Religion
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

27 treff ( i Kristiansand ) i Religion

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Studiet bygger på KRL 1 og 2 og består av tre emner à 10 studiepoeng. [+]
Studiet bygger på KRL 1 og 2 og består av tre emner à 10 studiepoeng. Se også kristendom, religion og livssyn, påbygging.   KRL 1+2+3 oppfyller samlet fordypningskravet i KRL for opptak til masterprogrammet i kristendomskunnskap. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år 0 kr
Ønsker du å arbeide som pastor, ungdoms- pastor/-leder i kirke og menighet? Eller kanskje du drømmer om å arbeide i en kristelig organisasjon? [+]
Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år 0 kr
På forespørsel
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen fagområdet Religion, etikk og samfunn [+]
Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk. Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.   Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.   Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper. Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.   Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.     Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.   Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.   Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.     Læringsutbytte Kandidatene skal- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.     Arbeidsformer Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Papers og essays. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år 0 kr
På forespørsel
På forespørsel
Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. [+]
Studiet består av 6 emner à 10 studiepoeng. Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. De omfatter blant annet etikk, religionskunnskap, bibelfag, kristen tro og livstolkning, ulike trostradisjoner, samfunnsvitenskapelige religionsstudier, kristendommens historie og religionsfilosofi.   I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og Midtøsten (evt. Hellas eller Tyrkia).   Årsstudiet kan inngå i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i flere andre bachelorprogrammer ved UiA. Det kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir det mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. [-]
Les mer
Kristiansand 0 kr
På forespørsel
KL211 Apologetikk for det kristne livssynet – tilnærmingsmåter og utvalgte temaer (20 stp) [+]
BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Kristiansand 2 år 0 kr
På forespørsel
Studiet legger vekt på religiøse trostradisjoners brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
En stor grad av fleksibilitet kjennetegner programmet, og studentene kan selv prege profilen på masterløpet sitt avhengig av hvilke yrker de ønsker å kvalifisere seg for, eller hvilken kompetanse de ønsker å oppnå.   Studiet består av seks emner og en masteroppgave med et oppgaverelatert kurs i vitenskapsteori og metode. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven med det oppgaverelaterte kurset til ett år. Første året settes sammen av tre obligatoriske emner og tre valgemner. De obligatoriske innføringsemnene i første semester gir en oversikt over aktuelle og sentrale fagområder, med tanke på å etablere og sikre et felles kunnskapsgrunnlag hos studentene. Normalt vil det bli gitt undervisning i inntil 4 valgemner hvert år.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha meget god kunnskap om religion og etikk- ha utviklet gode analytiske ferdigheter- ha utviklet evne til selvstendige faglige vurderinger- være fortrolige med teologiske, religionsvitenskapelige og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og være stand til å drøfte disse- være fortrolige både med å planlegge og å gjennomføre en større forskningsoppgaver- være trenet i å presentere fagstoff for andre og å drøfte problemstillinger med andre på et høyt faglig nivå.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling Studenter som ønsker å ta deler av studiet ved andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i det andre semester av programmet.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter.   Studiet er aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer også studiet for undervisning i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer i inn- og utland.     Fører til grad Master i religion. [-]
Les mer
Kristiansand 0 kr
Samtidens livssynsmangfold utfordrer til bevissthet både om hvilke elementer ethvert livssyn kan sies å bestå av og om hvilke former livssynene fremtrer i. Denne ident... [+]
En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten KRL 1 i allmennlærerutdanningen. Studiet skal gi ... [+]
Studentene skal- ha kunnskap om sentrale kristendomsfaglige emner-som Bibelen og dens virkningshistorie, kristendommens historie i Norge og ulike sakramentsyn- kunne redegjøre for kontakten mellom de religiøse hovedtradisjonene i Vesten og for hva religionsdialog innebærer- kjenne til hovedemner, sentrale begrep og tilnærmingsmåter innen religionspedagogikk/ fagdidaktikk, religionssosiologi og religionspsykologi- ha god kunnskap om etikk og filosofi- ha evne til faglig og didaktisk refleksjon over de oppgitte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. I tilknytning til emnet KR-115-1 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens virkningshistorie. De studenter som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut dette temaorganiserte arbeidet. I tilknytning til emnet KR-116-1 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid. Vurderingsformer Praksis, prosjektarbeid og skriftlig eksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Studiet foregår i to eller flere land i Asia, f.eks Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja. [+]
Studiet foregår i to eller flere land i Asia, f.eks Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja.   Det består av emnene: Kristendommen i vår tid Islam i vår tid Østlig religion i vår tid   De store verdensreligionene (buddhisme, hinduisme, islam og kristendom) er rikt representert og har lange tradisjoner i landene som blir besøkt. Dette gir unike muligheter for å foreta feltarbeid, som er en viktig del av studiet. Studiet er i første rekke beregnet for studenter på bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og som fordypning i KRL i fjerde året for allmennlærerstudenter.   [-]
Les mer
Kristiansand 1 semester 0 kr
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, religionsfaglige og sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. [+]
Ved endt studium skal studentene ha:- inngående kunnskap om de teologiske og religionsfaglige emnene som studiet fokuserer på- evne til å drøfte teologiske og religionsfaglige problemstillinger på et høyt faglig nivå- evne til moden refleksjon i forhold til fagfeltene studiet inneholder.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene, og vil i noen grad variere fra semester til semester.     Vurderingsformer Det er lagt opp til en stor grad av variasjon i vurderingsformene. Se de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole. (Se videre beskrivelsen under bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur.) Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i religion eller kristendomskunnskap. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år 0 kr
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
Kristiansand 1 år 0 kr
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for årsstudium i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp) Studenter med Examen Philosophicum kan i stedet velge KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: - Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Dette gjelder selvsagt også det kristne livssynet.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Årsstudiet kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansÅrsstudiet i KL er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Studiet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Årsstudiet i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Årsstudiet i KL gir en vesentlig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Relevansen årsstudiet i KL har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at det er meget relevant som del av ulike utdanningsløp på høgskole og universitet.  Mål kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, med fokus på aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i mediemangfoldet formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon    Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år 0 kr
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
Kristiansand 3 år 0 kr
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer