Religion
Religionsvitenskap
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

27 treff ( i Kristiansand ) i Religionsvitenskap

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato


KL212 representerer en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med se... [+]
BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Samtidens livssynsmangfold utfordrer til bevissthet både om hvilke elementer ethvert livssyn kan sies å bestå av og om hvilke former livssynene fremtrer i. Denne ident... [+]
En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, religionsfaglige og sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. [+]
Ved endt studium skal studentene ha:- inngående kunnskap om de teologiske og religionsfaglige emnene som studiet fokuserer på- evne til å drøfte teologiske og religionsfaglige problemstillinger på et høyt faglig nivå- evne til moden refleksjon i forhold til fagfeltene studiet inneholder.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene, og vil i noen grad variere fra semester til semester.     Vurderingsformer Det er lagt opp til en stor grad av variasjon i vurderingsformene. Se de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole. (Se videre beskrivelsen under bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur.) Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i religion eller kristendomskunnskap. [-]
Les mer
Siden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for ... [+]
BakgrunnSiden Bibelen ble til i en helt annen tid og i andre kulturer enn vår egen, er kunnskap om bibeltekstenes egen kontekst og ulike sjangere en nødvendig forutsetning for en saksvarende fortolkning og formidling av disse. Med bakgrunn i kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen tro (KL, 101-102, og KL 212-213) viderefører KL204 ved å sette fokus på bibelformidling i vår tid. Bibelformidling har alltid vært en av kirkens nøkkeloppgaver. Den aktuelle samfunnskonteksten skaper behov for å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster. Slik kan kristen tro formidles på en autentisk og relevant måte.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL204 gir økt kompetanse for bibelformidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn, samtidig som det er meget relevant for bibelrelatert formidlingsarbeid i ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL204 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i femte semester. KL204 kan også tas i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emne i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om bibeltekstenes historiske kontekst, ulike sjangrer og plassering innen den bibelske metafortellingen ferdigheter til å kunne fortolke bibeltekster av forskjellige genre anvende bibeltekster i formidling holdninger som fremmer respekt, kreativitet og bevisst kritisk sans i møte med bibeltekstene   Innhold KL204-1 Bibelfortolkning: En grunnleggende innføringDelemnet gir en praktisk innføring i grunnleggende prinsipper for fortolkning av bibeltekster, med vekt på forståelsen av ulike sjangrer. I tillegg legges det vekt på tekstenes plass i den store bibelske fortellingen. Pensum (350 s.) KL204-2 Bibelformidling: En generell innføringDelemnet gir en innføring i sentrale teologiske og kommunikative prinsipper for formidling av bibeltekster. Pensum (ca. 337 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL204 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner.   For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav skal være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig hjemmeeksamen: - Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL204 består av skriftlig hjemmeeksamen over tre dager med et omfang på ca 2000 ord. For hjemmeeksamen gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen fagområdet Religion, etikk og samfunn [+]
Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk. Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.   Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.   Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper. Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.   Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.     Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.   Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.   Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.     Læringsutbytte Kandidatene skal- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.     Arbeidsformer Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Papers og essays. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
På forespørsel
Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. [+]
Studiet består av 6 emner à 10 studiepoeng. Emnene gir en bred og allmenn innføring i kristendommen og andre religioner og livssyn. De omfatter blant annet etikk, religionskunnskap, bibelfag, kristen tro og livstolkning, ulike trostradisjoner, samfunnsvitenskapelige religionsstudier, kristendommens historie og religionsfilosofi.   I løpet av studiet blir det vanligvis arrangert studieturer til Oslo og Midtøsten (evt. Hellas eller Tyrkia).   Årsstudiet kan inngå i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i flere andre bachelorprogrammer ved UiA. Det kan også inngå i en selvvalgt bachelorgrad. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir det mulighet for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg i teologiske, religionsfaglige, sosiologiske og KRL-didaktiske problemstillinger, på et dypere plan enn på KRL 1 og K... [+]
Studentene skal- ha god innsikt i religionssosiologiske problemstillinger- ha god kunnskap om oldkirkens historie, kultur og teologi- ha god kunnskap om hvordan religiøs tro og livssyn ytrer seg i estetiske og kunstneriske uttrykksformer i de viktigste verdensreligioner- kunne drøfte fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de nevnte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.     Vurderingsformer Skriftlig eksamen, muntlig presentasjon, skriving av artikkel og hjemmeeksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer bl a til arbeid i videregående skole, og gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. KRL 1 + KRL 2 + KRL 3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i religion og kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
Studiet legger vekt på den kristne trostradisjonens brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. Det fokuserer på to tidsperioder: tidlig kristen tid og vår egen moderne tid. Studiet preges av teologiske, litterære og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til religion. Første studieår velger studentene 6 av følgende 7 emner: Religion og modernitet Sammenlignende religionsstudier Tro og etikk Det nye testamente og antikken Konflikt og forsoning Religionssosiologi Valgfri fordypningsoppgave andre studieår ligger hovedvekten på å skrive en masteroppgave.   Studiet kan tas på deltid.   Mastergradsprogrammet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter. Studiet er særlig aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Fullført grad sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir grunnlag for tilsetting i 5.-10 klasse i grunnskolen og i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten KRL 1 i allmennlærerutdanningen. Studiet skal gi ... [+]
Studentene skal- ha kunnskap om sentrale kristendomsfaglige emner-som Bibelen og dens virkningshistorie, kristendommens historie i Norge og ulike sakramentsyn- kunne redegjøre for kontakten mellom de religiøse hovedtradisjonene i Vesten og for hva religionsdialog innebærer- kjenne til hovedemner, sentrale begrep og tilnærmingsmåter innen religionspedagogikk/ fagdidaktikk, religionssosiologi og religionspsykologi- ha god kunnskap om etikk og filosofi- ha evne til faglig og didaktisk refleksjon over de oppgitte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. I tilknytning til emnet KR-115-1 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens virkningshistorie. De studenter som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut dette temaorganiserte arbeidet. I tilknytning til emnet KR-116-1 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid. Vurderingsformer Praksis, prosjektarbeid og skriftlig eksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt doktorgradsprogram over tre år. [-]
Les mer
På forespørsel
Samfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. [+]
Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;