Humanistiske fag

Historie Vg2-Vg3 Generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen historie på videregående skole. Det inngår i generell studiekompetanse og er fellesfag  i studieforberedende utdanningsprogram. Kurset er basert på læreplanen i historie, og tar for seg emnene: Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Varighet: Du får tilgang til kurset i 180 dager fra den dagen du melder deg på. Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. Støtte er avhengig av at studenten selv har rett til støtte. Læremidler som inngår i kursprisen: Historie V3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: NooA 2023 Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som vil ha generell studiekompetanse, eller ønsker å gå opp til eksamen på nytt for å få en bedre karakter. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et kursbevis på nettet som viser din sluttkarakter. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til privatisteksamen. Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie, HIS01-03. [-]

Historie Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Dette kurset gir deg kunnskap innen Historie Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse på videregående skole. Kurset er basert på læreplanen i historie Varighet: Du får tilgang til kurset i 180 dager fra den dagen du melder deg på. Studiebelastning: 5 uketimer som tilsvarer 140 årstimer Finansiering: NooA Videregående er godkjent for lån i Lånekassen. Støtte er avhengig av at studenten selv har rett til støtte. Alle læremidler inngår i kursprisen: Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram for NooA Videregående: Nettsider med oppgaver: NooA 2023 Målgruppe: Kurset er utviklet for deg som har påbegynt eller fullført yrkesfaglig utdannelse og ønsker generell studiekompetanse. Krav til forkunnskaper: Ingen spesielle. Karakterer og kursbevis: Innsendingene og kurset bedømmes med karakterer fra 1 til 6. Når alle innsendingene er bestått, vil du automatisk få tilgang til et elektronisk kursbevis. For å oppnå studiekompetanse, må du melde deg opp og bestå privatisteksamen. Eksamen: Du må selv melde deg opp til privatisteksamen ved Privatisteksamen arrangeres normalt to ganger i året ved videregående skoler. Kursbeskrivelse: Kurset er basert på læreplanen i historie HIS01-03   [-]

Faglig profil I  undervisningen   fokuseres  det  på  tverrfaglig overførbare begrep. Slik venner elevene seg til å overføre erfaringer fra en arbeidsperiode til en annen. Ved f.eks. å fokusere på  linjesammenhenger i en todimensjonal arbeidsperiode, fremkommer kunnskaper og erfaringer som har gyldig-het i det tredimensjonale arbeidet. Lignende overføringer kan gjøres på kryss og tvers i studietilbudet. Elevene utvikler på denne måten ikke spesialkompetanse begrenset   til   et   fagområde,   men  opparbeider et fleksibelt og konstruktivt visuelt handlingsapparat. Det arbeides konsentrert i perioder av vekslende lengde, vanligvis 2-5 uker, hvor elevene opparbeider seg erfaring med et mangfold  av  problemstillinger. Gjennomgang av arbeidene og periodene skjer underveis og på slutten av dagen/perioden. Etter hvert som eleven opparbeider seg erfaring økes kravet til bevissthet om nyanser   og   presisjon   i   selve   arbeids-prosessen - den mentale så vel som den fysiske.   Materialer og utstyr Det meste av standard forbruksmaterialer brukt i undervisningen blir dekket av skolen. En bør likevel regne med utgifter til tegne-utstyr, maling, pensler, film o.l. Hver enkelt elev disponerer sin egen verktøykasse mot depositum. Skolen har forøvrig utstyr som staffelier, kavaletter, tegnebrett, diverse elektriske håndverktøy, maskiner, sveiseutstyr og audio/visuelt utstyr slik som foto, video, lyd, databaserte behandlingsmuligheter  etc.  Skolen  vekt-legger bevisstgjøring i forhold til materialer og forbruk, og oppfordrer elevene til å benytte seg av resirkulering og gjenbruk hvor muligheten ligger til rette for det.  [-]

Kjernetid og skoleåret Den obligatoriske kjernetiden er mellom 10:00-15:00 hver dag.Skoleåret starter første uka i september og slutter andre uke i juni.Skolen tar ikke høst- eller vinterferie, kun jule- og påskeferie.   Undervisningsopplegg1.år:Obligatoriske moduler hele høsten.Valgfrie moduler hele våren.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder. 2.år:Valgfrie moduler hele året.Hovedoppgave: Selvstendig arbeid med veileder.   KursmodulerUndervisningen ved Strykejernet er lagt opp i 3-ukers moduler.Kunsthistorieundervisningen er lagt opp i enkeltdager eller marathonuker. Vårsemesteret velger alle elever hvilke kurs de vil delta på, eller om de velger selvstendig arbeide med eget kunstnerisk uttrykk med veileder.Viktig: Hver modulperiode avsluttes med felles obligatorisk utstilling. Det er ca 10 utstillinger pr. år hvorav jul og sommerustillingen er åpen for publikum.   Kursoppstart og avslutningHele høsten er det 3-ukers obligatoriske kurs for alle skolens nye elever.Kurs velges hver tredje mandag Blåmandag. Kurset inneholder basiskunnskap som leder fram mot produkt. Arbeid fra kurset/perioden stilles ut fredag etter 3 uker Langfredag. 2.års-elevene kan velge seg inn på kurs eller velge selvstendig arbeid med veiledning. Elevene følger undervisningen i alle obligatoriske moduler i løpet av høsten. Her formidles basiskunnskaper i kunstfag samt en forståelse/evne til å bruke skolens verksteder/verkøty og materialer.   Undervisningen tar sikte på å utvikle selvstendighet og eget kunstnerisk uttrykk.Stikkord til undervisningen er holdning, håndverk, motivasjon, modenhet, samarbeid og idéutvikling.Valg av frie moduler baserer seg i hovedsak på elevenes egne ønsker.   LærereTil de obligatoriske modulene har vi faste lærere. I de frie modulene leies inn lærerkrefter blant kunstnere med spisskompetanse innen sitt fagområde. [-]

  Basisåret er felles for alle de påfølgende fordypningsområdene i påbyggingsåret. Faglig bredde og individuell utvikling ivaretaes gjennom en variasjon mellom teori og praktisk utprøving. Undervisningen det første året er lagt opp med logisk progresjon og veksling mellom grunnleggende ferdighetsfag. I andre semester skal studenten nyttiggjøre seg av sine kunnsklaper og erfaringer gjennom ulike prosjekter. Den enkeltes kreativitet stimuleres i møte med ulike materialer og temaer.   Undervisningen Undervisningen foregår i arbeid med tematiske prosjekt der teori og praksis veves sammen. Arbeidsformer kan for eksempel være individuelt studium, gruppearbeid, prosjektarbeid kombinert med feltstudier og utstillingsbesøk.   Undervisningens mål er å danne et fundament for å oppøve grunnleggende ferdigheter i ulike uttrykksformer.   - kunnskap om metodikk og arbeidsmetoder. - å stimulere til prosessorientert oppgaveløsning. Det legges vekt på den enkeltes personlige og kreative utvikling. - å utforske teknikker, håndverket. - praktisk undervisning gjennom en problematisering av formbegreper, fargeteorier, komposisjonslære og billedoppbygging. - samarbeid og kommunikasjon i det praktiske arbeidet i verkstedene, med tegning og modellstudier, maleri, grafikk og modellering. teknikkutvikling. - kunstteori og i diskusjoner av faglig art. - individuell og/eller felles korrektur, samtale og evaluering. - økt materialkunnskap. Den er en kunstskole med «omstridt bruk» av antroposofisk kroppstegning som læringsmetode. [-]

OMFANG OG NIVÅ Masterstudiet i billedkunst er et to-årig studieprogram på høyere nivå. Fullført studie-program gir 120 studiepoeng og graden Master i billedkunst –MFA, Master of Fine Arts   LÆRINGSMÅL   Studiet gir grunnlag for• selvstendig kunstnerisk aktivitet på nasjonalt og internasjonalt nivå • engasjement i kritisk praksis, diskusjon og refleksjon om samtidskunst• fordypning i kunstnerisk utviklingsarbeid, for eksempel som kunststipendiat• virksomhet på ulike samfunnsområder som innebærer behov for kunstnerisk, konseptuell, kommunikativ, sosial og estetisk kompetanse • initiativ til og deltakelse i tverrfaglige og tverrkunstneriske prosjekter og arbeidsfellesskap• å opprette og drive ulike prosjekter og kunstnerinitiativerSTUDIEPROGRAMMET GIR• kunnskap om og støtte til utvikling og realisering av eget kunstnerisk arbeid, • informasjon om aktuelle arbeidsmetoder og produksjonsprosesser • innsikt i samtidskunsten på grunnlag av analytisk, kritisk tenkning og diskusjoner med basis i et tverrfaglig teoretisk perspektiv og bevissthet i forhold til samtiden• introduksjon til kulturelle og geografiske endringsprosesser • perspektiver på kunsten og kunstnerens rolle• muligheter for tverrfaglig samarbeid• profesjonsforberedende praktisk erfaring med formidling og presentasjon• profesjonsforberedende kunnskap innen prosjektarbeid, økonomi og administrasjon STUDIEPLANENS FAGLIGE PROFILStudenten skal gjennom ulike erfaringer og læringssituasjoner utvikle sin egen kunstneriske integritet og profesjonalitet.   KIT legger vekt på en dynamisk struktur for studieplanen, som skal være åpen for dialog og refleksjon. Skiftende strømninger i samtidskunsten og kulturelle endringsprosesser gjenspeiles i programmet, samtidig som KITs faglige, pedagogiske og interdisiplinære profil videreføres.   Studentenes kunstneriske arbeid og interessefelt står i sentrum for den individuelle undervisningen og er med på å prege programmet, sammen med KITs faglige satsingsområder.   ProfesjonsforberedelserI hvert vårsemester arrangeres et seminar med presentasjoner fra innledere som har ulike roller i institusjoner i kunstlivet. Seminaret gir også praktisk og aktuell informasjon om blant annet kulturpolitikk, stipendsøknad og prosjektstøtte, rettigheter, økonomi og skatteforhold.   Gjennom det øvrige studieprogrammet får studentene anledning til og tilbud om å delta i prosjektarbeid, samarbeid og nettverksbygging, presentasjon og formidling på ulike vis. Noen slike tema berøres også i Masterseminaret ved behov.   UtvekslingMasterstudenter kan få godkjent utveksling gjennom KUNO eller Erasmus/Socrates nettverket i 2.semester.   Studieturer og ekskursjonerKIT har i opprettet et prosjekt kalt -læringsarena- der vi støtter og tar initiativ til arbeid som innebærer kontakt og nettverksbygging med andre studiemiljøer og profesjonelle miljøer nasjonalt og internasjonalt. Masterstudenter får muligheter til å delta i faglig aktivitet som workshops, utstillinger, konferanser og kurs tilknyttet ulike nettverk og institusjoner.   [-]

Kunstartene som studiet baserer seg på, har lange historiske tradisjoner og befinner seg i en kontinuerlig utvikling som følge av ny teknologi og tenkning. Felles for kunstartene er at de spenner fra design- og arkitekturrelatert kunst til fri kunst, og at de inneholder kunstartenes historie og kunstteori.   Fag og emner kan settes sammen slik at studenten kan utvikle og bygge individuelle fordypningsløp med fokus på en av kunstartene, og/eller inkludere kunnskap på tvers av dem. Fagene tegning, form og farge tilbys som generelle emner. Studiet er basert på ulike arbeids- og undervisningsformer som forelesninger, kollokviegrupper, og workshops. Studentenes kunstneriske arbeid støttes av forskjellige former for veiledning; både individuelt og i grupper.   Kunstnere ser sin praksis i forhold til samfunnet og kunstfeltet, og tar i bruk nye virkemidler og medier. Kunstnerroller i endring gjør at studentene definerer seg på nye måter i forhold etablerte fag. Utfordringen er å utdanne kunstnere som makter å styre sin egen utvikling i en kompleks virkelighet i stadig forandring. Det forventes at studenten utvikler en kritisk bevissthet om kunstfaglig virksomhet, og søker å finne sin egen innfallsvinkel, metode og uttrykksmåte.   Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning utgjør derfor en viktig del av høgskolens virksomhet. Kunsthøgskolen er i nettverk med en rekke tilsvarende utdanninger internasjonalt.   - Metall- og smykkekunst - Keramisk kunst - Grafisk kunst - Tekstilkunst     [-]

Studentene har egne nøkkelkort. Skolen forsøker å gi studentene en optimal situasjon å arbeide i.   -Malersal med tilstøtende pigmentrom for fargeriving, preparering etc. Tilgang til staffelier m.m. -Grafikkverksted med enkel presse hvor vi introduserer til tresnitt, linosnitt og koldnål. -Skulptursal med tilstøtende treverksted. -Trerverksted, med diverse maskiner som båndsag, kappsag, sirkelsag diverse håndverktøy m.m. -Multifunksjonsrom med videoprojektor, surround lydanlegg, tv, dvdspiller, vhs spiller, trådløst nettverk m.m.. -Mørkerom, sort-hvitt kopiering med to forstørrelses apparet, benk med tilfredsstillende. -Mac datamaskiner m/tilknytning til internett, skanner og farge printer. -Bibliotek med tidsskrifter, kunstvideoer og ca 700 kunstbøker. -Studentene har pause- og tv-rom, spiserom med kjøkken. -Det finnes låsbare garderobeskap, vaskemaskin og dusj til bruk for studentene. [-]