Alle kategorier
Du har valgt: Samfunnsfag
Nullstill
Filter
Ferdig

-

55 treff i Samfunnsfag

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


Nettbasert kurs 3 900 kr
Samfunnsfag, studieforberedende Vg2 gir deg kunnskap innen samfunnsfag på videregåe... [+]
Samfunnsfag, studieforberedende Vg2 gir deg kunnskap innen samfunnsfag på videregående skole. Det inngår i generell studiekompetanse og som fellesfag i Vg2 på samtlige yrkesfaglige utdanningsløp.   Du oppnår Nivå: Videregående skole Program Samfunnsfag, Studieforberedende Vg2 - 4648E - 5173 Krav til deg   Studietid Du kan bruke inntil 6 måneder på å gjennomføre dette studiet. Dersom du ser at du trenger lenger tid på å fullføre kan du søke om forlengelse. Hvis du søker om forlengelse før studietiden har gått ut koster det 350 kroner pr. måned. Hvis du søker om forlengelse etter at den ordinære studietiden har gått ut koster det først 500 kroner i oppstartsgebyr og så 350 kroner pr. måned. Du kan utvide din studietid ved å sende en søknad om forlengelse pr. e-post til studietid@nki.no Studiestart NKI Nettstudier har studiestart hver dag, hele året. Når vi har registrert din bestilling, mottar du passord til Nettskolen - og du er i gang! Eksamen Eksamen Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året over hele landet, ved videregående skoler som har den studieretningen du tar utdanning på. Du må selv melde deg opp til eksamen ved Privatistkontoret i hjemfylket ditt, eller via www.privatistweb.no Frister for oppmelding varierer, men er vanligvis 5. -15. januar for eksamen til sommeren og 5. - 15. september for eksamen til jul. Eksakt dato får du ved å kontakte fylkeskommunen. All informasjon om eksamen. Priser og finansiering Pris kontant Pris 3 900,- Studiemateriell Studiemateriell fåes kjøpt hos NKI Forlaget. Etter bestilling av nettstudiet får du en link til NKI Forlaget hvor du finner pensumlitteratur og tilbud om å kjøpe de bøkene du trenger. Finansiering Du kan velge mellom kortbetaling, faktura på totalbeløpet, avdragsordning eller annen betaler. Dette velger du i bestillingen. Tips til finansiering Du kan få støtte fra arbeidsgiver, NAV, fagforeninger eller søke om stipender. [-]
Les mer
Nettbasert kurs Hele landet 8 uker 2 900 kr
Lingu tilbyr det mest fleksible og brukervennlige kurset med 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Du lærer om norsk kultur, om arbeidslivet i Norge, skolesy... [+]
Samfunnskunnskapskurset har syv emner som er fastlagt i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere: Ny innvandrer i Norge Historie, geografi og levesett Barn og familie Helse Utdanning og kompetanse Arbeidsliv Demokrati og velferdssamfunn   Hvordan gjennomføres kurset? Kurset er et nettbasert kurs som kombinerer ulike undervisningsmetoder fra presentasjon av tekstbasert innhold, videosnutter, quiz, innspilte leksjoner og undervisning i virtuelle klasserom. Kurset går over 8 uker. Hver uke presenteres en ny modul med innhold for deltakerne gjennom læringsplattformen. Modulene er sammenfallende med emnene fra læreplanen som nevnt over. Modulene forblir tilgjengelige for deltakerne i 6 måneder regnet fra kursstart, og deltakerne kan gjennomføre kurset i eget tempo. Læringsplattformen følger deltakernes progresjon og tidsbruk gjennom kurset. Det kreves både fullført kurs og 50 timer deltakelse før kursbevis deles ut. Kursbevis sendes per post til deltakerens oppgitte adresse.   Læringsmål Hentet fra læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen skal bidra til at deltakerne: får kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold I Norge – og at de kan uttrykke kjennskap til disse forholdene. utvikler kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet – og at de kan bruke denne kunnskapen i hverdagen. reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter – og at de kan uttrykke egne meninger om slike spørsmål. [-]
Les mer
Nettstudier 3 700 kr
Samfunnsfag med ASK Videoundervisning [+]
Samfunnsfag med ASK Videoundervisning Samfunnsfag er lettere å lære som voksen. Derfor er det et fint fag å ta opp hvis du trenger bedre karaktersnitt. På videregående tar man faget på vg1 eller vg2. Samfunnsfag er bygd opp rundt faget sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Du får kunnskaper om hva som definerer et samfunn og hvordan vi mennesker lever sammen. Du lærer om det norske politiske systemet og nærings- og arbeidslivet i Norge. Vi ser også på hvordan det internasjonale samfunnet fungerer, og hvordan Norge er en viktig del av det globale samfunnet. Samfunnsfag inngår som et av minstekravs fagene til generell studiekompetanse og 23/5-regelen for privatister. Undervisningen Pensum i samfunnsfag har en temainndeling som gir deg god oversikt og som er tett knyttet til målene i læreplanen. Selve undervisningen blir gitt gjennom spillelister med videoforelesninger. Med videoforelesningene tar læreren deg med gjennom hele pensum. Mens du ser videoforelesningen kan du ta notater som lagres og som du kan skrive ut. I fagprat stiller du spørsmål og får svar fra din faglærer og dine medelever. Du får god eksamenstrening gjennom et sett med innleveringer og personlig tilbakemelding fra faglærer. Med ASK studerer du hvor og når som helst, og du bestemmer selv tempoet. ASK fungerer like godt på PC, nettbrett og mobiltelefon. [-]
Les mer
Drammen Oslo 9 900 kr
25 Jan
Sosialkunnskap er et programfag i Kunnskapsløftet. [+]
Sosialkunnskap er et programfag i Kunnskapsløftet.Hvorfor ta dette fagetSosialkunnskap er et programfag på lik linje med andre programfag som for eksempel fysikk, matematikk, samfunnskunnskap og økonomi, når det gjelder generell studiekompetanse. Dette innebærer at du kan erstatte ett eller flere programfag du ikke er fornøyd med og i stedet ta dette faget. Sosialkunnskap er et programfag innen programområdet for samfunnsfag på studiespesialisering. Sammen med enten Samfunnsgeografi, Sosiologi og Sosialantropologi eller Politikk og menneskerettigheter dekker faget én fordypning i programfag.Om fagetSosialkunnskap fokuserer på samspillet mellom individ og samfunn og tar opp viktige etiske dilemma. Faget bidrar til kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeidslivet og for videre studier i samfunnsvitenskapelige fag. Kurset er lagt opp etter gjeldende læreplan for videregående skole. [-]
Les mer
Oslo Ålesund Og 6 andre steder 5 950 kr
21 Aug
24 Aug
30 Aug
Samfunnsfag er ett av de seks minstekravsfagene som gir generell studiekompetanse. Det er et obligatorisk fag. [+]
Samfunnsfag er ett av de seks minstekravsfagene som gir generell studiekompetanse. Det er et obligatorisk fag.Hvorfor ta dette fagetDu må ha faget for å oppnå generell studiekompetanse.Om fagetHvordan fungerer samfunnet? På hvilken måte kan du selv bidra til å forme samfunnet rundt deg? Undervisningen i samfunnsfag skal sette søkelyset på naturlige og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. Faget skal videre gi innsikt i det politiske systemet i Norge og i det internasjonale samfunnet. [-]
Les mer
Trondheim Ålesund Og 5 andre steder 11 900 kr
29 Aug
29 Aug
29 Aug
Sosiologi og sosialantropologi er et programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram. [+]
Sosiologi og sosialantropologi er et programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram.Hvorfor ta dette fagetSosiologi og sosialantropologi er programfag på lik linje med andre programfag som for eksempel fysikk, matematikk, samfunnskunnskap og økonomi, når det gjelder generell studiekompetanse. Dette innebærer at du kan erstatte ett eller flere programfag du ikke er fornøyd med og i stedet ta dette faget.Om fagetSosiologi og sosialantropologi skal gi basiskunnskaper om samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid samt gi innsikt i makt-og fordelingsspørsmål. Kurset er lagt opp etter gjeldende læreplan for videregående skole. [-]
Les mer
Karmøy 1 år 0 kr
På forespørsel
Sør Amerika på tvers. Møte med gatebarn i São Paulo eller i favelaen i Rio. Bading på Copacabana. Å gi barn i Bolivia en fremtid. Sykkeltur på dødsveien i La Paz ... [+]
Vi arbeider med globalisering, kulturforståelse og Sør-Amerika. Vi samler bl.a. inn penger til indianerbarn i Bolivia. BRO har som mål å gi 40 barn hvert år en framtid med mat og skole. Dette gjør vi ved flaskeinnsamlinger, tombola, vedhogst, lysaksjoner o.l.. Vi arbeider også aktivt med temaet rettferdig handel.Forutsetninger:- At du liker å engasjere deg for andre mennesker.- At du ikke er formann i pysjamasforeningen- At du liker utfordringer både fysisk og psykiskKanskje du vil se at det ikke er alltid vi som har fasiten. Vi har masse å lære fra landene i sør. På Interkulturelt Senter i Stavanger vil nok noen av dine holdninger bli snudd. Vi legger inn besøk der når vi besøker forskjellige bistandsorganisasjoner i Stavanger. Vi legger også inn litt undervisning i portugisisk slik at du kan kommunisere med barna på barnehjemmet der vi skal bo i São Paulo. Linjetur fire uker i februar 2010.Kostnad: Ca kr 16 000 for selve reisen med severdigheter gjennom Sør-Amerika. I tillegg må du regne med utgifter til mat. [-]
Les mer
Bergen 3 år 0 kr
På forespørsel
Samanliknande politikk er statsvitskap på ein annan og spennande måte. Emna vi tilbyr gir deg ei grunnleggjande innføring i statsvitskaplege analysemåtar. [+]
  Samanliknande politikk er statsvitskap på ein annan og spennande måte. Emna vi tilbyr gir deg ei grunnleggjande innføring i statsvitskaplege analysemåtar. Utgangspunktet vårt er komparativt. Politiske system og institusjonar har ulik utforming og funksjon, til liks med at den politiske åtferda blant borgarane varierer etter kva politiske kulturar dei lever i. Vi finn variasjonar innanfor det enkelte landet over tid, men også mellom land. På bachelorprogrammet i samanliknande politikk kan du lære kvifor det er slik og grunnane til at det har blitt slik.   Samanliknande politikk passar for deg som er interessert i politikk og samfunnsspørsmål. Emna vi tilbyr vil gi deg innsikt i politiske system i andre land og i deira politiske historie. Spørsmål som blir stilte i faget er mellom anna desse: Kva er vilkåra for demokratiske styreformer? Kvifor blei nokre land tidlegare utvikla i retning av massedemokrati enn andre? Kva var avgjerande for tempoet i denne utviklinga, og kvifor fekk demokratiske system ulike utformingar? Kva for stadium har stats- og nasjonsbygginga gått gjennom i ulike land, og kva var drivkreftene bak denne prosessen? Korleis er samspelet mellom staten og ulike interessegrupper? Kva særmerkjer den politiske kulturen og den politiske deltakinga til borgarane i ulike land? Vi kan tilby deg eit heilskapleg studieopplegg med gruppearbeid og engasjerte forelesarar som formidlar spennande og aktuelle tema. Du får regelmessig oppfølging og tilbakemelding på den faglege utviklinga di, og studieopplegget vårt legg vekt på engasjement og arbeidsinnsats frå deg som student. Oppbygging Bachelorprogrammet i samanliknande politikk skal innehalde minimum 20 og maksimum 30 studiepoeng med innføringsemne medrekna ex.phil. Vi rår deg til å studere emna innføring i samanliknande politikk (SAMPOL100) og samfunnsvitskaplege tenkjemåtar (SV100) i tillegg til ex.phil det første semesteret. Du må også ha 90 studiepoeng (1½ års studium) med spesialisering innanfor samanliknande politikk, mens du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag. Du må sørgje for å få 90 studiepoeng med emne frå faget. Til å begynne med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne. I løpet av bachelorstudiet tar du, mellom anna, emne som tek føre seg: Stats- og nasjonsbygging: Institusjonar og aktørar Demokrati og demokratisering Politisk organisering Politisk styring og økonomisk politikk Politisk utvikling i Latin-Amerika Politikk i USA Politikk og institusjonar i EU Samfunnsvitskapleg metode Eit sentralt element i spesialiseringa i faget, er planlegging og gjennomføring av bacheloroppgåva, som er eit sjølvvalt skriftleg arbeid der vi gir rettleiing. Dei siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er frie studium. Du kan for eksempel velje historiske emne, språkemne eller andre samfunnsvitskaplege emne frå Universitetet i Bergen eller frå utanlandske universitet. Vi gir råd og hjelp til alle som ønskjer å studere i utlandet. Bachelorprogrammet i samanliknande politikk vil da sjå slik ut: 1 år Frie fagemne (60 sp) 1½ år Spesialiseringsfag, samanliknande politikk (90 sp) Første semester Ex.phil. (10 sp) SAMPOL100 (10 sp) SV100 (10 sp) TOTALT: 180 studiepoeng (3 år) sp = studiepoeng Utveksling Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar, og vi vil hjelpe deg med å finne spennande utdanningstilbod i utlandet. Yrkesvegar Samanliknande politikk gir deg eit kunnskapsfundament som kvalifiserer deg for mange ulike jobbar, i offentleg så vel som i privat sektor, i inn- og utland. Mange kandidatar frå samanliknande politikk arbeider i offentlege verksemder som departement og direktorat. Ein god del får jobb i store nasjonale og internasjonale organisasjonar, og mange finn vegen til media, forsking, utgreiing og undervisning. Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skoleverket. Gjennom dei siste åra har stadig fleire «sampolarar» fått jobb i privat sektor, særleg i store og internasjonalt retta selskap. Vidare studium Bachelorprogrammet i samanliknande politikk kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i samanliknande politikk. Masterprogrammet skal styrkje den metodiske kompetansen og dei analytiske evnene dine. Vi legg stor vekt på eigeninnsats i form av skriftlege arbeid, oppgåveløysing og aktiv deltaking i undervisninga. Dette skjer først og fremst gjennom arbeid med masteroppgåva, som er ei større vitskapleg avhandling som du arbeider med i eitt år. Men det skjer også gjennom deltaking på ulike kurs og seminar. [-]
Les mer
Lillehammer 0 kr
På forespørsel
Målet er å oppnå ny forståelse av hverandres erfaringer, perspektiver og behov, og derigjennom bryte ned fiendebilder og bygge nye relasjoner. [+]
Siden 1995 har det vært arrangert dialogseminarer for grupper fra Vest-Balkan på Nansenskolen. I løpet av studieåret arrangeres det en rekke kortere seminarer (1-3 uker) for deltakere fra denne regionen.    Kursdeltakere fra forskjellige deler av det tidligere Jugoslavia er en del av hverdagen for studenter ved årskurset. Det er muligheter for å lære mer om denne delen av Europa gjennom en rekke felles møtepunkter gjennom studieåret.   Dialogseminarene arrangeres i nært samarbeid med Nansen Dialognettverket, som består av Nansen Dialogsentre i 10 byer på Vest-Balkan. Disse organisasjonene jobber for inter-etnisk dialog og forsoning i sine hjemland. De ansatte på Nansen Dialogsentrene er tidligere deltakere på Nansenskolens dialogseminarer. Målgruppene er primært mennesker med ulik etnisk og religiøs bakgrunn fra dypt delte lokalsamfunn. De rekrutteres i hovedsak på bakgrunn av sin institusjonelle tilknytning, som lærere, lokalpolitikere, kommuneansatte, ledere eller journalister. Kursene som arrangeres på Nansenskolen tilpasses de behov hver enkelt målgruppe har.    Formål    Nansen Dialog ønsker å dyktiggjøre mennesker som lever i konfliktsituasjoner til å kunne bidra til fredelig konflikthåndtering basert på demokratiske verdier og menneskerettigheter.   Vi ønsker å bidra med et nøytralt rom hvor mennesker fra forskjellige sider i alvorlige konflikter kan møtes ansikt til ansikt i åpen dialog.   Målet er å oppnå ny forståelse av hverandres erfaringer, perspektiver og behov, og derigjennom bryte ned fiendebilder og bygge nye relasjoner.   På dette grunnlaget ønsker vi å utforske alternative løsninger på felles utfordringer. [-]
Les mer
Bergen 3 år 0 kr
På forespørsel
Utviklingsstudiet fokuserer på problemstillingar som har samband med sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosessar i såkalla utviklingsland eller land... [+]
Utviklingsstudiet fokuserer på problemstillingar som har samband med sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosessar i såkalla utviklingsland eller land i sør. Bachelorprogrammet i utviklingsstudiar er eit satsingsområde for Universitetet i Bergen. Studiet gir deg innsikt i samfunnsvitskaplege tilnærmingar til temaet. Dei som underviser på studieprogrammet er erfarne utviklingsforskarar frå områda geografi, sosialantropologi, statsvitskap (administrasjon og organisasjonsvitskap) og økonomi. Det er eit mål at du heilt frå starten av skal bli engasjert i tverrfaglege spørsmål i aktuell forsking, og at du stiller deg open til dialogar mellom dei ulike faglege perspektiva. For å styrkje dette engasjementet gir studiet høve til eit studieopphald ved eit universitet i sør. I løpet av studiet er du blant anna innom emne som omhandlar: Global utvikling Stat og forvalting i utviklingsland Ressursforvalting og utvikling i den tredje verda Utviklingsøkonomi Sosialantropologiske perspektiv på utvikling Oppbygging I dei to første semestra av programmet i utviklingsstudiar følgjer du eit felles opplegg. Bachelorprogrammet i utviklingsstudiar skal innehalde 20 studiepoeng med innføringsemne medrekna ex.phil., samt fire emne frå dei medverkande faga: administrasjons- og organisasjonsvitskap, geografi, samfunnsøkonomi og sosialantropologi (samla 1 års studium). Vidare må du ta tre semester med spesialisering innan eitt av dei fire medverkande faga. I det femte semesteret blir det gitt tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald ved eit universitet i Asia, Afrika eller Sør-Amerika. For deg som ikkje ønskjer å gjennomføre eit opphald i utviklingsland, blir det gitt tilbod om enda eit semester med undervisning, anten i emne frå dei medverkande faga, eller i relevante emne frå andre fag ved universitetet. Bacheloressayet har ein særeigen plass i studieprogrammet. Essayet inngår i den faglege spesialiseringa di, men skal fokusere på utviklingsrelaterte tema med bakgrunn i dine eigne erfaringar frå utanlandsopphaldet. Bachelorprogrammet i utviklingsstudiar vil da sjå slik ut: Semester Emnenamn Emnekode Sp 1. s Ex.phil.Global utviklingUtviklingsøkonomi GLOB101ECON115 101010 2. s Stat og forvalting i utviklingslandRessursforvalting og utvikling i den tredje verda Eit emne frå sosialantropologi AORG106GEO131 1010 10 3. og 4. s Spesialisering innan eitt av faga administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi, samfunnsøkonomi eller sosialantropologi 60 5. s Tilrettelagt utvekslingsopphald ved eit universitet i sør, eventuelt fleire emne ved UiB 30 6. s Spesialisering, inklusiv bacheloressayet 30 TOTALT 180 sp = studiepoeng Utveksling Bachelorprogrammet i utviklingsstudiar legg opp til eit studieopphald på eit semester ved eit universitet i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Yrkesvegar Gjennomføring av bachelorprogrammet vil kvalifisere for arbeid i norske og internasjonale organisasjonar og offentlege etatar som arbeider med bistand og utvikling. Erfaringar frå det tilrådde utanlandsopphaldet vil styrkje desse kvalifikasjonane. Vidare studium Bachelorprogrammet i utviklingsstudiar kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i det faget du vel å spesialisere deg i. Felles for masterprogramma er at dei skal styrkje dei analytiske og metodiske evnene dine. For alle masterprogramma blir det lagt stor vekt på eigeninnsats i form av skriftlege arbeid, oppgåveløysing og aktiv deltaking i undervisninga. Dette skjer først og fremst gjennom arbeidet med ei masteroppgåve, som er ei større vitskapleg avhandling, men også ved deltaking i ulike kurs og seminar. [-]
Les mer
Bergen 3 år 0 kr
På forespørsel
Bachelorprogrammet i europastudiar er sett saman av fag frå historie, samanliknande politikk og sentrale europeiske språk som engelsk, tysk, fransk, italiensk og russis... [+]
  Fagleg innhald Bachelorprogrammet i europastudiar er sett saman av fag frå historie, samanliknande politikk og sentrale europeiske språk som engelsk, tysk, fransk, italiensk og russisk. Gjennom studiet skal du få spesifikk kunnskap om og innsikt i historie, politikk, kultur og samfunnstilhøve i Europa. Emna blir drøfta frå fleire perspektiv med hovudvekt på politiske institusjonar (EU) og kulturelle prosessar i dagens Europa. Behovet for kunnskap om Europa og europeiske institusjonar er stort, særleg på bakgrunn av den europeiske integrasjonsprosessen og internasjonaliseringsprosessen. Etter to semester med fellesemne kan du sjølv velje retning, noko som gir rom for spesialisering i høve til eigne faglege interesser. Oppbygging Bachelorprogrammet i europastudiar sett saman på følgjande måte: - Innføringsemne (til saman 30 studiepoeng) - Fellesemne (30 studiepoeng) og valemne (30 studiepoeng) - Spesialisering (til saman 90 studiepoeng) Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld to obligatoriske emne og eit valemne. Innføring i europeisk historie og politikk tek sikte på å gi deg ei historisk oversikt over idear og førestellingar om Europa frå antikken til 1945, i tillegg til å presentere hovudtrekka i europeisk politisk historie etter andre verdskrig og hovudtrekka i utviklinga av den europeiske unionen. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål knytt til kunnskap, moral, språk, tolking og logikk.     Valemne:   - Akademisk skriving gir deg teoretisk innføring og praktisk øving i å lese og produsere akademiske tekstar.   - Innføring i samfunnsvitskapleg tenkjemåte skal gi deg ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Vi rår til at du vel emne etter kva for spesialisering du planlegg å ta. Fellesemna er utvikla spesielt for dette programmet og har ein tverrfagleg profil.   Europeiske kulturar skal gi deg innsikt i ulike aspekt ved sentrale nasjonale kulturar i Europa, både i eit historisk perspektiv og ut frå dagens kulturpolitiske situasjon. Det siste fellesemnet tek blant anna for seg emne som busetnad, kulturregionar, byutvikling, næringar og næringsutvikling, infrastruktur og inn- og utvandring. Valemna hentar du frå faga som inngår i programmet eller godkjende fag frå utanlandske institusjonar. Du som ikkje skal ta spesialiseringa di i eit språkfag blir rådd til å studere eit språk i valsemesteret. Tilfredsstillande meistring av eit framandspråk krev normalt meir enn eitt semesters studium, og ein tilrår derfor sterkt spesialisering i eit av framandspråka. Du vel sjølv kva fag du vil spesialisere deg i. Bachelorprogrammet i europastudiar kan sjå slik ut med spesialisering i tysk (1) eller samanliknande politikk (2):       SemesterEmnenamnEmnekodeSp1. Examen philosophicum Innføring i europeisk historie og politikkValemneEUR1011010102. Fellesemne: Europeiske kulturar Fellesemne: Europa etter 1945: Ressursar, demografi, økonomi EUR102EUR10315153. 1: Valemne: Oversikt og fordjuping eldre historie 2: Valemne: Utanlandsopphald 304. 1: Spesialisering: eksempel tysk 2: Spesialisering: eksempel europeisk politikk 305. 1: Spesialisering: eksempel tysk2: Spesialisering: eksempel europeisk politikk 306. 1: Spesialisering: eksempel tysk m/utanlandsopphald2: Spesialisering: eksempel europeisk politikk 30 sp = studiepoeng Førstesemesterstudiet Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld to obligatoriske emne og eit valemne. Innføring i europeisk historie og politikk tek sikte på å gi deg ei historisk oversikt over idear og førestellingar om Europa frå antikken til 1945, i tillegg til å presentere hovudtrekka i europeisk politisk historie etter andre verdskrig og hovudtrekka i utviklinga av den europeiske unionen. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål knytt til kunnskap, moral, språk, tolking og logikk. Valemne: -Akademisk skriving gir deg teoretisk innføring og praktisk øving i å lese og produsere akademiske tekstar. - Innføring i samfunnsvitskapleg tenkjemåte skal gi deg ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkjemåtar. Vi rår til at du vel emne etter kva for spesialisering du planlegg å ta. Utveksling Bachelorprogrammet i europastudiar har ein avtale om delstudium i utlandet med Jagiellonian University i Krakow, Polen. Her kan studentane velje mellom ei rekkje ulike kurs med Europa som tematikk. Undervisninga blir gitt på engelsk. Elles har Universitetet i Bergen mange utvekslingsavtaler i Europa, og opphald ved eit europeisk universitet blir tilrådd. Dette kan gjerast i valsemesteret eller som ein del av spesialiseringa. Val av studium bør gjerast i samråd med studierettleiaren. Yrkesvegar Bachelorprogrammet i europastudiar kan kvalifisere til ulike yrke der kunnskap om Europa er etterspurt. Yrkesvala vil variere etter kva fordjupingar og emnekombinasjonar du vel. Bachelorprogrammet gir solide allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar. Du blir godt skikka til å handtere store informasjonsmengder, og til munnleg og skriftleg presentasjon av ulikt slag. Dessutan blir du flink til å setje deg inn i nye problemfelt og til å sjå og analysere saker frå fleire sider. Ved påbygging til mastergrad vil du bli kvalifisert til vidare studium, forsking, formidling og undervisning på høgare nivå. Vidare studium Programmet kan kvalifisere for opptak til masterstudium i det faget du har spesialisering i.     Spesialisering Du kan velje spesialisering innan fagområda under.    HistorieSpesialisering i europisk historie inneheld oversiktsemne og fordjupingsemne innan eldre og nyare historie, og spesielle tema for programmet.    Samanliknande politikkDu tek føre deg emne innan samanliknande politikk, som utgjer det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosessar og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt.    Engelsk språk og kulturEngelsk er morsmålet i Storbritannia og i Irland. Spesialiseringa gir deg grunnleggjande innføring i engelsk språk, britisk litteratur og kultur og samfunnstilhøve i Storbritannia. Du får vidare øve opp ei kritisk og sjølvstendig haldning til engelskfaget.    Fransk språk og kulturFransk er morsmålet i Frankrike og i delar av Sveits og Belgia. Fransk er arbeidsspråket i ei rekkje internasjonale organisasjonar. Spesialiseringa i fransk gir deg gode kunnskapar i språket i tillegg til kjennskap til litteratur og kultur.    Italiensk språk og kulturItaliensk kultur har spelt ei grunnleggjande rolle for Europa og for resten av verda. I dagens Europa er Italia stadig eit viktig land, både kulturelt, politisk og økonomisk.    Russisk språk og kulturRussisk er eit av dei største verdsspråka og eit av dei seks offisielle språka til Dei sameinte nasjonane. Russisk kultur, særleg litteratur, er ein viktig del av den felleseuropeiske kulturarven. Du treng ikkje forkunnskapar før du startar studiet. Eit to månaders opphald ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg inngår i studiet.    Tysk språk og kulturSpråket speler ei viktig rolle innan europeisk kultur, samfunnsliv og politikk. Som følgje av auka europeisk samarbeid og av den sentrale stillinga Tyskland har i denne utviklinga, er kunnskap om tysk og om det tyskspråklege området svært nyttig. I tillegg er Tyskland ein av våre viktigaste handelspartnarar.   [-]
Les mer
Bergen 1 år 0 kr
På forespørsel
  Opptak til årsstudium gir studierett i eitt år (60 studiepoeng). Du tek til sama... [+]
  Opptak til årsstudium gir studierett i eitt år (60 studiepoeng). Du tek til saman 30 studiepoeng kvart semester. Du kan studere alle opne emne innan samfunnsfaga våre. Det er tre måtar å fylle eit årsstudium på: Du kan studere emne frå eitt fag. Du kan setje saman emne som gir deg undervisningskompetanse i eit fag i vidaregåande skole. Du kan fritt setje saman opne emne frå ulike fag ved Universitetet i Bergen. Fagstudium 1. Fagstudium I eit eittårig fagstudium kan du velje å konsentrere deg om berre eitt av dei samfunnsvitskaplege faga i begge semestra (til saman 60 studiepoeng). Alle faga våre har laga forslag til eittårige fagstudium der du kan velje om du vil inkludere ex.phil. eller ikkje. Da ex.phil. er obligatorisk i bachelorprogramma, vil desse studentane få forrang til plassar på ex.phil.   Administrasjon og organisasjonsvitskap er eit spesialisert statsvitskapleg fag. Det er eit samanliknande studium av politikk, forvalting og organisasjon. Fokus blir retta særleg mot utforminga og iverksetjinga av offentleg politikk, korleis innhaldet og organiseringa av denne politikken blir til, og kva konsekvensar dette har for verdifordelinga i samfunnet. Samanlikning mellom det norske styresettet og styresett i andre land står sentralt i fleire av emna som blir tilbodne. Søknadsalternativ: Årsstudium, samfunnsvitskapelege fag   Geografifaget er tverrfagleg og dreier seg om verdsbiletet - om mangfald, variasjon og samspel i det naturgitte og det menneskeskapte på jordoverflata. Studiet tilbyr innføring og spesialisering innanfor dei tre tradisjonane naturgeografi, samfunnsgeografi og miljøgeografi. Søknadsalternativ: Årsstudium, samfunnsvitskaplege fag   Informasjonsvitskap er studiet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individ, grupper, organisasjonar og samfunn. Informasjonsvitskapen studerer dermed korleis behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av IKT, der IKT kan vere informasjonssystem, program, databasar, datamaskiner, datanettverk eller Internett. Sentrale oppgåver i informasjonsvitskapen er å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy. Søknadsalternativ: Årsstudium i informasjonsvitskap   Medievitskap tek sikte på ein systematisk analyse og omtale av medieinstitusjonane, av forholdet mellom publikum og medieinnhald og mellom media og samfunnet. Gjennom eit årsstudium i medievitskap vil du få kjennskap til dei historiske og samfunnsmessige vilkåra som media har, kva for funksjonar dei har når vi ser dei i eit samla perspektiv, og dei spesielle eigenskapane som enkelte medier har. Søknadsalternativ: Årsstudium i medievitskap   Samanliknande politikk er statsvitskap på ein annan og spennande måte, og studiet passar for deg som er interessert i politikk og samfunnsspørsmål. Emna vi tilbyr vil gi deg innsikt i politiske system i andre land og i deira politiske historie. Utgangspunktet vårt er komparativt. Politiske system og institusjonar har ulik utforming og funksjon, til liks med at den politiske åtferda blant borgarane varierer etter kva politiske kulturar dei lever i. Variasjonar finn vi innanfor det enkelte landet over tid, men også mellom land. Søknadsalternativ: Årsstudium, samfunnsvitskaplege fag   Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis vi bruker ressursane våre, anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Vi undersøkjer korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land og verdsøkonomien. Søknadsalternativ: Årsstudium i samfunnsøkonomi   Sosialantropologi er eit samanliknande studium av kultur og samfunn. Det er vitskapen om det kulturelle mangfaldet som menneska ber med seg, og om dei sosiale prosessane som utfaldar seg i dette globale mangfaldet. Antropologar studerer mellom anna sosiale fellesskap, rituelle handlingar, etniske grenser, politiske konfliktar og relasjonar mellom natur og samfunn, så vel som lokale responsar på globale prosessar. Søknadsalternativ: Årsstudium, samfunnsvitskaplege fag   Sosiologi er vitskapen om samfunnslivet i vid forstand. Sosiologar studerer relasjonane mellom menneske i små og store sosiale fellesskap, mellom individ, grupper og organisasjonar både på det lokale, nasjonale og globale plan. Sosiologar er opptekne av at menneskelege aktivitetar og handlingar gjerne har eit mønster eller ein struktur som er relativt uavhengig av enkeltindivida. Sosiologar arbeider med å forklare og fortolke korleis menneska blir forma av samfunnstilhøva, samstundes som dei sjølve kan endre desse vilkåra gjennom handlingane og reaksjonane sine.Søknadsalternativ: Årsstudium, samfunnsvitskaplege fag   Utviklingsstudiar. Årsstudiet i utviklingsstudiar gir ei innføring i problemstillingar som gjeld sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosessar i såkalla utviklingsland eller land i sør. Utviklingsstudiet er eit hovudsatsingsområde for Universitetet i Bergen, og dette årsstudiet skal gi deg innsikt i ulike samfunnsvitskaplege fag sine tilnærmingar til denne spennande, globalt orienterte forskingstematikken. Søknadsalternativ: Årsstudium i utviklingsstudiar   2. Undervisningskompetanse Alle samfunnsvitskaplege fag gir undervisningskompetanse i den vidaregåande skolen dersom du fyller eit heilt år (60 studiepoeng) med ein tilrådd kombinasjon av emne frå det aktuelle faget. Dersom du berre skal studere eitt år ved universitetet for å få undervisningskompetanse i eit samfunnsfag, vel du ikkje ex.phil. i løpet av studieåret. Følgjande samfunnsvitskaplege fag gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i vidaregåande skole: Administrasjon og organisasjonsvitskap Samanliknande politikk Sosialantropologi Sosiologi Følgjande samfunnsvitskaplege fag gir undervisningskompetanse i sine fag: Geografi Informasjonsvitskap Medievitskap Samfunnsøkonomi 3. Fritt valde emne Ein tredje måte å setje saman eit årsstudium på er at du vel heilt fritt kva emne du vil studere i løpet av studieåret. Det kan inkludere eller ekskludere ex.phil. og andre førstesemesteremne, det kan bestå av emne frå berre eitt av dei samfunnsvitskaplege faga, eller det kan innehalde ein kombinasjon av emne frå fleire fag. Du kan også velje blant andre opne emne ved Universitetet i Bergen. Viss du er usikker på om du vil gå vidare på eit bachelorprogram på eit seinare tidspunkt, kan det vere lurt å ta ex.phil. og andre førstesemesteremne. Dette er obligatoriske emne dersom du vil ha ein bachelorgrad, i tillegg til at det kan vere ein grei måte å starte livet som student på, både fagleg og sosialt. [-]
Les mer
Halden 1 år 0 kr
På forespørsel
Er du opptatt av politikk og det som skjer i samfunnet så er statsvitenskap ett godt valg for deg [+]
Statsvitenskap årsstudium gir deg kompetanse i følgende faglige kjerneområder:     * Politisk teori    * Internasjonal politikk    * Offentlig politikk og administrasjon    * Komparativ politikk   Samlet skal dette gi deg en grunnleggende innsikt i statsvitenskapelig teori og praksis. I tillegg omfatter statsvitenskap årsstudium et emne i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, hvor grunnlagene og metodene for samfunnsvitenskapelig forskning blir gjennomgått.   Statsvitenskap årsstudium gir deg nyttig kompetanse som kan brukes i kombinasjon med andre fagområder eller i en videre utdanning innenfor statsvitenskap. Studiet er en av valgmulighetene i bachelorstudiet samfunn, språk og kultur som tilbys ved høyskolen.   Videre utdanning Med en påbyggingsenhet i statsvitenskap (30 studiepoeng), som kan tas om høsten etter fullført årsstudium, oppnår en til sammen 90 studiepoeng. Bestått 90 studiepoeng statsvitenskap innenfor en bachelorgrad kan danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier ved f.eks. Universitetet i Oslo.   YrkesmuligheterStatsvitenskap er et studium med stort anvendelsesområde i samfunnslivet, både innenfor private og offentlige virksomheter. Yrkesmulighetene er mange alt etter som hvilke fag du kombinerer statsvitenskap med.   [-]
Les mer
Oslo 3 år 0 kr
Master i urbanisme er en erfaringsbasert videreutdanning rettet mot yrkesutøvere som har interesse av å øke sine kunnskaper om utviklingen innen urbanismefaget [+]
AHO har tre ambisjoner for studiet.   å tilby en utdannelse som speiler samtidens utfordringer og å ligge helt i front i kunnskapsfeltet. å være en god faglig diskusjonsarena, som skaper gode nettverk og som trekker på studentenes samlede kunnskaper. å være en håndfast og praktisk rettet utdannelse som gjør at studentene blir bedre til å operere i sin daglige praksis. Ikke minst opplever vi at studentene som følger denne utdannelsen forbedrer sine evner til å uttrykke seg skriftlig og slik inngå i fagfeltet med en større tyngde.     Tilbudet i denne typen masterutdanning har vært gitt ved AHO siden 1990-tallet, og har blitt et utdanningstilbud som har nådd ut til en bred målgruppe. Det siste kullet har bestått av halvparten arkitekter, dessuten ingeniører, geografer, kulturvitere, økonomer og landskapsarkitekter. Deltagelsen gjenspeiler kursets brede henvendelse og relevans for de fleste roller i fysisk planlegging.   Undervisningen foregår ved Institutt for urbanisme og landskap. Dette instituttet er sterkt internasjonalt orientert, har et etablert nettverk av samarbeidsinstitusjoner og deltar aktivt i den offentlige byutviklings- og arkitekturdebatten.   [-]
Les mer
Bergen 2 år 0 kr
På forespørsel
Masterprogrammet skal gi studentane innsikt i antropologiske tilnærmingsmåtar som i særleg grad er retta mot samfunnskulturelle tilhøve i eit berekraftig samfunn. [+]
Masterprogrammet skal gi studentane innsikt i antropologiske tilnærmingsmåtar som i særleg grad er retta mot samfunnskulturelle tilhøve i eit berekraftig samfunn. Masterprogrammet set fokus på samspelet mellom prosessar i naturen og prosessar i samfunnet. Studentane skal greie ut om samspelet mellom antropologi og andre disiplinar som f.eks. økologi, demografi og økonomi. Kursa i det første og andre semesteret omfattar intensive forelesingar, seminar og utvalde forelesingar ved instituttet sine tilsette med spesialisering i utviklingsstudium. Utanlandsstudentar vil jobbe nært saman med dei tilsette og dei andre studentane på instituttet. All undervisning på dette programmet blir gitt på engelsk. Oppbygging av studiet Dei to første semestra følgjer studenten eit kursopplegg som består av fire emne 15 studiepoeng. Etter å ha fullført det første året, inkludert levert inn ei godkjend prosjektskisse, er det sett av 4-6 månader til feltarbeid før avhandlinga skal skrivast i det siste semesteret. Eit masterprogram i anthropology of development vil sjå slik ut: 1.sSANT304 - Introducing Anthropology and its Subjects: History, Poverty and Social Transformation SANT307 - Contested Resources: Ecological Anthropology in a Global Perspective15 sp15 sp2. sSANT309 - Conceptualizing Society: Applications of Anthropological Theory.SANT303 - Project proposal and project seminar for the anthropology of development15 sp15 sp3. sSANT320 - Practical Methodology: Anthropological fieldwork30 sp3. og 4. sSANT 350 - Master´s thesis in Anthropology of Development30 sp s= semester sp= studiepoeng Masteroppgåve I løpet av det første vårsemesteret får studentane tildelt ein rettleiar som er ansvarleg for rettleiing når det gjeld prosjektskissa. Feltarbeidet er hovudkjelda for informasjon til masteroppgåva (100-150 sider), som skal leverast inn i slutten av det fjerde og siste semesteret. Yrkesvegar Sosialantropologar arbeider i mange ulike yrke, ofte i eit tverrfagleg samarbeid, og gjerne også i jobbar som krev internasjonal kompetanse og krysskulturell innsikt. Antropologar arbeider i den offentlege forvaltinga, i internasjonale organisasjonar, på forskingsinstitutt, universitet, museum og høgskolar, og meir spesifikt innan arbeidsmiljørådgjeving, i helse- og sosialsektoren, i arbeid med flyktningar og innvandrarar, i bistandsprosjekt, og innan miljøvern. I arbeidslivet er det sjeldan «ein antropolog» som blir tilsett, men derimot ein antropolog som har gjort feltarbeid ein viss stad og/eller har studert særskilde tema. I forhold til det ordinære masterprogrammet i sosialantropologi gir Anthropology of Development ei sterkare spissing mot utviklings- og bistandsarbeid. [-]
Les mer