlag for å undervise i videregående skole og i ungdomsskolen. Det kvalifiserer også til en rekke andre yrker (se under beskrivelsen av bachelorstudiet).     Andre opplysninger Selvvalgt bachelor   [-]
Les mer
Kristiansand 3 år
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt doktorgradsprogram over tre år. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år
På forespørsel
På forespørsel
Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. [+]
Studiet består av 6 emner à 10 studiepoeng. Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. De omfatter blant annet etikk, religionskunnskap, bibelfag, kristen tro og livstolkning, ulike trostradisjoner, samfunnsvitenskapelige religionsstudier, kristendommens historie og religionsfilosofi.   I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og Midtøsten (evt. Hellas eller Tyrkia).   Årsstudiet kan inngå i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i flere andre bachelorprogrammer ved UiA. Det kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir det mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. [-]
Les mer
Kristiansand
Temaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn gjør imidlertid at noen problemstil... [+]
BakgrunnTemaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn og interessefelt gjør imidlertid at noen problemstillinger oppleves som mer relevante å arbeide videre med enn andre. Samtidig er studentenes roller og arenaer ulike.   KL214 forener disse behovene ved å la den enkelte student skrive en kommunikasjonsoppgave ut fra selvvalgt tema hentet fra KL213, forent med metode fra KL212.   KL214 avslutter den obligatoriske delen av bachelorgraden med en praktisk kommunikasjonsoppgave.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL214 videreutvikler kompetansen studenten har tilegnet seg ved arbeidet med KL212 og KL213, både med hensyn til teoretisk refleksjon og praktisk anvendelse.   For målgrupper: se omtalen under KL212 og KL213. KL214 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester.   KL214 kan ikke kombineres med KL203 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL214 skal studentene tilegne seg: kunnskap om det valgte temaet, med spesiell vekt på livssynselementer i kristen tro sammenliknet med andre livssynsperspektiver kommunikasjonsutfordringene i formidlingen av det valgte temaet på menighetsarenaen det valgte temaets relevans for den valgte målgruppen ferdigheter til å kunne formidle temaet på en relevant måte i gitt format og for gitt målgruppe anvende livssynsperspektivet i praktisk formidling reflektere over livssyn relatert til egen formidling holdninger som fremmer bevissthet om livssynselementer i kristen tro og alternative livssynsperspektiver respekt og forståelse for andre livssyn respekt for formidlingsprosessen, budskapet og tilhøreren   InnholdDette emnet består av en selvstendig kommunikasjonsoppgave med fokus på valgt tema fra KL213 og bruk av teori/metode fra KL212. Refleksjon over ulike livssynselementer og alternative livssynsperspektiver skal være en sentral del av oppgaven. Arbeidet består av to deler: Studenten skal gjennomføre kommunikasjonsprosjekt på en relevant kristen formidlingsarena som tar utgangspunkt i tema fra KL 213. På bakgrunn av utført formidlingsprosjekt skal studenten skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord som baserer seg på pensum fra KL212. Organisering og arbeidsmåterKL214 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder to innledende kursdager, der undervisningen består av seminarer som danner utgangspunkt for studentenes videre arbeid med kommunikasjonsoppgaven.   Emnet består ellers av selvstendig arbeid med denne oppgaven, under veiledning av faglærer ved direkte møter og/eller telefon/e-post/fronter. Prosjektbeskrivelse skal godkjennes av faglærer.   Refleksjonsnotatet baserer seg på pensum for KL212 samt et relevant selvvalgt pensum på 600 sider. Dette pensumet skal godkjennes av faglærer. Ved valg av litteratur oppfordres studenten til å ta utgangspunkt i anbefalt tilleggslitteratur.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen fastlagt frist.b) Prosjektbeskrivelsen skal være godkjentc) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal leveres innen fastlagt fristd) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal være godkjente) Utkast til refleksjonsnotat skal leves innen fastlagt fristf) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL214 er todelt med følgende vektlegging: a) Formidlingsprosjektet, i skriftlig dokumentert form (40%)b) Refleksjonsnotat, basert på selvvalgt pensum (60%) For formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet gjelder ellers de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Kommunikasjonsoppgaven vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer
Kristiansand
Siden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for ... [+]
BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Kristiansand
Spørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identite... [+]
BakgrunnSpørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identitet sentralt, noe som utfordrer kirkens forståelse av Jesus. KL213 søker å møte disse behovene ved å gi studentene mulighet til å velge en av følgende to varianter, som begge viderefører temaer fra KL101:KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL213A gir økt kompetanse i møte med aktuelle teorier om identitet, samt om relasjonen mellom identitetsutvikling og populærkultur. Emnet er særlig relevant for sosialpedagogiskarbeid og veiledning blant ungdom, samt for ulik slag formidling på forskjellige arenaer.   KL213B gir økt kompetanse i møte med ulike Jesusbilder i aktuelle livssyn, slik de blant annet kommer til uttrykk i populærkulturen. Emnet er særlig relevant for lærere i KRL-faget og for formidlere innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner.   KL213 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester. KL213 kan ikke kombineres med KL202 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL213A skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale teorier om personlig identitet i historisk og samtidig perspektiv aktuelle teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for opplevelse og forståelse av personlig identitet ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv ferdigheter til å kunne analysere sentrale teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for identitet analysere ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv vurdere teorier om identitet ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer bevissthet om sammenhengen mellom synet på personlig identitet og spørsmålet om kjønn og seksualitet kristen integritet i møte med identitetsproblematikken respekt og toleranse i møte med forskjellige syn Gjennom arbeidet med KL213B skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale syn på Jesus i ulike aktuelle livssyn og i populærkulturen og deres grunnlag Bibelens Jesusbilde og dets grunnlag ferdigheter til å kunne analysere Jesusbilder i ulike livssyn vurdere ulike Jesusbilder ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer åpenhet for dialog i møte med andre livssyn og jesusbilder respekt og toleranse i møte med Jesusbilder i ulike livssyn kristen integritet i møte med forskjellige Jesusbilder Innhold KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur (10 stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i behovet for å gjennomtenke den menneskelige identitetsbygging i en postmoderne kultur. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på hvordan kristen tro og andre aktuelle livssyn kan ha betydning for dekonstruksjon og rekonstruksjon av egen identitet. Fokus rettes mot kjønnsidentitet som aktuelt case. Pensum (634 s.) KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn (10stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i sentrale Jesusbilder i vår tid. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn. Fokus rettes mot ulike “Jesus-bilder’ og hvordan disse forholder seg til aktuell Jesus-forskning, til Bibelens Jesus-bilde og til ulike livssynperspektiv. Pensum (710 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL213 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   For fjernstudenter vil den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer. Skriving av bokrapport inngår som arbeidsmåte.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Bokrapporten skal være levert innen fastlagt frist b) Bokrapporten skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL213 består av skriftlig dagseksamen på 5 timer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år
På forespørsel
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen fagområdet Religion, etikk og samfunn [+]
Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk. Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.   Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.   Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper. Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.   Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.     Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.   Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.   Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.     Læringsutbytte Kandidatene skal- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.     Arbeidsformer Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Papers og essays. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)EX102 Examen Facultatum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp)KL211 Apologetikk for det kristne livssynet – tilnærmingsmåter og utvalgte temaer (20 stp)KL212 Teori og metode i kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk (10 stp)KL213 Pluralisme, identitet og kristent livssyn (10 stp)KL214 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på livssyn (10 stp) Andre KL-emner som kan inngå i graden: KL201 Grunnlagsspørsmål i kommunikasjon og livssyn (10 stp) ¤KL202 Pluralisme, identitet og kristen formidling (10 stp) ¤KL203 Fordypningsoppgave (10 stp) ¤KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)KL205 Bibelformidling og populærkultur (10 stp)KL206 Bibelformidling i praksis (10 stp)KL207 Studieopphold i Oxford (30 stp)KL208 Livssynspluralisme, misjon og apologetikk (10 stp)KL209 Livssynspluralisme, ungdomskultur og medier (10 stp)KL210 Teoretisk fordypning (10 stp)KL215 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på apologetikk (10 stp) Emner merket ¤ tilbys kun for studenter med journalistisk eller tverrkulturell kompetanse. Andre aktuelle emner/studieprogram ved MhG: JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)JO202 Samfunnskunnskap for journalister (10 stp)Årsstudium i mediekommunikasjon (60 stp)Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon (60 stp) Andre emner fra andre høgskoler eller universitet i Norge kan godkjennes etter søknad.   Krav for studieprogrammetFølgende krav gjelder for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn ved MhG: KL101 (30 stp), KL102 (10 stp), KL103 (10 stp) og KL211 (20 stp), totalt 70 stp. KL212-214 (30 stp) EX101 Examen philosophicum (10 stp) og EX102 Examen facultatum (10 stp) Ett årsstudium eller fritt valgte emner på MhG eller annen høgskole/universitet (60 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.     Bakgrunn Samtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Alle livssyn har sin apologetikk, siden apologetikk innebærer å forklare og forsvare det aktuelle livssynet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Bachelorgraden kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansBachelorgraden i KL er tverrfaglig i sin karakter. Studiet springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi, men henter også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Bachelorgraden er ellers preget av at den knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Studier i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Bachelorgraden som helhet gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Enkeltemner og emnegrupper i graden er imidlertid relevante for en videre krets av formidlere på menighets-, skole- og mediearenaene.   KL-emnene er imidlertid også av stor nytte for interkulturelt arbeid av ulikt slag, da forståelse av kommunikasjon på tvers av ulike livssyn her er avgjørende enten arbeidsområdet er innen helse- eller skolevesen, medier, næringsliv eller menighet.   Relevansen KL-studiene har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at hele bachelorgraden så vel som deler av den kan gå inn i ulike utdanningsløp på høgskole og universitet. Med tanke på kompetanse for videre studier på mastergradsnivå, vil imidlertid tverrfagligheten i bachelorgraden kunne medføre at studenten må komplettere med andre emner for å kunne få adgang til masterstudier. Det valgfrie tredjeåret kan imidlertid imøtekomme behovet for en gitt kompetanse. Denne valgfriheten innebærer også at bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn alene vil kunne gi kompetanse for å gå inn i flere av yrkene som er nevnt ovenfor.   MålPå denne bakgrunn har bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn følgende overordnede mål for hva studentene skal ha tilegnet seg ved fullført grad: kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, ikke minst i forhold til aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst kristen apologetikk med fokus på følgende grunntema: Tro og viten Pluralisme og sannhet Gud og virkeligheten Mennesket og det onde Kildene og historien Jesu identitet og oppstandelse Etikkens begrunnelse ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i medier generelt og populærkulturen spesielt formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon På denne bakgrunn kan studiet sies å gi en enhetlig kompetanse, hvor kommunikasjon og livssyn knyttes sammen i et apologetisk perspektiv. Apologetiske grunntema utforskes på forskjellige måter gjennom studiet, med forskjellig dybde, form og vinkling. Gjennomgående er den sammenliknende tilnærming til sekulære og andre religiøse livssyn brukt som didaktisk metode.   InternasjonaliseringDe obligatoriske emnene KL101 og KL103 planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller i England. De valgfrie emnene KL206 og KL207 tilbyr også internasjonalisering på følgende måte: KL206 gir mulighet for praksisopphold i England. Emnet planlegges også på engelsk i sin helhet med base i England og/eller sentral-Europa. KL207 er i sin helhet lagt til Oxford.   Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
Kristiansand
Samtidens livssynsmangfold utfordrer til bevissthet både om hvilke elementer ethvert livssyn kan sies å bestå av og om hvilke former livssynene fremtrer i. Denne ident... [+]
En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Kristiansand 2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. Det fokuserer på to tidsperioder: tidlig kristen tid og vår egen moderne tid. Studiet preges av teologiske, litterære og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til religion. Første studieår velger studentene 6 av følgende 7 emner: Religion og modernitet Sammenlignende religionsstudier Tro og etikk Det nye testamente og antikken Konflikt og forsoning Religionssosiologi Valgfri fordypningsoppgave andre studieår ligger hovedvekten på å skrive en masteroppgave.   Studiet kan tas på deltid.   Mastergradsprogrammet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter. Studiet er særlig aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Fullført grad sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir grunnlag for tilsetting i 5.-10 klasse i grunnskolen og i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   [-]
Les mer