Om Revyskolen Solbakken Folkehøgskole

Jeg hadde det utrolig gøy på Revyskolen! Å kunne drive med det du elsker i et år er en fantastisk mulighet. Revy og musikal er jo noe det er vanskelig å drive med på fritiden så hvis man først vil prøve det eller få en fot innenfor bransjen er det veldig smart å ha god kunnskap og erfaring med seg. Jeg kunne drive med alt jeg synes var morsomt. Samtidig! ☺ Skrive musikk, sangundervisning, kreativ skriving, humor etc. Til høsten har jeg fått jobb som revyinstruktør på Rud Vgs samtidig som jeg kom inn på Westerdals Art Direction. Mye av det kan jeg takke skolen for. Jeg fikk hjelp til alt jeg trengte hjelp til pluss litt til på opptaksprøven min til Westerdals, erfaringene fra skolen gjorde at jeg ble veldig godt kvalifisert som revyinstruktør samtidig som jeg har fått mange nyttige kontakter innad i bransjen (lyd, band, kjente skuespillere og tekstforfattere)! Skolen gir et kjempe godt grunnlag for alle som vil gjøre noe kreativt videre, uansett retning.

Hvis du er interessert i musikk, dans, drama, humor, kreativskriving, vil bli programleder eller lignende, og ikke har planer for neste år enda, anbefaler jeg Revyskolen på det sterkeste!!

- Aleksander Kuster Erichsen☺ skoleåret 2007/2008

 
Fra impulst til utdanning.

Etter videregående kjedet jeg meg noe helt vanvittig og trengte en slags ny start, nye impulser og nytt miljø. Jeg hadde lenge tenkt på å drive med noe litt mer kunstnerisk enn allmennfag og hadde fått høre at jeg hadde et slags komisk talent. Vi kan legge til at skriving og norsk generelt var ett av de få interessefeltene jeg hadde og da var veien staket ut. Jeg måtte drive med noe kreativt, gjerne noe scenisk. Etter å finlest folkehøy-skolekataloger og lignende, tok jeg, for mammas del, et litt kontroversielt valg og bestemte meg for Revyskolen Solbakken. Revy var en ting jeg hadde sett en del av, men aldri hatt interesse av å være med i selv. Jeg hadde heller aldri sunget, spilt sketsjer før, og dans var hvertfall et ukjent fenomen for min del.

Sommeren gikk og jeg tenkte ikke så mye mer over det, før september gjorde sin entré og jeg var blitt folkehøy-skoleelev... Mange påstår at folkehøy-skoleåret er det beste året i livet, jeg skal ikke motsi det selv om det er fullstendig klisjé. Spenningen rundt utdeling av romkamerat, nye mennesker og et liv på landet var på mange måter litt overveldende og det tok noen uker før jeg var skikkelig inne i det. På Solbakken ble man raskst introdusert for jazzdans improvisasjon, karakterbygging, og tekniske fag. Det sosiale satt seg fort og man var straks inne i «folkehøyskole-boblen», en boble som stenger verden ute.  Sang var noe jeg

hadde virkelig ikke hadde vurdert som hobby og toneart var et ukjent begrep. Det var derfor veldig godt å få prøvd ut stemmen sin i både kor, ensemblesang og solo. Prosjekter var det også nok av, på høsten gjennomførte hele skolen en barne-forestilling der «Romeo og Julie» sto på agendaen. Min gruppe fikk i oppgave å fremføre hele Shakespeare-skrønen som barneteater og jeg fikk bruk for skrive-bakgrunnen min. Senere fulgte på regiprosjekter og en vanvittig varm juleforestilling. I en slags adventrus jobbet alle elevene mot ett mål «Jul i Hansens bibliotek». Jeg har sett og spilt i mange forestillinger, men denne sitter igjen som et ekstra godt minne, kanskje forid jeg fikk prøve meg som julenisse og kåt overlege (allsidig forestilling).

Etter jul fulgt blant annet Glåmdalsrevyen der de ulike teaterlagene i Odalen setter opp revy sammen. Selv om by og land ofte ikke har helt lik humor, så ble resultatet sjarmerende og en god erfaring der man fikk lære litt om hva andre synes er gøy. Tilbake til sangens røtter kom vi også, da «Easy Street» en musikalforestilling ble annonsert. Musikaler var jeg en smule skeptisk til i utgangspunktet, men denne forestillingen var en slags veiviser inn i et univers jeg bare hadde sett på DVD (sceneversjonen av Cats). Sang var plutselig blitt interessant og gjennom turneen som fulgte, fikk jeg mer og mer smaken på artistlivet. Vi avsluttet med vårrevyen «Krise» der vi fikk boltre oss i profesjonell lyd og lys. Jeg lærte også endelig å sminke meg selv og var en helt annen kreativ sjel enn da jeg startet på skolen. Gjennom et tett samarbeid med lærere og andre elever var egenskapene utviklet i alle retninger, noe som fikk meg til å søke Bårdar – Norges eneste musikalskole. Litt uten forhåpninger troppet jeg opp på danseaudition, sang litt og fremførte «Byen vår». Kom så til andreprøve, dro noen frekke dansetrinn og kom jaggu meg videre derfra også og dermed var jeg kommet inn.

For ett år siden ville det vært utopi, nå var det en realitet, veldig mye takket være Solbakken. Man fikk en personlig oppfølgning og fikk vist seg fra alle mulige sider. Internatlivet sitter også igjen som et veldig sterkt minne. Det å spise sammen, sove sammen (av og til gutt og jente i samme rom), vaske gangen sammen, ha det gøy sammen og leve sammen generelt var litt slit og vanvittig mye moro. I et så lite og kreativt samfunn ble de sprøeste påfunnene og ideene klekket ut. Man fikk også et forhold til Skarnes som sted og jeg, som en urban tøffing, fikk erfare hvordan livet på landet var. Alt i alt var det en vanvittig godt år med mange oppturer og som pendlet meg inn på et spor jeg ikke kunne se for meg da jeg sleit med trigonometri på videregående.  Ta et år på folkehøy-skole, det er så utrolig verdt det...

Andreas Preus Efskin, skoleåret 2006/2007