Høgskole: BACHELOR I KRISTENDOMSKUNNSKAP

Mål
Studiet har som overordnet siktemål å favne om både faglig kompetanse, yrkesmessig kvalifisering og personlig danning. Studiet sikter mot å gi studentene innføring i fagets vitenskapelige disipliner faglige kvalifikasjoner for yrkeslivet, fremme yrkesetisk holdning og stimulere til aktiv deltakelse i kirke-, samfunns- og kulturliv nasjonalt og internasjonalt hjelp til livs- og kulturtolkning og  bidra til deres danning som oppdragere og kulturformidlere.

 

Beskrivelse

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse (se NLAs grunnregler). I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse.

 

Studiefaget kristendomskunnskap skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle de emner som studiet omfatter. Samtidig deler studiefaget noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Også innholdsmessig bygger kristendomsfaget i stor grad på de tradisjonelle teologiske disipliner. Derfor kan forskjellen på et teologistudium og et kristendomsstudium ofte synes liten, på tross av at teologistudiet hovedsakelig er rettet mot prestetjenesten, mens kristendomsstudiet mer er innsiktet mot undervisningsoppgaver. Denne faglige nærhet gjør at kristendomsfaglige moduler kan inngå i et teologistudium både på bachelor- og masternivået, og tilsvarende kan moduler fra et teologistudium inngå i et kristendomsfaglig studium. For øvrig fører kristendomsstudiets siktemål og relevans til at pedagogikkfaget blir en viktig samtalepartner, sammen med andre fag fra det kultur- og samfunnsfaglige området.

 

Det akademiske faget kristendomskunnskap bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I studiefaget kristendomskunnskap vil man derfor

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv.

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

 

Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske utrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse.

 

 

Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter.
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen.
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid.
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering.

 

Studiet av kristendommen har følgelig en klar orientering mot oppdragelse og undervisning. Dette innebærer tematisering av bl.a. følgende spørsmålsfelt:

• Hva sier Bibelen om (kristen) oppseding og opplæring?
• Hvordan har man tenkt og praktisert en kristen oppdragelse fram gjennom historien?
• Hvordan skal det kristne oppdragelses- og undervisningsinnholdet uttrykkes i hjem, kirke og skole, i møte med barn, unge og voksne?

Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

 

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

 

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, vises det til ingressen under de aktuelle emner/moduler.

 

 

Organisering

Bachelorstudiet er bygd opp av moduler på 10 og 20 studiepoeng (stp.) grunn- og mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

 

 

Vidare utdanning

Bestått bachelorgrad i kristendomskunnskap gir grunnlag for opptak på mastergradsprogrammer innen faget, og bestått mastergrad i kristendomskunnskap gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogrammer i kristendomskunnskap og teologi (Ph.D. og dr. theol.).

 

 

Yrkesmuligheter

Faget kristendomskunnskap (K) med emnestudier i religion (R) og livssyn (L), etikk og filosofi (E&F) har som sitt primære mål å utdanne lærere for grunnskolen og videregående skole i det offentlige og private skoleverket. Likeledes kan studiet bygges opp slik at det kvalifiserer for undervisningsoppgaver i kirken. I tillegg kan studier i kristendomskunnskap enten alene eller i kombinasjon med andre studiefag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke og samfunn nasjonalt og internasjonalt. Kristendomsstudiet kan bl.a. kvalifisere for forkynnerstillinger i kirke og misjon. Det kan videre inngå i en presteutdanning eller i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Studiepoeng

180

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av kristendomskunnskap generelt eller et spesielt emne innenfor faget, med tanke på kvalifisering for tjeneste i kirke, skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å gå videre på en mastergrad i kristendomskunnskap.