Religion
Du har valgt: Religionsvitenskap
Nullstill
Filter
Ferdig

-

1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, religionsfaglige og sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. [+]
Ved endt studium skal studentene ha:- inngående kunnskap om de teologiske og religionsfaglige emnene som studiet fokuserer på- evne til å drøfte teologiske og religionsfaglige problemstillinger på et høyt faglig nivå- evne til moden refleksjon i forhold til fagfeltene studiet inneholder.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene, og vil i noen grad variere fra semester til semester.     Vurderingsformer Det er lagt opp til en stor grad av variasjon i vurderingsformene. Se de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole. (Se videre beskrivelsen under bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur.) Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i religion eller kristendomskunnskap. [-]
Les mer
Ethvert livssyn har apologetiske utfordringer i dette å måtte forholde seg til spørsmål, innvendinger og alternativer. Noen problemstillinger synes imidlertid å være mer ... [+]
... En klargjøring av disse og hvordan de er blitt møtt med utgangspunkt i det kristne livssynets apologetikk, er derfor av stor relevans inn i samtidens livssynsmangfold. En slik videreføring av KL101 sitt fokus på livssyn og apologetikk er dermed svært aktuell.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL103 gir økt kompetanse i refleksjon over det kristne livssynets møte med spørsmål, innvendinger og alternativer, og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også både til allmenndannelsen i et kristent perspektiv og til å gi større grunnlag for arbeid med intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL103 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL103 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale grunntema i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne reflektere selvstendig over sentrale apologetiske tema møte aktuelle spørsmål, innvendinger og alternativer som den kristne troen utfordres av i dag holdninger som fremmer nysgjerrighet og åpenhet i møte med spørsmål, innvendinger og alternativer intellektuell integritet og tydelighet i møte med livssynsalternativene   Innhold KL103 Apologetikk for det kristne livssynet: sentrale temaerEmnet gir en grunnleggende innføring i sentrale grunntema for kristen apologetikk. Dermed videreføres introduksjonen som ble gitt i KL101-4, samtidig som det gir grunnlag for videreføringen av apologetiske tema i KL207, KL208, KL210, KL211, KL213 og KL215.   1. Tro og viten som apologetisk grunntema 2. Pluralisme og sannhet som apologetisk grunntema 3. Gud og virkeligheten som apologetisk grunntema 4. Mennesket og det onde som apologetisk grunntema 5. Kildene og historien som apologetisk grunntema 6. Jesu identitet og oppstandelse som apologetisk grunntema 7. Etikkens begrunnelse som apologetisk grunntema   Pensum (724 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL103 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   Arbeidet med to arbeidsoppgaver à 900 ord utgjør ellers en sentral læringsform. For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentraliserte kursdager i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravFor fjernstudentene er kursdagene obligatoriske. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL103 består av skriftlig hjemmeeksamen over sju dager med et omfang på 4000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet gir bred innføring i kristendommen og en innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene religio... [+]
Ved endt studium skal studentene:- ha inngående kunnskap om kristendommen- ha gode kunnskaper om religion og etikk- være fortrolige med KRL-faget- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer. I ett av emnene kan undervisningen bli gitt på engelsk.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Årsstudiet kan inngå i en rekke bachelorprogrammer og i en selvvalgt bachelor. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i religion eller kristendomskunnskap og profesjonsstudier i teologi. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet faglig grunnlag for å undervise i videregående skole og i ungdomsskolen. Det kvalifiserer også til en rekke andre yrker (se under beskrivelsen av bachelorstudiet).     Andre opplysninger Selvvalgt bachelor   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten KRL 1 i allmennlærerutdanningen. Studiet skal gi for... [+]
Studentene skal- ha kunnskap om sentrale kristendomsfaglige emner-som Bibelen og dens virkningshistorie, kristendommens historie i Norge og ulike sakramentsyn- kunne redegjøre for kontakten mellom de religiøse hovedtradisjonene i Vesten og for hva religionsdialog innebærer- kjenne til hovedemner, sentrale begrep og tilnærmingsmåter innen religionspedagogikk/ fagdidaktikk, religionssosiologi og religionspsykologi- ha god kunnskap om etikk og filosofi- ha evne til faglig og didaktisk refleksjon over de oppgitte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. I tilknytning til emnet KR-115-1 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens virkningshistorie. De studenter som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut dette temaorganiserte arbeidet. I tilknytning til emnet KR-116-1 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid. Vurderingsformer Praksis, prosjektarbeid og skriftlig eksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religio... [+]
Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]
Les mer
Siden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en... [+]
BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
4 800 kr
På forespørsel
Stipend og lånElevene ved Fjelltun Bibelskole kan regne med stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning.   ØkonomiSkolepenger inklu... [+]
Stipend og lånElevene ved Fjelltun Bibelskole kan regne med stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning.   ØkonomiSkolepenger inkludere kost og losji og utgifter i forbindelse med turneer.   Prisen pr måned er kr 4.800,-. Til bøker, kopier, noter etc. må en regne med ca kr 2.000,- for ett år, og kr 1.500,- for et halvt år. Egenandel for valgfag “idrett og friluft” blir på kr 1.700 pr halvår. Egenandel for “kunst og håndverk”, reelle materiellkostnader.   Elever som ikke bor i internatet betaler kr 1.100,- pr måned i semesteravgift. Opptaksgebyr: Kr 800,- Pris på studietur: Tillegg for studietur blir ca. 14.500,-   InternatElevene bor på enkeltrom. Alle rommene har telefon, kablet bredbåndsnettverk (Lyse fiber), dusj og toalett. Internatet fungerer også som studentheim for ungdom som studerer i Stavanger. Internatet inneholder bl.a. lesesal, bibliotek, dagligstue, aktivitetsrom, vaskerom, TV-rom og kjøkken. Skolens ordensregler blir gjort kjent ved opptak.   Turnéer og arrangementI løpet av skoleåret arrangeres det et par helgeturneer. Dessuten besøkes noen av NLMs internatskoler. Skoleåret avsluttes med en 8-10 dagers møteturné. Elevene tar også aktivt del i Fjelltuns basar og loppemarked. Noen obligatoriske arrangement er lagt til kveldstid eller til helger, men de fleste helgene er fri. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Vår batchelorgrad i kristendom er fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Valgfri spesialisering innenfor menighets-ledelse... [+]
Bachelor i kristendom Tar du bachelor i kristendom hos oss får du en utdannelse som fra første dag er rettet inn mot arbeidslivet i menighet og frivillige organisasjoner. Du kan velge å spesialisere deg innenfor menighetsledelse og ungdomsarbeid. Ledere skaper endring rundt seg. Vi tror dette skjer best sammen med andre. En god leder får frem det beste i sine medarbeidere og bygger team. Studiet tar deg gjennom refleksjon og nye erfaringer av hva det vil si å være leder.   Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. Vi setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier. Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner.   Ungdomskulturen er i stadig endring. Dette stiller store krav til lederen i ungdomsarbeidet. Vi våger å påstå at vi har en av de beste utdannelsene for ungdomsledere i Norden. Vi har de beste foredragsholdere fra inn- og utland. Hos oss deler vi erfaringer og det siste nye fra hele verden.   Bachelor studiet er delt inn i 4 moduler hos oss : Grunnstudier i KRL (60 stp)  Fordypning i KRL (30 stp)  Spesialisering (60 stp)  Praksis (30 stp)    Grunnstudier i KRL Grunnmodulen kaller vi grunnstudier i KRL. Her får du en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Grunnstudiet danner fundamentet for resten av utdanningen.   Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene: KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp)    Fordypning i kristendom Enhver bachelorgrad må ha minst 80 poeng innen et emne. Vår fordypning i kristendom gir deg sammen med grunnstudiet i KRL den nødvendig fokus for å kunne få en bachelor i kristendom. I fordypning i kristendom blir du med å løse spennende problemer i skjæringspunktet   mellom teologi og menighetspraksis.   Fordypningen i kristendom er på 30 studiepoeng og består av emnene: KRL-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp) KRL-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp) KRL-203 Terminoppgave (10 stp)   Spesialisering På HLT kan du velge to ulike spesialiseringer. Spesialiseringene er organisert som to årsenheter.      Årsenhet i ungdomsarbeid Årsenheten i ungdomsarbeid gir deg en spennende innføring i ulike sider ved ungdomsarbeid. Hvordan skal vi egentlig forstå misjonsbefalingen inn i ungdomskulturen? Går det an å lede de unge på samme måte som eldre ledes? Hva betyr egentlig vennskap og vil ungdommen egentlig ha ritualer?   Årsenheten i ungdomsarbeid er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) UNG-101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp) UNG-102 Fra posisjon til funksjon - om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp) UNG-103 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus. (10 stp) UNG-104 "Noen ganger tror jeg på Gud, men.." - om unge, tro og etterfølgelse (10 stp) UNG-105 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp) Årsenheten i ungdomsarbeid kvalifiserer det til barne og ungdomsarbeid i menigheter og frivillige organisasjoner.     Årsenhet i menighetsledelse Det å være leder er i stadig forandring. Tar du årsenheten i menighetsledelse blir du med å fokusere på den spennende oppgaven det er å lede en menighet. Vi reflekterer over lederens rolle og gir deg redskaper til å være en god leder i en lokal menighet.   Årsenheten i menighetsledelse er på 60 studiepoeng og består av emnene: PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp) PAL-106 Kultur og endring (10 stp) Årsenheten i menighetsarbeid kvalifiserer til lederoppgaver i menigheter og frivillige organisasjoner.     Praksis Vår siste modul er praksis som til sammen utgjør 30 studiepoeng hos oss. Dette fordeles normalt ut over 3 år, men du kan også velge å ta praksis over kortere tid. Praksis tar du i din egen menighet under forutsetning av at menigheten har et tilfredsstillende aktivitetsnivå og en relevant mentor. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet gir kunnskap om religioners og livssyns historie, praksis, lære og samfunnsmessige betydning. [+]
KRL gir bakgrunn for å forstå det flerkulturelle Norge, religiøse konflikter, idé- og livssynsmessige strømninger og identitetsdannelse. Studiet er rettet mot undervisning i grunnskolen og i videregående skole, men er også relevant som del av eller som supplement til utdanning for arbeid innen kultur-, sosial- og helsesektoren.   KRL 1 og KRL 2 danner et årsstudium. KRL 1 undervises på dagtid, og går over to semestre. Undervisningen på KRL 2 er lagt til samlinger spredt over ett studieår. Underveis i studiene legges det vekt på studentenes egenrefleksjon og deltakelse.   Videre utdanning Med påbyggingen KRL 3 kan du søke opptak til mastergrad dersom emnene inngår i en bachelorgrad. KRL 2 og KRL 3 kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen, eller som et årsstudium dersom du allerede har KRL 1.   På KRL 3 skal man fordype seg i valgfrie emner i tillegg til et fellespensum.   [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på religiøse trostradisjoners brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
En stor grad av fleksibilitet kjennetegner programmet, og studentene kan selv prege profilen på masterløpet sitt avhengig av hvilke yrker de ønsker å kvalifisere seg for, eller hvilken kompetanse de ønsker å oppnå.   Studiet består av seks emner og en masteroppgave med et oppgaverelatert kurs i vitenskapsteori og metode. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven med det oppgaverelaterte kurset til ett år. Første året settes sammen av tre obligatoriske emner og tre valgemner. De obligatoriske innføringsemnene i første semester gir en oversikt over aktuelle og sentrale fagområder, med tanke på å etablere og sikre et felles kunnskapsgrunnlag hos studentene. Normalt vil det bli gitt undervisning i inntil 4 valgemner hvert år.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha meget god kunnskap om religion og etikk- ha utviklet gode analytiske ferdigheter- ha utviklet evne til selvstendige faglige vurderinger- være fortrolige med teologiske, religionsvitenskapelige og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og være stand til å drøfte disse- være fortrolige både med å planlegge og å gjennomføre en større forskningsoppgaver- være trenet i å presentere fagstoff for andre og å drøfte problemstillinger med andre på et høyt faglig nivå.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling Studenter som ønsker å ta deler av studiet ved andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i det andre semester av programmet.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter.   Studiet er aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer også studiet for undervisning i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer i inn- og utland.     Fører til grad Master i religion. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet utgjør en fordypning både i forhold til årsstudiet i kristendom, religion og livssyn og i forhold til KRL 1 og 2 [+]
Studiet gjennomføres i to eller flere land i Asia. Aktuelle land er: Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja. Studentene er knyttet til lokale universiteter hvor interne forelesere og lokale religiøse ledere bidrar i undervisningen. I løpet av semesteret benyttes en rekke studiesteder, som til sammen representerer et rikt religiøst, etnisk og sosialt mangfold. Studiet består av tre emner, ett på 100-nivå og to på 200-nivå. Emnene kjøres sekvensielt med eksamen i REL100-1 først.     Læringsutbytte Studentene skal gjennom feltarbeid og undervisning ha oppnådd inngående kjennskap til de fire store verdensreligionene buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. (Jf ellers emnebeskrivelsene for mer spesifikke læringsmål.)     Arbeidsformer Alle emnene har innslag av forelesninger, seminarer, feltarbeid og ekskursjoner.     Vurderingsformer Hvert emne vurderes ut fra en skriftlig eksamen som avholdes i Asia og en feltarbeidsrapport med innleveringsfrist 1.juni.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole.   Studiet gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Emnene kan utgjøre påbyggingen i bachelorstudiet i religion, etikk og kultur eller i en selvvalgt bachelorgrad.Sammen med KRL 1 + KRL 2 oppfyller studiet fordypningskravet i KRL og kvalifiserer dermed for opptak til masterstudiet i religion.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet. [+]
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.   Studiet er bygd opp av tre emner à 10 studiepoeng. Emner i høstsemesteret: Etikk i religionene Islam i Vesten Religion - praksis, liv og tradisjon Emner i vårsemesteret: Teologi og samfunn i oldtiden Religionsosiologi Kunst i religionene   Sammen med 60 studiepoeng KRL (nivå 1) vil studiet tilfredstille fordypningskravet i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.