Høgskole: Bachelor i teologi

Mål
Studiet sikter mot:

Beskrivelse
Første året av bachelorstudiet i teologi sammenfaller med årsstudiet i KRL og er derfor et felles grunnstudium for både bachelor i teologi, bachelor i kristendomskunnskap, bachelor i menighetspedagogikk og bachelor i religion og kultur.

Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse (Jfr. NLAs grunnregler). I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Også emneområdene etikk og filosofi vil tillegges vekt.

Bachelorstudiet i teologi skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle de emner som studiet omfatter. Samtidig vil det ligge føringer i noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Innholdsmessig er studiet i stor grad bygget opp på de tradisjonelle teologiske disipliner.

Det akademiske faget teologi bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I bachelorstudiet i teologi vil man derfor

• tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet
• fokusere på spørsmål av didaktisk art
• tematisere stoffets relevans for mennesker i dag
• gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv.

Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter:

• Kristendommens grunnlag: Bibelen, Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Utvalgte tekster studeres på grunnspråkene.
• Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen.
• Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid.
• Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering.

Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag.

Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, etikk og filosofi, vises det til ingressen under de aktuelle emner.

Organisering
Bachelorstudiet er bygd opp av emner på 10, 20 og 30 studiepoeng (stp.) på grunn- og  mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp. En bachelorgrad skal inneholde 180 stp. For å få bachelorgraden i teologi må studenten ha minst 160 studiepoeng kristendomsfaglig innhold i sin fagkrets. I tillegg kreves ex.phil. og ex. fac. KRL årsstudium er første året av graden. 

Oversikt over emnene
Grunnivået: Grunnmoduler
 
EX101 Examen philosophicum (Ex. phil.)  10 stp.
EX102 Examen facultatum (Ex. fac.)   10 stp. 
KRL101 Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk - 1   30 stp.
KRL102 Kristendomskunnskap religion, livssyn og etikk - 2  20 stp. 
KGR104 Menighetspedagogikk: Menighet - oppdrag, disippelskap og vekst (Kan eventuelt erstattes med annet emne på KRL årsstudium.) 10 stp. 
BIHEB101 Bibelhebraisk  20 stp.
NTGRE101 Nytestamentlig gresk  20 stp. 

Mellomnivået: Påbygningsmoduler (fordypning og spesialisering)
KME201 Kristologi 10 stp.
KME202 Ekklesiologi 10 stp.
KME203 Kirke, stat og samfunn 10 stp. 
KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese 10 stp.
KME212 Nytestamentlig metode og eksegese 10 stp.
 

Valgfrie emner mellomnivå
KME204 Misjonsvitenskap 10 stp.
KME205 Etikk og livssyn 10 stp.
KME206 Religion 10 stp.
KME208 Jødedom 10 stp.
 

De obligatoriske emner utgjør 170 studiepoeng av en bachelorgrad på 180 stp. De siste 10 poeng kan tas fra de valgfrie emnene på mellomnivå.

NLA har inngått en avtale med Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) om at studenter fra NLA som ønsker å ta ettårig praktisk-teologisk seminar (60 stp.) ved MHS, kan opptas når de har avlagt bachelorgrad i teologi og mastergrad i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner (MKVI). Studenter med bachelorgrad i teologi kan også opptas på siste halvdel av profesjonsstudiet i teologi ved MHS.

For opptak på MKVI master i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner bør bachelorgraden inneholde de samme emner som bachelorgraden i teologi. Studenter kan bytte ut enkelte av de oppsatte emnene med andre i bachelorprogrammet og likevel være kvalifisert for opptak på MKVI. Se egne opptakskrav.

Første år av bachelorgraden er årsstudiet i KRL. Studentene begynner som oftest på kristendomsstudiet i høstsemesteret og avlegger da eksamen i emnet KRL101. I vårsemesteret tar de så KRL102 sammen med KGR104. Undervisningsplanen for studieåret er lagt opp ut fra dette normalløpet.

Det er også mulig å starte studiet i vårsemesteret og studere/følge undervisningen i de emnene som det da blir undervist i. En bør da være oppmerksom på at emnet KRL102 fører videre utvalgte emner og problemstillinger som er behandlet i emnet KRL101. I bibelfagene forskyves vekten fra innledningsspørsmål og oversikt i KRL101 til eksegese (inngående teksttolkning) i KRL102. Det foreligger således en klar tematisk sammenheng og progresjon mellom de to delene. De som starter studiet med emnet KRL102, anbefales derfor ikke å ta eksamen i dette emne før de tar eksamen i KRL101. Det er også mulig å ta EX101 (Ex. phil.), EX 102 (Ex. fac.) og/eller noen mellomnivåemner i løpet av det første studieåret.

Det andre året består høstsemesteret av mellomnivåemnet KME201 Kristologi, EX101 Ex.phil og ett valgfritt emne. Her kan studentene velge KME204 Misjonsvitenskap, KME205 Etikk og livssyn, KME206 Religion eller KME208 Jødedom. I vårsemesteret bør en ta mellomnivåemnene KME202 Ekklesiologi, KME203 Kirke, stat og samfunn og EX102 Ex. fac.

Tredje studieår er viet språkstudier, metode og eksegese. I høstsemesteret tar studentene BIHEB101 Bibelhebraisk og KME211 Gammeltestamentlig metode og eksegese, i vårsemesteret NTGRE101 Nytestamentlig gresk og KME212 Nytestamentlig metode og eksegese.

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene innbyrdes og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende emner). Disse seminarene er normalt obligatoriske på grunnivået, mens de på mellom- og masternivå er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskrivning (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Gjennom å gi skrivetre-ning og faglig tilbakemelding stimulerer disse oppgaveseminarene studentenes læring.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av studieplanens generelle emnebeskrivelser) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen senest ett år etter utløpet av normert studietid. I spesielle tilfeller kan en søke om å få denne fristen utsatt. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen angi hvilken studieplan de følger.

Videre utdanning
Bestått bachelorgrad i teologi gir grunnlag for opptak på mastergradsprogrammer innen faget, og bestått mastergrad i teologi gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogrammer i kristendomskunnskap og teologi (Ph.D. og dr. theol.).

Yrkesmuligheter
Bachelor i teologi er første del av en presteutdanning. Graden kan også kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke, misjon og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Den kan videre inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid.

Forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Studiepoeng

180

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av teologi med tanke på kvalifisering for tjeneste som prest eller i andre lederoppgaver i kirke- og organisasjonsliv, og som planlegger å ta mastergrad i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner.