Kurs i Oslo

Med Kvalitetslederskolen får du en komplett etterutdanning i kvalitetsledelse.  Som kvalitetsleder eller -medarbeider trenger du oppdatert kunnskap om struktur, system, prosesser og dokumentasjon med jevne mellomrom. Nettopp det får du gjennom Kvalitetslederskolens kurs. Du vil sitte igjen med en god helhetsforståelse for kvalitetsledelse, du får nyttige arbeidsmetoder du kan ta i bruk umiddelbart, og du får dokumentert kompetansen din. Hva er fordelene med å gå kurs i Kvalitetslederskolen? Få god helhetsforståelse for kvalitetsledelse og ledelsessystemer Velg enkeltstående kurs eller kursrekker som gir titler Få dokumentert din kompetanse Bli kurset av rådgivere med solid erfaring innenfor kvalitet og miljø Få det teoretiske grunnlaget for å velge personlig sertifisering som Quality Manager, Risk Manager eller Quality (Lead) Auditor Opparbeid nettverk og kontakter innen fagområdet kvalitet Fyll ut skjemaet til høyre, så får du omgående svar fra kursholder med informasjon kursene og datoer     [-]

Kursets innhold Kurset går over 4 dager og tar for seg: Sveisestandaren og serifiseringsregler i NS 416 Sveisemetoder og utstyr Materiallære Fremstillingsmetoder for rør og rørdeler Alternative sammenføyingsmetoder, sveiseprosedyrer, sveiseparametere Standarder for rør og rørdeler Kontroll av sveiseutstyr Mottakskontroll Håndtering på riggplass Kvalitetssikring av sveisearbeidet Visuell bedømmelse av utført sveisearbeid Rørleverandørenes veiledninger DS-inf 70 og europeiske standarder Praktiske sveiseoppgaver Praktisk og teoretisk prøve Bedømmelse En viktig utdanning for deg som sveiser plastrørI en tid da dokumenterbar kompetanse er et klart konkurransefortrinn, avholder vi sertifikatgivende sveiseopplæring iht NS 416. Sertifikatordningen er vel etablert i markedet, spesielt i forbindelse med kommunale anlegg, og har eksistert i flere år. NS 416 er ny fra 2008 og benyttes av kommuner, konsulenter og ledningseiere. Vårt kurs bygger på NS 416. Kurset gir deltakerne både praktisk og teoretisk kunnskap om bl.a. materialer, sveisemetoder og regelverk. Kurset omfatter hovedsaklig trykkrør, men deltakerne blir fullt istand til å sveise både avløps- og trykkrørsystemer. Etter bestått praktisk og teoretisk prøve, får deltakeren et nummerert sertifikat og et personlig stempel. De avlagte prøvene vurderes av eksterne sensorer. Sertifikatet er gyldig i tre år. Ved resertifisering etter 3 år kreves det at man har sveiset i hver sveisemetode ved fornyelse. Kurspris inkluderer sertifiseingsavgift (kr 2250,-) Resertifiseringskurset er på en dag. Sertifikatets gyldighet  Sertifikatet er gyldig i tre år. For å opprettholde ditt sertifikat i tre nye år kreves det at du har sveiset i hver sveisemetode og sender inn dokumentasjon på det til kursleder. Hvert 6. år må du ta et resertifiseringskurs. Du finner egen påmelding for dette her: Resertifisering - Speil- og elektromuffesveising av plastrør iht. NS 416 .  Valgfritt tilleggskurs om gassrørsveising Du har også mulighet til å ta et valgfritt tilleggskurs i gassrørsveising. Kurset tas som en forlengelse av dette kurset. Det omfatter blant annet gasskunnskap, sikkerhet og regelverk. Du finner egen påmelding for dette kurset  ved å trykke her: Gassrørsveising for sertifiserte plastrørsveisere Pris og påmelding For påmelding og pris, gå direkte til Teknologisk Institutt sine nettsider: Elektromuffesveising av plastrør Mer informasjon:Ta kontakt med Martin Smedstad Foss, Tlf: 980 16 338 eller msf@ti.no NB: Kurs om gassrørsveising kan også tas som et selvstendig kurs. Informasjon om dette finner du ved å søke på kurstittel \\\'Gassrørsveising for sertifiserte plastrørsveisere\\\' Vi tilbyr også kurset som bedriftsinternt, skreddersydd opplegg. Ta kontakt for pristilbud!     [-]

Resertifisering er påkrevet hvert 6. år. Hvert 3. år er det tilstrekkelig med innlevering av loggbok over utført antall sveisejobber. Disse kursene må også gjennomføres hvis man vil konvertere fra den gamle ordningen (Nemkosertifikat iht SBC 601) til NS-416. Dagskurset vil ta for seg både elektromuffesveising og speilsveising av plastrør iht. NS-416. Innhold:Dette kurset tar deg gjennom alle relevante områder innen elektromuffesveising og speilsveising av plastrør iht. NS 416.• Standarden NS 416• Trykklasser• Klargjøring av rør, deler og maskiner• Oppspenning og oppretting av rør og deler• Materialkvaliteter• Dokumentasjon av sveis• Sveiseprosedyrer• Kontroll av eget sveisearbeid• Føring av sveiselogg med mer Sertifisering Kandidaten skal demonstrere at han/hun kan håndtere en sveisemaskin og avlegge en sveiseprøve. Det utstedes et kursbevis som gir grunnlag for fornyelse av sertifikatet etter NS-416. Faglige spørsmål?  Ta kontakt med fagansvarlige Martin Smedstad Foss på tlf: 980 16 338 eller epost: Martin.Smedstad.Foss@ti.no   Pris og påmelding For påmelding og pris, gå direkte til Teknologisk Institutt sine nettsider:  Resertifisering - Speil- og elektromuffesveising av plastrør iht. NS 416 .      [-]

MÅLSETNIN   Etter fullført kurs skal personell ha kompetanse i: Å stroppe last Sikker bruk Vedlikehold Daglig kontroll og kasseringsregler av ulike typer løfteredskap Å gi signaler til fører av løfteinnretning   KURSINNHOLD Innledning Forskrifter Løfteredskap Løfteredskapstabeller Sikkerhetsbestemmelser Signaler og tegn Øvingsoppgaver Praktisk bruk av løfteredskap Teoretisk eksamen [-]

Barn med psykisk syke foreldre trenger noen som ser dem og lytter til dem!  Barn som har vokst opp med psykisk syke foreldre forteller at de har savnet informasjon og kunnskap om psykisk sykdom, i en form som var forståelig for dem der og da. Profesjonelles innsats kan derfor spille en stor rolle for mange barn og deres familier.   Mål med kurset: Formidle nødvendig kunnskap for å lede samtalegrupper for barn av psykisk syke I etterkant av kurset kan vi tilby en veiledningsdag for gruppeledere som starter opp grupper. Dette er ikke inkludert i prisen for gruppelederkurset Kurstemaer   Dag 1: Erfaringer i å samtale med barn enkeltvis og i gruppe Relasjonens vitale betydning for kommunikasjonen (også kalt relasjonskompetanse) Barns uttrykksmåter Hvordan virker foreldres psykiske lidelser inn på barn? Hva kan vi som voksne gjøre/si for at barna våger å vise oss hvem de er Barnegrupper og individuelle samtaler - to sider av samme sak   Dag 2: Rekruttering til samtalegruppe – motivasjon av foreldre Rekruttering til samtalegruppe – tverrfaglig samarbeid Struktur og organisering av samtalegrupper Forslag til tema for 10 gruppemøter Gruppeledernes interne samarbeid Veiledning underveis i prosessen Avslutning og oppfølging av gruppene   Praktisk informasjon   Tid: Dag 1 kl. 10.00-16.00, dag 2 kl. 09.00-15.00   Pris: Inkludert lunsj Kursavgiften inkluderer veilederen ”CU2 – GRUPPEVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE”.   Påmelding før 16. mai 2007            kr 4.750,- (ikke-medlem)           kr 4.375,- (bedriftsmedlem)         kr 4.000,- (personlig medlem)       Påmelding etter 16. mai 2007kr 4.950,- (ikke-medlem) kr 4.555,- (bedriftsmedlem)kr 4.160,- (personlig medlem)   Overnatting ordnes av den enkelte deltager. [-]

Kurset gir deg kunnskap om: Ulike metoder for oppstart av grupper for ungdom Hvordan rekruttere gruppedeltakere Hvordan videreutvikle gruppevirksomheten Erfaringer viser at det å arbeide med ungdom i grupper er en god måte å nå dem på. Slike grupper er møteplasser hvor ungdommene kan bidra med egne erfaringer og lære av hverandre. Ingen kan unngå utfordringer og hindringer i hverdagen. Derfor er det viktig at vi blir bevisst på ulike strategier å mestre disse. For å oppnå dette trenger ungdom både støtte og coaching fra voksne for å utvikle sin identitet og selvtillit. Dette kurset gir deg verktøy og metoder som gjør deg til en kvalifisert gruppeleder i stand til å hjelpe ungdom i deres utvikling.   Kursinnhold   Dag 1 kl. 10.00 – 12.00 Hvilke fordeler har grupper og gruppevirksomhet? Hva er ungdomsgrupper og når egner det seg å etablere slike? Hvordan planlegge grupper og invitere ungdommer? Metoder for å rekruttere unge og skape høy status for gruppeaktiviteter. kl. 12.45 – 16.00 Hvilke forutsetninger må være til stede for å lykkes? Mandat og forankring. Hva kjennetegner en god gruppeleder?  Modeller for gruppeprosesser og forskjellige roller i gruppen. Dag 2 kl. 09.00 – 12.00 Refleksjon og oppsummering av dag 1. Hvilket innhold skal gruppevirksomheten ha - modeller for struktur og innhold. kl. 12.45 – 15.00 Praktiske øvelser i grupper: planlegging og hvordan komme i gang med egen gruppe. Praktisk informasjon   Tid: Dag 1 kl. 10.00-16.00, dag 2 kl. 09.00-15.00 Pris: Inkludert lunsj  Kursavgiften inkluderer ”STEP – ungdom møter ungdom Selvtillit, selvbilde og relasjoner” Påmelding før 16. mai 2007                   kr 2.800,- (personlig medlem)    kr 3.025,- (bedriftsmedlem)       kr 3.250,- (ikke-medlem)            Påmelding etter 16. mai 2007 kr 2.960,- (personlig medlem) kr 3.205,- (bedriftsmedlem) kr 3.450,- (ikke-medlem) Overnatting: Ordnes av den enkelte deltager.       [-]

Gjennomføres i form av en Work Shop, hvor kunden benytter et reelt innovasjonsprosjekt i undervisningen. En gruppe (et New Growth Black Belt Team) læres opp i språk og metodikk, svært anerkjent konsept utviklet av miljø rundt Harvard Business School i Boston. [-]

Alle som skal arbeide offshore må ha gjennomgått et grunnleggende sikkerhetskurs iht. retningslinjene til Oljeindustriens Landsforbund (OLF). Kurset repeteres hvert 4. år. Ved fullført kurs, skal deltakerne ha vedlikeholdt og oppdatert kunnskaper og ferdigheter om: - Bruk av håndslukker- Livreddende førstehjelp- Bruk av redningsstrømpe- Riktig bruk av redningsdrakt med pustelunge- Helikopterevakuering (HUET)   FREKVENS: Hvert 4. år INNHOLD:IntroduksjonBrannvern m/førstehjelpPraktiske øvelser:- Håndslokkere- EvakueringSjøredning med førstehjelpPraktiske øvelser:- Drakter- Sjøtilvenning- Opphold i sjø- Flåte- Varsling- RedningsstrømpeHelikopterevakuering (HUET)   Teori del   Praktiske øvelser:- Vanntilvenning- Praksis velt- Organisert evakuering- EBS (pustelomme) [-]

Alle som skal arbeide offshore må ha gjennomgått et grunnleggende sikkerhetskurs iht. retningslinjene til Oljeindustriens Landsforbund (OLF). Kurset repeteres hvert 4. år. Ved fullført kurs, skal deltakerne ha vedlikeholdt og oppdatert kunnskaper og ferdigheter om: - Bruk av håndslukker- Livreddende førstehjelp- Bruk av redningsstrømpe- Riktig bruk av redningsdrakt med pustelunge- Helikopterevakuering (HUET)   FREKVENS: Hvert 4. år INNHOLD:IntroduksjonBrannvern m/førstehjelpPraktiske øvelser:- Håndslokkere- EvakueringSjøredning med førstehjelpPraktiske øvelser:- Drakter- Sjøtilvenning- Opphold i sjø- Flåte- Varsling- RedningsstrømpeHelikopterevakuering (HUET)   Teori del Praktiske øvelser:- Vanntilvenning- Praksis velt- Organisert evakuering- EBS (pustelomme [-]

Kurset skal motivere den enkelte til aktivt å fremme et bedre og tryggere arbeidsmiljø. Det legges vekt på forebyggende tiltak som kan hindre skader på mennesker, utstyr og miljø.Ved fullført kurs, skal deltakerne ha grunnleggende kunnskaper om sikkerhetsrutiner, forebygging av arbeidsulykker og relevant verne-, brann- og redningsutstyr på innretningen. I tillegg skal deltakerne ha fått ferdigheter/kunnskap i: - bruk av brann-/redningsutstyr, førstehjelp og kjennskap til lover og forskriftersom regulerer oljevirksomheten.- det apparat som settes inn ved ulykker og katastrofer både nasjonalt oginternasjonalt.Gjennom kurset tilstrebes det å skape positive holdninger til begrepet sikkerhet samt forståelse for det sosiale og fysiske arbeidsmiljøets betydning for liv, helse og verdier i arbeid samt fritid.   INNHOLD: Introduksjon- Informasjon om senteret, kompetansetestHMS-kultur/forebyggende- SfS DVD- Teori- Praktiske øvelser: Barrierer, Kameratsjekk, verneutstyr, atferdstrening Førstehjelp- Teori og praktiske øvelser: Varsling, livreddende førstehjelp, (BLÅS)Kollektiv evakuering- Teori: Alarm- og mønstringsøvelser til livbåt og redningsstrømpe- Praksis: Livbåt, redningsstrømpe Brannvern- Teori- Praktiske øvelser: Håndslokkere, evakuering Sjøredning- Teori: Drakt m/utstyr, Faremomenter (drukning, hypotermi)- Praktiske øvelser: Drakter, sjøtilvenning, opphold i sjø, flåte Helikopterevakuering- Teori- Praktiske øvelser: Vanntilvenning, praksis velt,organisert evakuering, EBS (pustelomme) [-]

Kurset skal motivere den enkelte til aktivt å fremme et bedre og tryggere arbeidsmiljø. Det legges vekt på forebyggende tiltak som kan hindre skader på mennesker, utstyr og miljø.Ved fullført kurs, skal deltakerne ha grunnleggende kunnskaper om sikkerhetsrutiner, forebygging av arbeidsulykker og relevant verne-, brann- og redningsutstyr på innretningen. I tillegg skal deltakerne ha fått ferdigheter/kunnskap i: - bruk av brann-/redningsutstyr, førstehjelp og kjennskap til lover og forskriftersom regulerer oljevirksomheten.- det apparat som settes inn ved ulykker og katastrofer både nasjonalt oginternasjonalt.Gjennom kurset tilstrebes det å skape positive holdninger til begrepet sikkerhet samt forståelse for det sosiale og fysiske arbeidsmiljøets betydning for liv, helse og verdier i arbeid samt fritid.   INNHOLD: Introduksjon- Informasjon om senteret, kompetansetestHMS-kultur/forebyggende- SfS DVD- Teori- Praktiske øvelser: Barrierer, Kameratsjekk, verneutstyr, atferdstrening Førstehjelp- Teori og praktiske øvelser: Varsling, livreddende førstehjelp, (BLÅS)Kollektiv evakuering- Teori: Alarm- og mønstringsøvelser til livbåt og redningsstrømpe- Praksis: Livbåt, redningsstrømpe Brannvern- Teori- Praktiske øvelser: Håndslokkere, evakuering Sjøredning- Teori: Drakt m/utstyr, Faremomenter (drukning, hypotermi)- Praktiske øvelser: Drakter, sjøtilvenning, opphold i sjø, flåte Helikopterevakuering- Teori- Praktiske øvelser: Vanntilvenning, praksis velt,organisert evakuering, EBS (pustelomme) [-]

AHO har tre ambisjoner for studiet.   å tilby en utdannelse som speiler samtidens utfordringer og å ligge helt i front i kunnskapsfeltet. å være en god faglig diskusjonsarena, som skaper gode nettverk og som trekker på studentenes samlede kunnskaper. å være en håndfast og praktisk rettet utdannelse som gjør at studentene blir bedre til å operere i sin daglige praksis. Ikke minst opplever vi at studentene som følger denne utdannelsen forbedrer sine evner til å uttrykke seg skriftlig og slik inngå i fagfeltet med en større tyngde.     Tilbudet i denne typen masterutdanning har vært gitt ved AHO siden 1990-tallet, og har blitt et utdanningstilbud som har nådd ut til en bred målgruppe. Det siste kullet har bestått av halvparten arkitekter, dessuten ingeniører, geografer, kulturvitere, økonomer og landskapsarkitekter. Deltagelsen gjenspeiler kursets brede henvendelse og relevans for de fleste roller i fysisk planlegging.   Undervisningen foregår ved Institutt for urbanisme og landskap. Dette instituttet er sterkt internasjonalt orientert, har et etablert nettverk av samarbeidsinstitusjoner og deltar aktivt i den offentlige byutviklings- og arkitekturdebatten.   [-]

  Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. V setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier.    Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner. Du kan ta utdannelsen som en selvstendig enhet, eller som en del av din bachelorgrad i Kristendom [-]

Aspirantopplæringen foregår over 3 år, hvorav 2 år i departementet og 1 år ved første utenriksstasjon.   Dagens ordning ser slik ut: - 5 ukers introduksjonskurs - 10 mnd. praksisperiode ved fagkontor - 5 mnd. praksisperiode ved et annet fagkontor - 6 mnd. kurs - 12 mnd. praksis ved utenriksstasjon   Introduksjonskurset tar sikte på å gi de nye aspirantene en kort innføring i norsk utenrikspolitikk i tillegg til en grunnleggende forståelse av hvordan man arbeider i departementet. Kurset inneholder også en lederutviklingsdel. Praksisperiodene er delt opp i to bolker slik at aspiranten skal få erfaring fra to ulike saksfelter i departementet. Aspirantene tas ut av arbeidet ved fagkontoret for språkundervisning og andre samlinger. Tjenestegjøringen skjer hovedsakelig i Utenriksdepartementet, men aspiranter har også tjenestegjort ved enkelte ambassader, i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), i Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Innovasjon Norge, i Stortingets internasjonale sekretariat og ved Statsministerens kontor (SMK).   Kurset gir en innføring i norsk utenrikspolitikk, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Det undervises også i praktiske ferdigheter knyttet til virksomheten ved en utenriksstasjon. Kurset er lokalisert i Utenriks-departementet, men det må påregnes en del reisevirksomhet under kurshalvåret. Aspirantene er i stor grad selv med på å utforme kursets innhold, og en rekke toppledere i statsforvaltningen og næringslivet gir forelesninger. Språkundervisning blir tillagt stor vekt under kurshalvåret, så vel som i praksisperiodene.   Etter to år i Oslo tilbringer aspirantene det tredje året ved en av Norges omlag 100 utenriksstasjoner. Aspirantene får tildelt en liste over ledige stillinger tidlig i tredje semester, og setter opp en ønskeliste basert på denne. Utenriksdepartementet prøver å ta hensyn til ønskene og familiesituasjonen til den enkelte ved tildeling av stasjon.   Aspirantene meddeles hvilken stasjon de er tildelt mot slutten av tredje semester, eller drøyt et halvt år før utestasjonering. Etter ett års tjeneste ved utenriksstasjon som attaché blir aspirantene beskikket som faste flyttepliktige tjenestemenn dersom Utenriksdepartementet er tilfreds med aspirantenes arbeid. Man fortsetter normalt ved samme utenriksstasjon i to år til. Så flytter man videre til en annen utenriksstasjon for en ny treårsperiode før man returnerer til Oslo og Utenriksdepartementet.   De som blir tatt opp til aspirantkurset må derfor påregne seks år utenlands i løpet av de åtte første årene. Etter dette veksler man mellom hjemme- og utetjeneste, og man kan selv i større grad styre når man arbeider hjemme og når man arbeider ute. Det understrekes likevel at man er tjenestemann i en flyttepliktig etat. Dette betyr at departementet har en formell rett til å beordre tjenestemannen til tjenestegjøring når og hvor departementet måtte ønske.   [-]

Målsetting Hovedmålet med bachelorstudiet i dans og pedagogikk er å utdanne dansekunstnerere på høyt nivå med høy dansepedagogisk kompetanse. Studentene settes i stand til å se hvordan dans kan utnyttes som et instrument for personlig og sosial utvikling innenfor etablerte så vel som nye kontekster. Høyskolen vil bidra til at særpreget ved norsk dansekunst stimuleres og videreutvikles som ledd i en nasjonal, men også internasjonal og tverrkulturell sammenheng.   1.2 Innhold og praksisDNBH utdanner utøvende dansekunstnere. I danseklassene møter studentene utøvende kunstnere, likesom de selv også dyktiggjøres som dansekunstnere i scenisk utøvelse så vel som pedagogisk formidling. Hoveddelen av studiet er trening av dansekunstneriske ferdigheter. Studentene øves i et vidt spekter av teknikker fra klassisk, via Jazz og Moderne- og samtidsdans til Hip-hop og Street. Første studieår er felles for alle. Andre og tredje studieår fordyper studentene seg i enten Jazzdans eller Moderne- og samtidsdans. Utdanningen ved DNBH særpreges av at utviklingen av danseteknikk og eget kunstnerisk uttrykk går hånd i hånd med bevisstgjøringen av evnen til pedagogisk formidling. Den pedagogiske undervisningen sikter dels mot å kvalifisere studentene for dansedidaktisk arbeid i danseskoler, barnehager og kulturskoler og for arbeid med dans og bevegelse for å utvikle kreativitet og bedre fysisk, psykisk og sosial helse, dels mot å styrke dansekunstnerens bevissthet om og tilstedeværelse i sitt eget utrykk. Praksis er kjernen i studiet. Praksis omfatter 1) Scenisk formidling og forestillingsarbeid og 2) Pedagogisk praksis. Alle øvrige fag og fagblokker bygger opp under de to formene for praksis. Praksis i Scenisk formidling omfatter ulike forestillingsprosjekter på etablerte og nye scener. Studentene får kunstnerisk praksis fra andre sosiale, kulturelle og fysiske rom enn de tradisjonelle etablerte scener for dansekunst: kongresser, festivaler, konserter, museer, t-banestasjoner, parker og andre offentlige rom. Mens dansekunsten i Scenisk formidling utøves for kunstens egen del, har den i Pedagogisk praksis en funksjon i forhold til et formål av samfunnsmessig art. Dans og bevegelse kan for eksempel være et middel i opplæring eller til utvikling av kreativitet foruten å bedre kroppsbeherskelse eller selvfølelse. Refleksjon rundt måloppnåelse, gjennomføring og planlegging av dansevirksomheten har derfor en framtredende plass. Den pedagogiske praksisen er basert på utplassering i autentiske yrkessituasjoner. For å støtte opp under og komplettere studentenes dansekunstneriske og pedagogiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger undervises det i Musikk, Trening og helse og Estetikk og historie. Som i de øvrige fag er undervisningen tverrfaglig rettet og basert på de ulike formene for praksis. Arbeidet i fagblokkene er delvis integrert i praksisperiodene. Gjennom ulike forestillingsprosjekter arbeider studentene på tvers av pedagogiske og dansekunstneriske fag. Hensikten med tverrfagligheten er at studenten skal få en dypere og bredere samfunnsmessig forståelse for fagområdet dans, og å forberede studenten til å kunne arbeide i team med ulike yrkesgrupper innenfor de yrkesoppgavene som dansefeltet representerer. Normert studietid er tre år. Utover fire uker studietid består høstsemesteret av 16 undervisningsuker og vårsemesteret av 22.   [-]