Religion
Du har valgt: Vest-Agder
Nullstill
Filter
Ferdig

-

28 treff ( i Vest-Agder ) i Religion
 

3 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)EX102 Examen Facultatum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp)KL211 Apologetikk for det kristne livssynet – tilnærmingsmåter og utvalgte temaer (20 stp)KL212 Teori og metode i kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk (10 stp)KL213 Pluralisme, identitet og kristent livssyn (10 stp)KL214 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på livssyn (10 stp) Andre KL-emner som kan inngå i graden: KL201 Grunnlagsspørsmål i kommunikasjon og livssyn (10 stp) ¤KL202 Pluralisme, identitet og kristen formidling (10 stp) ¤KL203 Fordypningsoppgave (10 stp) ¤KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)KL205 Bibelformidling og populærkultur (10 stp)KL206 Bibelformidling i praksis (10 stp)KL207 Studieopphold i Oxford (30 stp)KL208 Livssynspluralisme, misjon og apologetikk (10 stp)KL209 Livssynspluralisme, ungdomskultur og medier (10 stp)KL210 Teoretisk fordypning (10 stp)KL215 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på apologetikk (10 stp) Emner merket ¤ tilbys kun for studenter med journalistisk eller tverrkulturell kompetanse. Andre aktuelle emner/studieprogram ved MhG: JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)JO202 Samfunnskunnskap for journalister (10 stp)Årsstudium i mediekommunikasjon (60 stp)Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon (60 stp) Andre emner fra andre høgskoler eller universitet i Norge kan godkjennes etter søknad.   Krav for studieprogrammetFølgende krav gjelder for bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn ved MhG: KL101 (30 stp), KL102 (10 stp), KL103 (10 stp) og KL211 (20 stp), totalt 70 stp. KL212-214 (30 stp) EX101 Examen philosophicum (10 stp) og EX102 Examen facultatum (10 stp) Ett årsstudium eller fritt valgte emner på MhG eller annen høgskole/universitet (60 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.     Bakgrunn Samtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Alle livssyn har sin apologetikk, siden apologetikk innebærer å forklare og forsvare det aktuelle livssynet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Bachelorgraden kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansBachelorgraden i KL er tverrfaglig i sin karakter. Studiet springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi, men henter også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Bachelorgraden er ellers preget av at den knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Studier i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Bachelorgraden som helhet gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Enkeltemner og emnegrupper i graden er imidlertid relevante for en videre krets av formidlere på menighets-, skole- og mediearenaene.   KL-emnene er imidlertid også av stor nytte for interkulturelt arbeid av ulikt slag, da forståelse av kommunikasjon på tvers av ulike livssyn her er avgjørende enten arbeidsområdet er innen helse- eller skolevesen, medier, næringsliv eller menighet.   Relevansen KL-studiene har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at hele bachelorgraden så vel som deler av den kan gå inn i ulike utdanningsløp på høgskole og universitet. Med tanke på kompetanse for videre studier på mastergradsnivå, vil imidlertid tverrfagligheten i bachelorgraden kunne medføre at studenten må komplettere med andre emner for å kunne få adgang til masterstudier. Det valgfrie tredjeåret kan imidlertid imøtekomme behovet for en gitt kompetanse. Denne valgfriheten innebærer også at bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn alene vil kunne gi kompetanse for å gå inn i flere av yrkene som er nevnt ovenfor.   MålPå denne bakgrunn har bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn følgende overordnede mål for hva studentene skal ha tilegnet seg ved fullført grad: kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, ikke minst i forhold til aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst kristen apologetikk med fokus på følgende grunntema: Tro og viten Pluralisme og sannhet Gud og virkeligheten Mennesket og det onde Kildene og historien Jesu identitet og oppstandelse Etikkens begrunnelse ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i medier generelt og populærkulturen spesielt formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon På denne bakgrunn kan studiet sies å gi en enhetlig kompetanse, hvor kommunikasjon og livssyn knyttes sammen i et apologetisk perspektiv. Apologetiske grunntema utforskes på forskjellige måter gjennom studiet, med forskjellig dybde, form og vinkling. Gjennomgående er den sammenliknende tilnærming til sekulære og andre religiøse livssyn brukt som didaktisk metode.   InternasjonaliseringDe obligatoriske emnene KL101 og KL103 planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller i England. De valgfrie emnene KL206 og KL207 tilbyr også internasjonalisering på følgende måte: KL206 gir mulighet for praksisopphold i England. Emnet planlegges også på engelsk i sin helhet med base i England og/eller sentral-Europa. KL207 er i sin helhet lagt til Oxford.   Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
KL212 representerer en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med sentr... [+]
BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen fagområdet Religion, etikk og samfunn [+]
Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk. Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.   Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.   Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper. Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.   Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.     Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.   Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.   Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.     Læringsutbytte Kandidatene skal- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.     Arbeidsformer Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Papers og essays. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. Det fokuserer på to tidsperioder: tidlig kristen tid og vår egen moderne tid. Studiet preges av teologiske, litterære og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til religion. Første studieår velger studentene 6 av følgende 7 emner: Religion og modernitet Sammenlignende religionsstudier Tro og etikk Det nye testamente og antikken Konflikt og forsoning Religionssosiologi Valgfri fordypningsoppgave andre studieår ligger hovedvekten på å skrive en masteroppgave.   Studiet kan tas på deltid.   Mastergradsprogrammet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter. Studiet er særlig aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Fullført grad sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir grunnlag for tilsetting i 5.-10 klasse i grunnskolen og i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet utgjør en fordypning både i forhold til årsstudiet i kristendom, religion og livssyn og i forhold til KRL 1 og 2 [+]
Studiet gjennomføres i to eller flere land i Asia. Aktuelle land er: Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja. Studentene er knyttet til lokale universiteter hvor interne forelesere og lokale religiøse ledere bidrar i undervisningen. I løpet av semesteret benyttes en rekke studiesteder, som til sammen representerer et rikt religiøst, etnisk og sosialt mangfold. Studiet består av tre emner, ett på 100-nivå og to på 200-nivå. Emnene kjøres sekvensielt med eksamen i REL100-1 først.     Læringsutbytte Studentene skal gjennom feltarbeid og undervisning ha oppnådd inngående kjennskap til de fire store verdensreligionene buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. (Jf ellers emnebeskrivelsene for mer spesifikke læringsmål.)     Arbeidsformer Alle emnene har innslag av forelesninger, seminarer, feltarbeid og ekskursjoner.     Vurderingsformer Hvert emne vurderes ut fra en skriftlig eksamen som avholdes i Asia og en feltarbeidsrapport med innleveringsfrist 1.juni.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole.   Studiet gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Emnene kan utgjøre påbyggingen i bachelorstudiet i religion, etikk og kultur eller i en selvvalgt bachelorgrad.Sammen med KRL 1 + KRL 2 oppfyller studiet fordypningskravet i KRL og kvalifiserer dermed for opptak til masterstudiet i religion.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
3 år
Ønsker du å arbeide som pastor, ungdoms- pastor/-leder i kirke og menighet? Eller kanskje du drømmer om å arbeide i en kristelig organisasjon? [+]
Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på religiøse trostradisjoners brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
En stor grad av fleksibilitet kjennetegner programmet, og studentene kan selv prege profilen på masterløpet sitt avhengig av hvilke yrker de ønsker å kvalifisere seg for, eller hvilken kompetanse de ønsker å oppnå.   Studiet består av seks emner og en masteroppgave med et oppgaverelatert kurs i vitenskapsteori og metode. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven med det oppgaverelaterte kurset til ett år. Første året settes sammen av tre obligatoriske emner og tre valgemner. De obligatoriske innføringsemnene i første semester gir en oversikt over aktuelle og sentrale fagområder, med tanke på å etablere og sikre et felles kunnskapsgrunnlag hos studentene. Normalt vil det bli gitt undervisning i inntil 4 valgemner hvert år.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha meget god kunnskap om religion og etikk- ha utviklet gode analytiske ferdigheter- ha utviklet evne til selvstendige faglige vurderinger- være fortrolige med teologiske, religionsvitenskapelige og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og være stand til å drøfte disse- være fortrolige både med å planlegge og å gjennomføre en større forskningsoppgaver- være trenet i å presentere fagstoff for andre og å drøfte problemstillinger med andre på et høyt faglig nivå.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling Studenter som ønsker å ta deler av studiet ved andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i det andre semester av programmet.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter.   Studiet er aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer også studiet for undervisning i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer i inn- og utland.     Fører til grad Master i religion. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet. [+]
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.   Studiet er bygd opp av tre emner à 10 studiepoeng. Emner i høstsemesteret: Etikk i religionene Islam i Vesten Religion - praksis, liv og tradisjon Emner i vårsemesteret: Teologi og samfunn i oldtiden Religionsosiologi Kunst i religionene   Sammen med 60 studiepoeng KRL (nivå 1) vil studiet tilfredstille fordypningskravet i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad.   [-]
Les mer
Siden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en... [+]
BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt doktorgradsprogram over tre år. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for årsstudium i kommunikasjon og livssyn: EX101 Examen Philosophicum (10 stp)KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)KL102 Kristen tro som livssyn (10 stp)KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp) Studenter med Examen Philosophicum kan i stedet velge KL204 Bibelformidling og bibelfortolkning (10 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: - Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamtidens mangfold av verdier og kulturer utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog på tvers av livssynsgrenser både på den offentlige og den private arena. Siden begrepet livssyn står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er nettopp forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid. Situasjonen for den kristne kirke i den pluralistiske situasjonen er utfordrende. Mange har omtalt dette som en identitets- og kommunikasjonskrise. På denne bakgrunnen har kirken behov for å reflektere både over eget ståsted i møte med andre livssyn og over sin kommunikasjon av dette ståstedet. Samtidig medfører den pluralistiske situasjonen et behov for individuell refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen. Denne er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Mangfoldet av verdier og kulturer utfordrer videre til refleksjon omkring eget livssyn i møte med spørsmål, innvendinger og alternativ. Denne prosessen skaper rom for nye oppdagelser og perspektiver, både innen ens egen og andres tradisjon. Her utfordres også evnen til å utvise sann toleranse.   Ethvert livssynsmessig ståsted har behov for å legitimere seg og forsvare sine standpunkt i møte med andre alternativer. Dermed skapes det et behov for arbeid nettopp med begrunnelser og argumentasjon. Dette gjelder selvsagt også det kristne livssynet.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.   Årsstudiet kommunikasjon og livssyn (KL) søker å møte disse sentrale behovene.   Særpreg og relevansÅrsstudiet i KL er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Studiet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   Årsstudiet i KL er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Årsstudiet i KL gir en vesentlig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Dette gjelder enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning, eller innen medier. Relevansen årsstudiet i KL har for en slik spennvidde av arbeidsfelt, innbefatter også at det er meget relevant som del av ulike utdanningsløp på høgskole og universitet.  Mål kunnskap om kommunikasjonsteori og kommunikasjonsprosesser livssyn og livssynsmangfold, med fokus på aktuell samtids- og populærkultur kristen tro som livssyn, med særlig vekt på kommunikative og livssynsmessige utfordringer i aktuell (post)moderne kontekst sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn i aktuell vestlig kontekst analysere livssynsformidlingen i mediemangfoldet formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte møte spørsmål, innvendinger og alternativer til det kristne livssynet holdninger som fremmer bevissthet omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn åpenhet for å lære av andre mennesker og deres livssyn respekt for dialog og argumentasjon    Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
På forespørsel
Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. [+]
Studiet består av 6 emner à 10 studiepoeng. Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. De omfatter blant annet etikk, religionskunnskap, bibelfag, kristen tro og livstolkning, ulike trostradisjoner, samfunnsvitenskapelige religionsstudier, kristendommens historie og religionsfilosofi.   I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og Midtøsten (evt. Hellas eller Tyrkia).   Årsstudiet kan inngå i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i flere andre bachelorprogrammer ved UiA. Det kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir det mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg i teologiske, religionsfaglige, sosiologiske og KRL-didaktiske problemstillinger, på et dypere plan enn på KRL 1 og KRL ... [+]
Studentene skal- ha god innsikt i religionssosiologiske problemstillinger- ha god kunnskap om oldkirkens historie, kultur og teologi- ha god kunnskap om hvordan religiøs tro og livssyn ytrer seg i estetiske og kunstneriske uttrykksformer i de viktigste verdensreligioner- kunne drøfte fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de nevnte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.     Vurderingsformer Skriftlig eksamen, muntlig presentasjon, skriving av artikkel og hjemmeeksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer bl a til arbeid i videregående skole, og gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. KRL 1 + KRL 2 + KRL 3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i religion og kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;