Vanligvis vil CTRL + + tastene kunne brukes for å øke størrelsen, og CTRL + - for å redusere den.
Har du hjul på musen, kan du bruke CTRL sammen med hjulet for å justere størrelsen. På Mac kan du bruke CMD + + og CMD + -.
Det sies at mulighetene og valgfriheten for den enkelte aldri har vært større enn nå. Men er det egentlig slik? Noe skurrer. Vi har aldri jobbet så hardt som nå for å ha råd til mat og bolig. Utgiftene til bolig, mat og barnepass krever én hel inntekt alene. På få år er det blitt nødvendig å ha to fulle inntekter for å kunne etablere seg med bolig og kunne ha noe til overs. Når stadig flere må jobbe stadig mer for å dekke det nødvendigste, er det skapt en ufrihet bak friheten. På denne måten ligger det en fattigdom under en glanset overflate. Å balansere på stram økonomisk line, berører i særlig grad landets 740.000 aleneboende. Det rammer også mange andre borgere. Denne tredjedelen av landets husstander har de samme utgiftene til bolig, mat og barnepass som dem med to inntekter. Et 2/3-delssamfunnet er etablert. Det vil si at den økonomiske situasjonen er tilfredsstillende for to tredjeparter av befolkningen, mens en tredjepart av befolkningen danner en ny økonomisk underklasse. Dette indikerer at velstandsmaskineriet kaster mørke skygger. Når overfloden skaper fattigdom. At vi kan velge mellom forskjellige TV-kanaler og mange typer pølse i brød på en bensinstasjon, er en form for frihet som ikke er så viktig. Dem som kun er opptatt av denne typen valgfrihet er i hvert fall ingen trussel for dem som sitter med makten. Overflod er en form for fattigdom. At våre drømmer strekker seg til å kjøpe noe nytt er en frihet som dypest sett heller ikke er så viktig eller samfunnsgagnlig? Særlig når vi må lukke øynene for at de øvrige 80 % av jordas befolkning finansierer mye av denne velstanden. Er slik kjøpt velstand en rettighet eller et ran? Det betraktende livet. Vi betrakter livet gjennom TV-ruta og har ikke lenger krefter til å delta selv på en aktiv måte. Dette er et tap - også for systemet som bevirker det. Når stadig flere blir ulykkelige, og når mangeartede problemer oppstår, er det ikke da grunn til å sette et spørsmålstegn ved denne formen for valgfrihet? La oss ta tiden vår tilbake. Til det hører det at man tar et godt grep om økonomien sin. Det å være dus med egen økonomi er en nøkkel til å eie tiden sin og å forbedre helsen. Derfor er det essensielt å jobbe for å bli gjeldfri. Når man er gjeldsfri slipper mye av presset taket. La oss stille nye krav til oss selv og til politikerne: Gi oss livsglede og innhold nå - vi behøver ikke flere ting! La oss erstatte den materielle friheten med noe dypere, roligere og friskere. Og la oss dele velstanden vi har med dem som ikke har så mye. Tiden er inne for å skape en forandring. Lars Findahl Redaktør