Universitet: Religion, etikk og samfunn, doktorgradsprogram

Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk.

Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.

Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.

Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper.

Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.

Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.

Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov.

Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.

Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.

Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.

Læringsutbytte

Kandidatene skal
- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå
- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk
- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.

Vurderingsformer

Papers og essays.

Forkunnskaper

Studiepoeng