Alle kategorier
Du har valgt: Servicekurs - fagbrev
Nullstill
Filter
Ferdig

-

Fagbrevkurs for butikkfag og kontorfag [+]
Kurset er gratis for dei som får godkjend vaksenrett etter søknad (født før 01.01.1978 og ikkje fullført vidaregåande opplæring).   Ta kontakt med:Monica Belsvik, Midtnorsk Opplæring - tlf 72497070Mads Løkeland, ORME ressurs - tlf 95056726 [-]
Les mer
Gir verdifull opplæring i behandling av felt vilt. Anbefaler dette for alle nye jegere. [+]
Kurset vil bli avviklet på slakteri under kyndig veiledning og vil gi verdifull opplæring i behandling av felt vilt. Anbefaler dette for alle nye jegere. Neste kurs avholdes når det er påmeldt et minimum..    Temaer som er naturlig å gå gjennom er: Avblødning er viktig for å få god kvalitet på kjøttet. På jakt så kan det bli noe annerledes en på et slakteri, avhengig av hvor skuddet sitter, og hvor lang tid etter skuddet vi går frem til dyret. Vomuttak (Bagging og Rodding). Her gjelder det om å holde 'griseriet' så godt bevart som mulig, i den 'innpakningen' som det er i. Avkapping av føtter. Her gjelder det om å treffe det rette punktet, da klarer man seg med kniv, em det er fort gjort å bomme. Flåing. Skal man beholde skinnet gjelder det å unngå å skjære hull. Skal man slakte dyret ute og går frem på riktig måte. Klarer man å holde slaktet reint. Skal man stoppe ut hode må man begynne å tenke på det når man finner frem kniven. Før man begynner å skjære i dyret. Behandling av kjøttet ute i felten. Tørt og luftig er best. Oppbevaring av skinnet. Salting er viktig, hvis ikke vil man få et skinn som slipper hår. Saltet må fordeles jevnt. På slutten av kurset var vi nede hvor de saltet og oppbevarte skinnet før det ble sendt til garveriet. Der fikk vi se hvor lett håret slipper hvis det er dårlig saltet.  Sjekke viltet for evt. sykdommer. På et slakteri blir hvert dyr kontrollert av veterinær før det blir godkjent som menneskemat. Her fikk vi vite noe av det vi skal se etter. Er dyret usymmetrisk er det ofte et tegn på sykdom. Friske dyr skal også ha fett rundt nyrer og hjerte. Man bør også skjære i hjerte, lever og lunger for å se etter uregelmessigheter. Generelt ser man etter avvik i farge, konsistens og lukt. Men det krever erfaring fra slaktede dyr for å kunne avgjøre. For mer detaljer se SNT Instruks for viltkjøtt kontroll Modning og oppbevaring av kjøttet. Her lærte vi blant annet at skal kjøttet brukes til kjøttdeig så blir det best ved å henge kortest mulig, med biff er det ønskelig at kjøttet skal bli mørest mulig. Partering av dyret. Feil partering kan ødelegge gode kjøttstykker. Blant annet så går skille mellom frampart og bakpart, mellom 8 og 9 ribbeinet. Når man teller forfra på dyret, Kvalitet/bruksområder på de forskjellige delene av dyret. Biff er ikke alltid biff, eller retter sagt. At kjøttstykket kalles et eller annet med biff, betyr ikke at det er godt egnet til biff. Dette var ikke så lett som flere av oss trodde på forhånd. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Service- og samferdselsfag Vg1 skal gi elevene grunnleggende opplæring innenfor de økonomisk-administrative fagområdene [+]
I et flerkulturelt og flerspråklig samfunn er det nødvendig at den som skal drive handel med produkter og tjenester, tilegner seg kunnskap for å ivareta både tradisjoner, kulturer og etiske normer. Det er også viktig å vite hvordan man gir god service og at man lærer seg å samarbeide med andre.       Som servicemedarbeider vil du være bedriftens ansikt utad. For å kunne utføre en god jobb trenger du brede basiskunnskaper om arbeidet du selv og andre skal utføre i bedriften. Om du ønsker å arbeide innenfor reiseliv, data, vekteryrket, butikk eller andre serviceyrker, vil de kunnskaper du får på studieretning for salg og service være av stor nytte   Det er satt en rekke undervisningsmål for Vg1 service- og samferdselsfag. I løpet av kurset skal elevene opparbeide grunnleggende økonomisk forståelse, samt en forståelse for markedsføring og organisasjonsspørsmål. Elevene skal videre lære å benytte disse kunnskapene i praksis, blant annet gjennom faget ungdomsbedrift. [-]
Les mer
4 uker
Enten målet ditt er å få ny inspirasjon, reise verden rundt, jobbe som bartender, finne supre måter å betale deg gjennom studiene på eller bare ha det gøy hos EBS, kan vi... [+]
  Ingen forkunnskaper om drinker er nødvendig for å fullføre dette fire ukers bartenderkurset. Dette kurset rangeres stadig som det beste bartenderkurset av de mest berømte organisasjonene i bransjen, som Bacardi, Coca-Cola, De Kuyper med flere. EBS handler ikke bare om å utdanne nye bartendere. Hvis du allerede har fullført det 4-ukers kurset, er våre avanserte kurs perfekte for deg. EBS-utdannelsen forbereder deg på å begynne bartenderkarrieren. Med dette programmet vil du få det lille ekstra som er nødvendig for å bli lagt merke til og hyret inn som bartender hvor som helst. I løpet av de fire ukene vil du for det meste befinne deg bak bardisken, der du får så mye direkte erfaring som mulig og blir vant til det pulserende livet i baren. Samtidig vil du videreutvikle ferdighetene dine med intensiv og morsom kursing: Lage drinker, skjenke på øyemål, flair og mesterklasser. Du vil oppdage virkningsfulle måter å overvinne nervøsitet på og skape et varig inntrykk i samhandling med hvem som helst, både på jobb og i resten av ditt sosiale liv.   [-]
Les mer
På forespørsel
Nu tilbyr KRUS etterutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen som ønsker å oppdatere seg faglig. [+]
Innholdet i piloten vil bestå av kriminalomsorgsfaglig teori og gi trening i praktiske ferdigheter for tilsatte i fengsel og friomsorg. Etterutdanningen består av flere moduler og er tilpasset tilsatte i både fengsel- og friomsorg. En del av utdanningen vil foregå på KRUS og en del vil foregå lokalt. Undervisningen på KRUS vil skje i grupper og det vil bli gitt individuelle oppgaver knyttet til opplæringen. Formålet med utdanningen er at den enkelte skal få økt sin kompetanse og sine ferdigheter, noe som igjen vil kunne bidra til utvikling av kriminalomsorgen.    Mål: Utdanningen skal styrke og utvikle ny kompetanse i kriminalomsorgen og gi trening i praktiske ferdigheter knyttet til arbeidet i fengsel og friomsorg. Innhold: Sentrale områder vil være:• Endrings- og påvirkningsarbeid.• Jus og saksbehandling.• Kriminalomsorg i utvikling.• Sikkerhet. Eksempler på moduler:• Press og påvirkning.• Etnisitet og kultur.• Organisasjon og ledelse.• Rusmiddelkunnskap. [-]
Les mer
3 dager
På forespørsel
Kurset i ”Konflikt- og krisehåndtering” foregår i to atskilte moduler. Modul I omhandler generell konfliktløsning på flere nivåer, og retter seg mot alle tilsatte i krimi... [+]
Kurset i ”Konflikt- og krisehåndtering” foregår i to atskilte moduler. Modul I omhandler generell konfliktløsning på flere nivåer, og retter seg mot alle tilsatte i kriminalomsorgen. Modul II omhandler spesifikt konflikter og kriser i fengsel. Kurset blir gjennomført i samarbeid med Francine Boucher. U 2.1 Konflikthåndtering - Modul IModul I omhandler konfliktløsning på flere nivåer, både for tilsatte og ledelse.   Mål: Kurset skal gi deltakerne økt forståelse for og verktøy til å forebygge og håndtere konflikter og vanskelige situasjoner.   Innhold: • Verktøy for konfliktløsning.• Kommunikasjonsformer.• Forebygging og inngripen.    Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser.   U 2.2 Konflikthåndtering - Modul II Modul II er spesielt lagt opp for de som har gjennomført Modul I, og vil gi økt forståelse for og flere verktøy til forebygging, håndtering og bearbeidelse av alvorlige konflikter og kriser. Modulen er spesielt  lagt opp for tilsatte i fengslene.    Mål: Gi deltakerne økt forståelse for hvordan og verktøy til å forebygge, håndtere og bearbeide alvorlige konflikter og kriser.   Innhold: • Krisehåndtering.• Kriseforståelse.• Operativ innsats.• Forhandling.• Debriefing/defusing.• Stressmestring.    Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og øvelser i celleavdeling. Det vil bli lagt vekt på praktiske øvelser.       [-]
Les mer
2 dager
På forespørsel
Dette er et tilbud til ansatte som jobber med innsatte fra ulike kulturer, og som ønsker å få mer innblikk og bevissthet rundt egne holdninger og verdier, økt forståelse ... [+]
KRUS inviterer tilsatte i kriminalomsorgen til kurs i kulturforskjeller i praksis. Dette er et tilbud til ansatte som jobber med innsatte fra ulike kulturer, og som ønsker å få mer innblikk og bevissthet rundt egne holdninger og verdier, økt forståelse av kulturforskjeller og verktøy for analyse av utfordrende situasjoner fra hverdagspraksis. Vi ønsker på dette kurset å bidra til diskusjoner om holdninger, kulturforståelse og problemstillinger deltakerne står overfor i det daglige arbeidet med varetektsinnsatte og domfelte i kriminalomsorgen.    Mål: Bevisstgjøre i forhold til egne holdninger, verdier og kulturforskjeller, samt å sette fokus på opplevde kulturforskjeller i arbeidet i kriminalomsorgen. Forberedelser: Deltakere som ønsker plass på dette kurset bes om å sende inn egne eksempler på opplevde kulturforskjeller og konflikter i det daglige arbeidet i friomsorgen og fengsler innen 1. september 2008.    Innhold: • Flerkulturell forståelse, grunnlag for innlevelse og kommunikasjon.• Hvordan forholder vi oss til kulturforskjeller?• Kulturanalyse.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid, erfaringsutveksling, øvelser. [-]
Les mer
På forespørsel
En bred satsning på miljøarbeid på alle sikkerhetsnivåer er nedfelt i kriminalomsorgens strategiplan for faglig arbeid. [+]
En bred satsning på miljøarbeid på alle sikkerhetsnivåer er nedfelt i kriminalomsorgens strategiplan for faglig arbeid. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra ulike nivåer og enheter utarbeidet KRUS-rapport 2/2006 Miljøarbeid i fengsel. I denne rapporten presenteres kvalitetskriterier for strukturert miljøarbeid i fengsel, basert på de to hovedpilarene i miljøarbeidet; tilbakevendende strukturer   og troverdige relasjoner. I 2007 startet arbeidet med å prøve ut denne modellen i praksis, ved at det ble valgt ut en pilotavdeling i hver region. KRUS utvikler kursopplegg og læremateriell med utgangspunkt i grunnprinsippene som er beskrevet i rapporten, slik at disse tilpasses aktuelt sikkerhetsnivå. KRUS står faglig ansvarlig for opplæring og veiledning som gjennomføres sentralt og lokalt.    Pilotavdelingene er i gang med et opplæringsprogram som er satt sammen av en del med felles generell teori og en del som utformes ut i fra lokale rammebetingelser, målsetninger og eksisterende kompetanse. Opplæringen og forankringen foregår i fire etapper. I 2008 sluttføres denne lokale basisopplæringen og temaene videreføres i Trinn 5, hvor vi gjennomfører enkeltstående lokale fagdager etter behov.   U 4.4 Miljøarbeid trinn 4Mål: De ulike opplæringsfasene har som mål å informere, forankre og overføre kompetanse på miljøarbeid i fengsel. Trinn 4 og oppfølgnings-dagene etterpå har til hensikt å gi forståelse for de teoretiske prinsippene, samt praktiske, metodiske og relasjonelle ferdigheter i direkte arbeid med innsatte.   Innhold: Ytterligere detaljer utarbeides i samarbeid med regioner og pilotenheter.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser.   Tid: Oppstart høsten 2007, sluttføres første kvartal 2008.   Miljøarbeid trinn 5 Samlingene i trinn 4 følges opp med inntil 5 fagdager ved hver pilotavdeling, fordelt etter behov utover høsten. Innhold og form planlegges i samarbeid med regionen og pilotavdelingen.       [-]
Les mer
2 dager
På forespørsel
Erfaringssamlingene har som hensikt at enhetene deler erfaringer seg imellom. [+]
Erfaringssamlingene har som hensikt at enhetene deler erfaringer seg imellom. I tillegg vil innspill til gode grep og forbedringer i arbeidet med å utvikle hensiktsmessig sikkerhet og god sikkerhetskultur drøftes. Det vil også gis faglig påfyll.  Mål: Dele lokale erfaringer fra SiF-arbeid. Utvikle og forbedre det praktiske arbeidet med sikkerhet.   Innhold: • Erfaringsutveksling.• Status.• Innspill til forbedringer av SiF i praksis.• Sikkerhetsfaglig påfyll.   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid.     [-]
Les mer
2 dager
På forespørsel
Et av målene med SIFO er å utvikle en felles sikkerhetskultur på tvers av enheter. [+]
U 6.3 Sikkerhet i Friomsorgen (SIFO) - Erfaringssamling I 2006 var 40 friomsorgsledere og tilretteleggere gjennom en tredelt opplæringsprosess. Det siste trinnet i denne prosessen var å arbeide med SIFO lokalt på det enkelte friomsorgskontor. Et av målene med SIFO er å utvikle en felles sikkerhetskultur på tvers av enheter. For å utvikle en sikkerhetskultur må erfaringer deles og fokuset på sikkerhetsrelevante temaer og problemstillinger i friomsorgen videreføres. Erfaringssamlingen skal bidra til dette.    Mål: Lære av hverandres erfaringer lokalt, samt stå bedre rustet til å videreføre sikkerhetsarbeidet. Innhold: • Erfaringsutveksling.• Faglig påfyll innenfor relevante temaer (som planlegges i dialog mellom KRUS, regionene og målgruppene i god tid før samlingen).   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid. [-]
Les mer
2 dager
På forespørsel
Kriminalomsorgen har et mål om å kunne tilby foreldreveiledning til innsatte og domfelte med barn som har behov eller ønske om å delta i en foreldreveiledningsgruppe. [+]
Kriminalomsorgen har et mål om å kunne tilby foreldreveiledning til innsatte og domfelte med barn som har behov eller ønske om å delta i en foreldreveiledningsgruppe. Tilbudet er en del av at kriminalomsorgen ønsker et større   fokus på innsatte og domfeltes forhold til barna sine. Det er etablert besøksleiligheter i flere fengsler, men tilbudet om å bruke besøksleilighetene gis bare til innsatte som har deltatt i en foreldreveiledningsgruppe.    Det kreves spesiell kompetanse hos tilsatte i kriminalomsorgen for å kunne gjennomføre foreldreveiledningsgrupper og individuell veiledning med innsatte og domfelte om foreldrerollen, hvor samværet med barna er i særlig fokus. For å bli sertifisert veileder er det derfor viktig at man er med på alle deler av kurset. I tillegg må kursdeltakerne selv drive en foreldreveiledningsgruppe i perioden mellom veiledningsdagene. Programmet er et samarbeid mellom KRUS, Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.    U 7.1 Grunnopplæring Opplæring av nye veiledere.    Mål: Gi kompetanse i å kunne gjennomføre veiledningsgrupper og individuell veiledning av innsatte og domfelte rettet mot foreldrerollen, med særlig fokus på samvær med barna.   Forberedelser: For å kunne bli sertifisert som veileder må man i tillegg til deltakelse på kurs- og veiledningsdager, drive en egen foreldreveiledningsgruppe i løpet av sertifiseringsperioden.    Innhold: • Grunnleggende veiledningsmetodikk.• Teknisk og praktisk innføring i programmet.    Undervisningsform: Gruppeundervisning og øvelser.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Politihøgskolen tilbyr et masterstudium i politivitenskap for å møte behovet for høyere analyse- og forskningskompetanse innen politiet. [+]
Gjennom det nye masterstudiet kan Politihøgskolen møte behovet for høgare analyse- og forskingskompetanse i politi- og lensmannsetaten.   Masterstudiet ved Politihøgskolen har vore under planlegging i nærmare ti år. I denne perioden er staben ved skolen styrkt med fleire professorar, førsteamanuensar og doktorgradsstipendiatar. Dei første studentane begynte på Politihøgskolen i september 2006.   Deltakarane må ha anten politihøgskole eller juridisk embetseksamen, alternativt treårig høgskoleutdanning/bachelorgrad. Det krevst minst tre års relevant praksis. Studiet rettar seg primært mot personar med politiutdanning og arbeidspraksis frå politiet, men andre tilsette i politiet, tolletaten, kriminalomsorga eller kriminalitetsførebyggjande verksemd kan også søkje.   Masterstudiet er et deltidsstudium over 3 år (6 semestre). Undervisninga er organisert i samlinger over to til tre dagar a 16 undervisningstimar. Studentane skal igjennom 6000 sider med pensum til saman, og av dette er ein stor del på engelsk.     Første studieåretFørste studieåret tek til med ei innføring i i politivitskap (15 studiepoeng) deretter følger modulen vitskapsteori, forskingsmetode og forskingsetikk (15 studiepoeng).   I det andre og tredje semesteret skal studentane velje éin av tre fordjupingsmodular, kvar på 30 studiepoeng. Politihøgskolen tilbyr to modular: politiarbeid i lokalsamfunnet og organisert kriminalitet og terrorisme (3A og 3B). Den tredje modulen (3C) er sett saman av ”units” (mindre modular) frå politirelevante masterstudium som blir gitt ved universiteta i Leicester og Portsmouth.   Deler av undervisninga i første, andre og tredje semester er obligatorisk. Undervisninga er samansett av forelesningar, seminar og gruppearbeid. Det er ein føresetnad at studentane tek aktivt del i læringsmiljøet ved at dei mellom anna trekkjer inn erfaringar frå praksisen sin og analyserer dette ved hjelp av relevant teori.  Andre og tredje studieårDen andre delen av studiet er i hovudsaka vigd til sjølvstendig arbeid innanfor det feltet studenten vel for masteroppgåva si. Kvar student får oppnemnt ein rettleiar og legg opp arbeidet saman med rettleiaren. Det blir gjennom året felles samlingar som tek opp aktuelle faglege og metodiske spørsmål. I samlingane vil studentane få drøfta det arbeidet dei gjer i samband med oppgåvene sine. Det andre studieåret skal også brukast til litteraturstudium. Studentane har ansvar for å leggje opp ei sjølvvald pensumliste på 2000 sider. [-]
Les mer
560 timer
På forespørsel
Etter gjennomført utdanning skal studenten være i stand til å ta stilling til og arbeide med oppgaver innen tvangsfullbyrdelse. [+]
Studiet vil bli gjennomført ved Politihøgskolen i Oslo.     Utdanningen består av 4 moduler av ulikt omfang: Tvangsfullbyrdelse (20 studiepoeng (stp.)), Gjeld (10 stp.), Sekretariatsarbeid for Forliksrådet (10 stp.) og Andre sivile gjøremål (5 stp).   Modulene kan tas uavhengig av hverandre og i hvilken rekkefølge studentene ønsker.     Målgruppe Hovedmålgruppen er ansatte i politi- og lensmannsetaten som har eller er tiltenkt namsmannsoppgaver, oppgaver for forliksrådets sekretariat eller innen politiets andre sivile gjøremål.   MålEtter gjennomført utdanning skal studenten være i stand til å ta stilling til og arbeide med oppgaver innen tvangsfullbyrdelse. Studenten skal kunne behandle de aller fleste typer tvangsfullbyrdelse på en effektiv måte og med tilstrekkelig kunnskap til at partenes rettssikkerhet ivaretas.   Det innebærer at studentene skal kunne anvende reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kunne anvende relevante bestemmelser i annen lovgivning som har betydning for den materielle vurdering av krav og innsigelser kunne anvende de særlige fullbyrdelsesmåtene etter tvangsfullbyrdelsesloven ha en grunnleggende forståelse for tingrettens saksbehandling i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven kunne identifisere og behandle de vanlige juridiske og praktiske problemer i sakene   Organisering og arbeidsmåterUtdanningen er organisert som en kombinasjon av samlinger, hjemmearbeid og nettbaserte studier. Modulen er estimert til 560 arbeidstimer. I dette inngår samlinger, hjemmearbeid, litteraturstudier og individuelt arbeid. Samlingene utgjør 120 timer. Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.     Arbeidskrav:Individuell fordypningsoppgave. Tema for oppgaven skal være forankret i målene for studiet. Oppgaven skal være på maks 10 sider. Forslag til problemstilling skal foreligge to uker etter studiestart, og skal godkjennes av fagansvarlig. Det blir lagt opp til nettbasert veiledning, både fra medstudenter og veileder fra Politihøgskolen.     VurderingFordypningsoppgaven vurderes i forhold til en 6-gradert karakterskala (A-F). A er beste karakter, og E er laveste ståkarakter. Fordypningsoppgaven må være bestått, før studenten kan fremstille seg for eksamen.   Studiet avsluttes med en individuell skriftlig skole eksamen timer. Det gis en samlet sluttkarakter, hvor fordypningsoppgaven vektes 1/2 og eksamen 1/2. [-]
Les mer
8 uker
På forespørsel
Beredskapstroppen skal : Gjennom tilgjengelighet og fleksibilitet tjene publikum når de trenger det som mest. Tar du utfordringen? [+]
Kursinnhold   Del 1: Seleksjon på grunnlag av fysikk: svømmedyktighet motorikk allsidighet kondisjon styrke hurtighet grunnlag av psykologi: stabil psykisk helse stresstoleranse offensive trekk spenningssøkende fobier initiativrik selvstendig   Del 2: Grunnopplæring taktikker våpentjeneste entringsteknikker sanitet spesialtjenester maritimt røykdykk sprengning m.m.   Vurding:  ferdighet holdninger egnethet motivasjon gjennomføring progresjon  Muligheter ved bestått kurs:  Tiltrer BT ved ledig stilling (1. år er prøvetid)  [-]
Les mer
3 dager
På forespørsel
Tegn og Symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler [+]
Kurset ”Tegn og symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler” har sin opprinnelse fra USA på slutten av 1970-tallet. Amerikansk politi utviklet et spesielt evalueringsprogram som baserte seg på en del kliniske funn kombinert med erfaring fra tjenestemenn som arbeidet med narkotikamisbrukere.   I Norge ble arbeidsteknikk som kunne bekrefte eller avkrefte mistanke om ruspåvirkning utarbeidet på slutten av 90-tallet. Det er gitt systematisk opplæring i teknikken fra 1999. Opplæringen består av et tre-dagers teorikurs og veiledet utprøving av teknikken i praksis. Fram til 2004 er læremateriellet kontinuerlig oppdatert og undervisningen understøttes av 2 bøker.   Kurset ”Tegn & symptom på misbruk av narkotika eller andre rusmidler” er en kompetansegivende opplæring som er pensum i grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Fagansvaret for opplæringen ligger hos Politihøgskolen og opplæring skal skje i samarbeid med høgskolen etter gjeldende fagplan. Undervisning i Tegn & Symptom kan skje for eksterne etater etter avtale med fagansvarlig ved Politihøgskolen. Kurset vil tilpasses rekvirents behov og ønsker.   Kurset går over tre dager.     Innehold, tredagers kurset:Mål: Målet er at deltagerne etter endt undervisning skal kunne identifisere ruspåvirkning. De skal kunne: - kjenne de juridiske rammene- kjenne samfunnsmessige synspunkter på narkotika- gjengi de 7 stoffgruppene- beskrive tegn og symptomer for hver gruppe- gjøre rede for de vanligste stoffene i hver gruppe og- beskrive stoffenes egenskaper - beskrive mulige inntaksmåter - beskrive bruksmåter/klargjøringsmåter - beskrive brukerutstyr for hver stoffgruppe - beskrive effekter - forklare og forstå rusens varighet og sporbarhet i kroppen - forklare og forstå faren for overdose- anvende kunnskapen om ruspåvirkning, i praksis.   Følgende temaer blir belyst under kurset: Narkotika og samfunn• Narkotikasituasjonen før og nå• Norsk narkotikapolitikk• Legaliseringsbevegelsen   Lov og regelverk• Aktuelle lovbestemmelser• Riksadvokatens betenkning av 7. september 1999 Ref.: Ra 98-377 TGM/GMK 632.9    Mennesker og rus• Generelt om fysiologi og rusmidler• Hva påvirker menneskets beslutningsprosess – hva kan du gjøre med dette• Stoffinndeling med praktisk bruk av narkotika• Inntaksmåter• Kombinasjonseffektene     VurderingVed begynnelsen av opplæringen blir det gjennomført en kort prøve for å klargjøre hva det forventes at deltakerne skal kunne ved kursets slutt. Kurset avsluttes med en egentest (eksamen). For å få bestått kurs må deltagerne ha minst 40 korrekte svar av 50 mulige.Det gis karakter bestått/ikke bestått.  Pensum/litteratur• Ole Vidar Øiseth, Terje Kjeldsen og Arne Sundvoll; ”Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler”. Vett og Viten A/S 1999 (88 sider) • Ole Vidar Øiseth, Terje Kjeldsen, Arne Sundvoll og Anette Gultvedt; ”Illustrert informasjonsmateriale om Narkotika, Alkohol og Doping”. Norsk Narkotikapolitiforening i samarbeid med Aker, 2000. (91 sider) Obligatorisk utstyr• Pennelykt• Pupillometer   [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.