Servicekurs - fagbrev

Kurset er gratis for dei som får godkjend vaksenrett etter søknad (født før 01.01.1978 og ikkje fullført vidaregåande opplæring).   Ta kontakt med:Monica Belsvik, Midtnorsk Opplæring - tlf 72497070Mads Løkeland, ORME ressurs - tlf 95056726 [-]

Kurset vil bli avviklet på slakteri under kyndig veiledning og vil gi verdifull opplæring i behandling av felt vilt. Anbefaler dette for alle nye jegere. Neste kurs avholdes når det er påmeldt et minimum..    Temaer som er naturlig å gå gjennom er: Avblødning er viktig for å få god kvalitet på kjøttet. På jakt så kan det bli noe annerledes en på et slakteri, avhengig av hvor skuddet sitter, og hvor lang tid etter skuddet vi går frem til dyret. Vomuttak (Bagging og Rodding). Her gjelder det om å holde 'griseriet' så godt bevart som mulig, i den 'innpakningen' som det er i. Avkapping av føtter. Her gjelder det om å treffe det rette punktet, da klarer man seg med kniv, em det er fort gjort å bomme. Flåing. Skal man beholde skinnet gjelder det å unngå å skjære hull. Skal man slakte dyret ute og går frem på riktig måte. Klarer man å holde slaktet reint. Skal man stoppe ut hode må man begynne å tenke på det når man finner frem kniven. Før man begynner å skjære i dyret. Behandling av kjøttet ute i felten. Tørt og luftig er best. Oppbevaring av skinnet. Salting er viktig, hvis ikke vil man få et skinn som slipper hår. Saltet må fordeles jevnt. På slutten av kurset var vi nede hvor de saltet og oppbevarte skinnet før det ble sendt til garveriet. Der fikk vi se hvor lett håret slipper hvis det er dårlig saltet.  Sjekke viltet for evt. sykdommer. På et slakteri blir hvert dyr kontrollert av veterinær før det blir godkjent som menneskemat. Her fikk vi vite noe av det vi skal se etter. Er dyret usymmetrisk er det ofte et tegn på sykdom. Friske dyr skal også ha fett rundt nyrer og hjerte. Man bør også skjære i hjerte, lever og lunger for å se etter uregelmessigheter. Generelt ser man etter avvik i farge, konsistens og lukt. Men det krever erfaring fra slaktede dyr for å kunne avgjøre. For mer detaljer se SNT Instruks for viltkjøtt kontroll Modning og oppbevaring av kjøttet. Her lærte vi blant annet at skal kjøttet brukes til kjøttdeig så blir det best ved å henge kortest mulig, med biff er det ønskelig at kjøttet skal bli mørest mulig. Partering av dyret. Feil partering kan ødelegge gode kjøttstykker. Blant annet så går skille mellom frampart og bakpart, mellom 8 og 9 ribbeinet. Når man teller forfra på dyret, Kvalitet/bruksområder på de forskjellige delene av dyret. Biff er ikke alltid biff, eller retter sagt. At kjøttstykket kalles et eller annet med biff, betyr ikke at det er godt egnet til biff. Dette var ikke så lett som flere av oss trodde på forhånd. [-]

I et flerkulturelt og flerspråklig samfunn er det nødvendig at den som skal drive handel med produkter og tjenester, tilegner seg kunnskap for å ivareta både tradisjoner, kulturer og etiske normer. Det er også viktig å vite hvordan man gir god service og at man lærer seg å samarbeide med andre.       Som servicemedarbeider vil du være bedriftens ansikt utad. For å kunne utføre en god jobb trenger du brede basiskunnskaper om arbeidet du selv og andre skal utføre i bedriften. Om du ønsker å arbeide innenfor reiseliv, data, vekteryrket, butikk eller andre serviceyrker, vil de kunnskaper du får på studieretning for salg og service være av stor nytte   Det er satt en rekke undervisningsmål for Vg1 service- og samferdselsfag. I løpet av kurset skal elevene opparbeide grunnleggende økonomisk forståelse, samt en forståelse for markedsføring og organisasjonsspørsmål. Elevene skal videre lære å benytte disse kunnskapene i praksis, blant annet gjennom faget ungdomsbedrift. [-]

Innholdet i piloten vil bestå av kriminalomsorgsfaglig teori og gi trening i praktiske ferdigheter for tilsatte i fengsel og friomsorg. Etterutdanningen består av flere moduler og er tilpasset tilsatte i både fengsel- og friomsorg. En del av utdanningen vil foregå på KRUS og en del vil foregå lokalt. Undervisningen på KRUS vil skje i grupper og det vil bli gitt individuelle oppgaver knyttet til opplæringen. Formålet med utdanningen er at den enkelte skal få økt sin kompetanse og sine ferdigheter, noe som igjen vil kunne bidra til utvikling av kriminalomsorgen.    Mål: Utdanningen skal styrke og utvikle ny kompetanse i kriminalomsorgen og gi trening i praktiske ferdigheter knyttet til arbeidet i fengsel og friomsorg. Innhold: Sentrale områder vil være:• Endrings- og påvirkningsarbeid.• Jus og saksbehandling.• Kriminalomsorg i utvikling.• Sikkerhet. Eksempler på moduler:• Press og påvirkning.• Etnisitet og kultur.• Organisasjon og ledelse.• Rusmiddelkunnskap. [-]

Kurset i ”Konflikt- og krisehåndtering” foregår i to atskilte moduler. Modul I omhandler generell konfliktløsning på flere nivåer, og retter seg mot alle tilsatte i kriminalomsorgen. Modul II omhandler spesifikt konflikter og kriser i fengsel. Kurset blir gjennomført i samarbeid med Francine Boucher. U 2.1 Konflikthåndtering - Modul IModul I omhandler konfliktløsning på flere nivåer, både for tilsatte og ledelse.   Mål: Kurset skal gi deltakerne økt forståelse for og verktøy til å forebygge og håndtere konflikter og vanskelige situasjoner.   Innhold: • Verktøy for konfliktløsning.• Kommunikasjonsformer.• Forebygging og inngripen.    Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser.   U 2.2 Konflikthåndtering - Modul II Modul II er spesielt lagt opp for de som har gjennomført Modul I, og vil gi økt forståelse for og flere verktøy til forebygging, håndtering og bearbeidelse av alvorlige konflikter og kriser. Modulen er spesielt  lagt opp for tilsatte i fengslene.    Mål: Gi deltakerne økt forståelse for hvordan og verktøy til å forebygge, håndtere og bearbeide alvorlige konflikter og kriser.   Innhold: • Krisehåndtering.• Kriseforståelse.• Operativ innsats.• Forhandling.• Debriefing/defusing.• Stressmestring.    Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og øvelser i celleavdeling. Det vil bli lagt vekt på praktiske øvelser.       [-]

KRUS inviterer tilsatte i kriminalomsorgen til kurs i kulturforskjeller i praksis. Dette er et tilbud til ansatte som jobber med innsatte fra ulike kulturer, og som ønsker å få mer innblikk og bevissthet rundt egne holdninger og verdier, økt forståelse av kulturforskjeller og verktøy for analyse av utfordrende situasjoner fra hverdagspraksis. Vi ønsker på dette kurset å bidra til diskusjoner om holdninger, kulturforståelse og problemstillinger deltakerne står overfor i det daglige arbeidet med varetektsinnsatte og domfelte i kriminalomsorgen.    Mål: Bevisstgjøre i forhold til egne holdninger, verdier og kulturforskjeller, samt å sette fokus på opplevde kulturforskjeller i arbeidet i kriminalomsorgen. Forberedelser: Deltakere som ønsker plass på dette kurset bes om å sende inn egne eksempler på opplevde kulturforskjeller og konflikter i det daglige arbeidet i friomsorgen og fengsler innen 1. september 2008.    Innhold: • Flerkulturell forståelse, grunnlag for innlevelse og kommunikasjon.• Hvordan forholder vi oss til kulturforskjeller?• Kulturanalyse.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid, erfaringsutveksling, øvelser. [-]

En bred satsning på miljøarbeid på alle sikkerhetsnivåer er nedfelt i kriminalomsorgens strategiplan for faglig arbeid. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra ulike nivåer og enheter utarbeidet KRUS-rapport 2/2006 Miljøarbeid i fengsel. I denne rapporten presenteres kvalitetskriterier for strukturert miljøarbeid i fengsel, basert på de to hovedpilarene i miljøarbeidet; tilbakevendende strukturer   og troverdige relasjoner. I 2007 startet arbeidet med å prøve ut denne modellen i praksis, ved at det ble valgt ut en pilotavdeling i hver region. KRUS utvikler kursopplegg og læremateriell med utgangspunkt i grunnprinsippene som er beskrevet i rapporten, slik at disse tilpasses aktuelt sikkerhetsnivå. KRUS står faglig ansvarlig for opplæring og veiledning som gjennomføres sentralt og lokalt.    Pilotavdelingene er i gang med et opplæringsprogram som er satt sammen av en del med felles generell teori og en del som utformes ut i fra lokale rammebetingelser, målsetninger og eksisterende kompetanse. Opplæringen og forankringen foregår i fire etapper. I 2008 sluttføres denne lokale basisopplæringen og temaene videreføres i Trinn 5, hvor vi gjennomfører enkeltstående lokale fagdager etter behov.   U 4.4 Miljøarbeid trinn 4Mål: De ulike opplæringsfasene har som mål å informere, forankre og overføre kompetanse på miljøarbeid i fengsel. Trinn 4 og oppfølgnings-dagene etterpå har til hensikt å gi forståelse for de teoretiske prinsippene, samt praktiske, metodiske og relasjonelle ferdigheter i direkte arbeid med innsatte.   Innhold: Ytterligere detaljer utarbeides i samarbeid med regioner og pilotenheter.   Undervisningsform: Forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser.   Tid: Oppstart høsten 2007, sluttføres første kvartal 2008.   Miljøarbeid trinn 5 Samlingene i trinn 4 følges opp med inntil 5 fagdager ved hver pilotavdeling, fordelt etter behov utover høsten. Innhold og form planlegges i samarbeid med regionen og pilotavdelingen.       [-]

Erfaringssamlingene har som hensikt at enhetene deler erfaringer seg imellom. I tillegg vil innspill til gode grep og forbedringer i arbeidet med å utvikle hensiktsmessig sikkerhet og god sikkerhetskultur drøftes. Det vil også gis faglig påfyll.  Mål: Dele lokale erfaringer fra SiF-arbeid. Utvikle og forbedre det praktiske arbeidet med sikkerhet.   Innhold: • Erfaringsutveksling.• Status.• Innspill til forbedringer av SiF i praksis.• Sikkerhetsfaglig påfyll.   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid.     [-]

U 6.3 Sikkerhet i Friomsorgen (SIFO) - Erfaringssamling I 2006 var 40 friomsorgsledere og tilretteleggere gjennom en tredelt opplæringsprosess. Det siste trinnet i denne prosessen var å arbeide med SIFO lokalt på det enkelte friomsorgskontor. Et av målene med SIFO er å utvikle en felles sikkerhetskultur på tvers av enheter. For å utvikle en sikkerhetskultur må erfaringer deles og fokuset på sikkerhetsrelevante temaer og problemstillinger i friomsorgen videreføres. Erfaringssamlingen skal bidra til dette.    Mål: Lære av hverandres erfaringer lokalt, samt stå bedre rustet til å videreføre sikkerhetsarbeidet. Innhold: • Erfaringsutveksling.• Faglig påfyll innenfor relevante temaer (som planlegges i dialog mellom KRUS, regionene og målgruppene i god tid før samlingen).   Undervisningsform: Presentasjon, diskusjon og gruppearbeid. [-]

Kriminalomsorgen har et mål om å kunne tilby foreldreveiledning til innsatte og domfelte med barn som har behov eller ønske om å delta i en foreldreveiledningsgruppe. Tilbudet er en del av at kriminalomsorgen ønsker et større   fokus på innsatte og domfeltes forhold til barna sine. Det er etablert besøksleiligheter i flere fengsler, men tilbudet om å bruke besøksleilighetene gis bare til innsatte som har deltatt i en foreldreveiledningsgruppe.    Det kreves spesiell kompetanse hos tilsatte i kriminalomsorgen for å kunne gjennomføre foreldreveiledningsgrupper og individuell veiledning med innsatte og domfelte om foreldrerollen, hvor samværet med barna er i særlig fokus. For å bli sertifisert veileder er det derfor viktig at man er med på alle deler av kurset. I tillegg må kursdeltakerne selv drive en foreldreveiledningsgruppe i perioden mellom veiledningsdagene. Programmet er et samarbeid mellom KRUS, Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.    U 7.1 Grunnopplæring Opplæring av nye veiledere.    Mål: Gi kompetanse i å kunne gjennomføre veiledningsgrupper og individuell veiledning av innsatte og domfelte rettet mot foreldrerollen, med særlig fokus på samvær med barna.   Forberedelser: For å kunne bli sertifisert som veileder må man i tillegg til deltakelse på kurs- og veiledningsdager, drive en egen foreldreveiledningsgruppe i løpet av sertifiseringsperioden.    Innhold: • Grunnleggende veiledningsmetodikk.• Teknisk og praktisk innføring i programmet.    Undervisningsform: Gruppeundervisning og øvelser.   [-]

UtdanningsforløpFengselsskolen starter ordinært med et forkurs ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS i Oslo. Forkurset begynner i januar og varer normalt i fire uker. Deretter følger elleve måneder ved et praksisfengsel. Denne perioden arbeider aspirantene i fengsel, med oppgaver som fengselsbetjentene. Aspirantene har tildelt en praksisårsveileder. I tillegg har aspirantene vanligvis en skoledag ved fengselet hver uke. Det gjennomføres enkelte eksamener også i løpet av praksisåret. Teoriåret starter ett år etter forkursets oppstart. Ved et ordinært skoleforløp avbrytes teoriåret mot slutten av juni med en niukers periode hvor aspirantene vikarierer som fengselsbetjenter ved landets fengsler. I løpet av denne perioden skal aspirantene også avvikle egen hovedferie.I løpet av høstsemesteret gjennomføres en ekskursjonsuke hvor de fleste aspirantene velger å reise på studietur til London. Skolen avsluttes med vitnemålutdeling i slutten av november, med oppstart av pliktår fra 1. desember.   JOBBMULIGHETERDet er stort behov for faglærte fengselsbetjenter ved de fleste fengsler i Norge. Muligheten for ikke å få jobb ved et fengsel er minimal. ETTERUTDANNINGDet er mange muligheter for videre spesialisering etter endt Fengselsskole. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS arrangerer kurs som engasjerer ansatte i hele kriminalomsorgen, se vår KRUS-katalog. [-]

Visste du at det finnes nesten 13.000 reiselivsbedrifter i Norge? Et år på reiselivslinje gir deg muligheten til å finne ut om du kanskje en dag kan tenke deg å jobbe i en av disse bedriftene. Du får ingen formell kompetanse ved å studere reiseliv på folkehøgskole, men året vil helt sikkert gi deg mange nye erfaringer og opplevelser knyttet til reiseliv. Forhåpentligvis vil denne kunnskapen kunne være nyttige for deg senere i livet uansett hvilket yrke du til sist velger! På linja Reiseliv Australia/Thailand jobber vi med ulike sektorer innenfor reiselivsbransjen. I størst mulig grad reiser vi på besøk til bedrifter for å få et innblikk i ulike arbeidsoppgaver i reiselivsnæringen. For å bli enda bedre kjent med ulike reiselivsbedrifter gjennomfører alle elevene en praksisperiode i en bedrift i løpet av året. I undervisningen på skolen fokuserer vi dessuten mye på service, kommunikasjon og presentasjonsteknikk. Praktiske reiseferdigheter, turplanlegging, turistgeografi, kulturforståelse, mat, historie og religion er andre viktige tema for reiselivsklassen. I tillegg jobber vi med å planlegge og gjennomføre større og mindre utflukter for klassen og for resten av skolen. Og sist, men ikke minst: Vi har mye gøy sammen! Linjeturen til Thailand og Australia blir gjennomført i vårsemesteret og varer i mellom tre og fire uker. Reiseruten kan variere noe fra år til år, men samtidig har vi bygget opp litt erfaring med hva som fungerer med hensyn til opplegg og aktiviteter. I Thailand har vi reist både i nord og i sør, og på den måten fått oppleve både templer, jungel, strand og hav. I Australia har vi konsentrert oss om Sydney-området og roet ned etter mye reising i Thailand. I løpet av linjeturen blir vi bedre kjent med landenes kultur og historie, vi får beveget oss i naturen og vi får prøvd oss som reiseledere. Dessuten har vi hatt tradisjon for å besøke et prosjekt i Thailand som vi har samlet inn penger til. [-]

Om du eller nokon i di bedrift ønskjer å ta fagbrev i Salsfaget har de no sjansen. Pro Vestland Opplæringskontor startar opp teorikurs for Salsfaget VG3. Dette er eit kurs som passar for dei som ikkje har riktig bakgrunn frå vidaregåande opplæring. For å kunne gå opp til fagprøve må du ha bestått teorieksamen i salsfaget, 3102 eksamen.   Fullført opplæring med bestått resultat fører fram til fagbrev i salsfaget.  Sjå læreplanen her: Læreplan i salgsfaget Vg3 / opplæring i bedrift (udir.no)   Kurset er kostnadsfritt for alle, men våre medlemmer blir prioritert.    Dette kurset er finansiert med BIO- midlar. Vil du vite meir? Sjå her: https://www.vestlandfylke.no/narings--og-samfunnsutvikling/kompetanse-i-arbeidslivet/utlysing-av-bio-midlar/ [-]

Pro Vestland Opplæringskontor arrangerer kurs i økonomi, lover og rettigheter. Dette kurset passar for lærlingar i salsfaget. Vi set opp samme kurset to gangar, eit før jul og eit etter jul.  Kurs før jul: TID: Mandag 28.11.22 kl. 09.00-12.00 og tysdag 29.11.22 kl. 09.00-12.00 Kurs i januar: TID: Tysdag 10.01.23 kl. 09.00-12.00 og Onsdag 11.01.23 kl. 09.00-12.00 Pris for lærlingar i PRO sine medlemsbedrifter: 0,- [-]

Kurset består av 12 moduler som inneholder: Om meg – bli kjent Jeg er renholder Utstyr Arbeidsoppgaver – renhold som fag Mikrobiologi og hygiene Rengjøringsmidler og kjemi Kommunikasjon Arbeidsplan, rapporter og internkontroll HMS i det norske arbeidsliv – lover og regler HMS kjemikaliehåndtering og ergonomi Les og skriv – eksamenstrening Oppsummering – hva har jeg lært [-]