Religion
Religionsvitenskap
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

27 treff ( i Kristiansand ) i Religionsvitenskap
 

1 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ. [+]
Emneliste for kommunikasjon og livssyn - deltid: KL101 Kommunikasjon og livssyn: Innføring (30 stp)   StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.   BakgrunnSamfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Den aktuelle samfunnskonteksten skaper også behov for refleksjon omkring kirkens møte med mediekulturen generelt og populærkulturen spesielt. Samtidig utfordres kirken til å arbeide konstruktivt og kritisk både med Bibelens og samtidens tekster, for å kunne formidle kristen tro på en autentisk og relevant måte.  Særpreg og relevansEmnet KL101 er tverrfaglig i sin karakter, og springer i særlig grad ut av disiplinene kommunikasjonsteori, livssynskunnskap og kristen teologi. Det hentes imidlertid også perspektiver fra filosofi, religionsvitenskap, medievitenskap og sosiologi. Emnet er ellers preget av at det knytter sammen teori og praksis og har et internasjonalt utblikk.   KL101 er relevant for alle som er opptatt av å få en dypere forståelse av livssynsmangfoldet i samtiden. Denne forståelsen er viktig både for egen selvinnsikt og identitet, for evnen til å utvise sann toleranse og for kommunikasjon av kristen tro i møte med ulike alternativer.   Dette emnet gir viktig kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, enten arbeidsfeltet er innen undervisning, trosopplæring, forkynnelse, veiledning eller innen medier.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg både i teologiske, religionsfaglige og sosiologiske problemstillinger, på et dypere plan enn på grunnstudiet. [+]
Ved endt studium skal studentene ha:- inngående kunnskap om de teologiske og religionsfaglige emnene som studiet fokuserer på- evne til å drøfte teologiske og religionsfaglige problemstillinger på et høyt faglig nivå- evne til moden refleksjon i forhold til fagfeltene studiet inneholder.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene, og vil i noen grad variere fra semester til semester.     Vurderingsformer Det er lagt opp til en stor grad av variasjon i vurderingsformene. Se de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole. (Se videre beskrivelsen under bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur.) Det kan inngå i fordypningen i bachelorprogrammet i Religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradstudium i religion eller kristendomskunnskap. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet gir studentene mulighet til å fordype seg i teologiske, religionsfaglige, sosiologiske og KRL-didaktiske problemstillinger, på et dypere plan enn på KRL 1 og K... [+]
Studentene skal- ha god innsikt i religionssosiologiske problemstillinger- ha god kunnskap om oldkirkens historie, kultur og teologi- ha god kunnskap om hvordan religiøs tro og livssyn ytrer seg i estetiske og kunstneriske uttrykksformer i de viktigste verdensreligioner- kunne drøfte fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de nevnte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og veiledning. Lærings- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.     Vurderingsformer Skriftlig eksamen, muntlig presentasjon, skriving av artikkel og hjemmeeksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer bl a til arbeid i videregående skole, og gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. KRL 1 + KRL 2 + KRL 3 oppfyller fordypningskravet i KRL for opptak til masterstudiet i religion og kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
På forespørsel
KL211 Apologetikk for det kristne livssynet – tilnærmingsmåter og utvalgte temaer (20 stp) [+]
BakgrunnAlle livssyn har sin apologetikk og dermed ulike apologetiske metoder. Samtidskulturen gir store utfordringer for det kristne livssynets apologetikk, både i relasjon til tilnærmingsmåter og temaområder. En videreføring av KL101-4 og KL103 er dermed svært relevant, med fordypning både i den kristne apologetikkens ulike tilnærmingsmåter og i de to sentrale grunntemaene ’det onde’ og spørsmålet om de nytestamentlige evangelienes troverdighet. Disse temaenes aktualitet viser seg både gjennom religions- og filosofihistorien og gjennom historien til den kristne teologi og apologetikk, så vel som i samtidens populærkultur.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL211gir økt kompetanse i å møte aktuelle tankemessige utfordringer for det kristne livssynet og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   Dette emnet bidrar også i sterk grad til dypere refleksjon omkring intellektuelle spørsmål i ulike faglige sammenhenger, som blant annet filosofi, historie og psykologi.   KL211 inngår i MhG’s bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om ulike apologetiske tilnærmingsmåter ’det onde’ som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen evangeliene i NT som apologetisk grunntema i møte mellom ulike livssyn og i populærkulturen ferdigheter til å kunne reflektere bevisst omkring apologetiske metoder reflektere bevisst omkring ’det onde’ som apologetisk grunntema reflektere bevisst omkring evangeliene i NT som apologetisk grunntema relatere apologetiske tema til populærkulturen holdninger som fremmer grundighet og integritet i møte med spørsmål og innvendinger toleranse i møte med andre livssyn respekt for argumentasjon og dialog   Innhold KL211-1 Ulike tilnærmingsmåter til grunntema (4 stp)Dette delemnet gir en innføring i apologetisk metode i kristen kontekst. Fokus rettes mot en kritisk gjennomgang av diskusjoner mellom fem aktuelle apologetiske hovedretninger. Pensum (286 s.) KL211-2 ’Det onde’ som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet gir en innføring i temaet ’det onde’ fra tre ulike innfallsvinkler. En kristen tilrettelegging av ’det onde’ presenteres, en debatt om temaet mellom representanter fra et teistisk, panteistisk og naturalistisk livssynsperspektiv fokuseres og søkelyset rettes mot hvordan forskjellige perspektiv på ’det onde’ og det ondes problem reflekteres i populærkulturen. Uansett innfallsvinkel, legges det vekt på å se temaet i lys av de ulike livssynenes helhetsperspektiv. Pensum (525 s.) KL211-3 Kildene og historien som apologetisk grunntema (8 stp)Dette delemnet retter fokus mot evangeliene som historiske kilder. De klassiske argumentene for evangelienes historiske troverdighet presenteres og temaet tas opp i debatt mellom det kristne og det naturalistiske livssynet. Søkelyset rettes også mot hvordan temaet reflekteres i populærkulturen. Pensum (583 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL211 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene drøftes sentrale tema og fokus rettes mot aktuelle case fra populærkulturen. Videre danner studentenes arbeidsoppgaver og prosjektoppgave utgangspunkt for drøfting.   Til KL211 er det også knyttet et obligatorisk oppgavekurs som danner grunnlag for det videre arbeidet både med arbeidsoppgavene og prosjektoppgaven. I arbeidet med prosjektoppgaven er også faglærers veiledning vesentlig.   For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   ArbeidskravOppgavekurset er obligatorisk, og det kreves minst 75 % tilstedeværelse på henholdsvis forelesninger og seminarer.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgaven skal bli vurdert: a) Oppgavekurset må være gjennomførtb) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)c) Arbeidsoppgavene må være godkjentd) Prosjektbeskrivelsen må være levert innen fastlagt friste) Studieevalueringen(e) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL211 består av en skriftlig prosjektoppgave med et omfang på 6000 ord med tema knyttet til KL211-2 og/eller KL211-3.   For prosjektoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
KL212 representerer en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med se... [+]
BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Spørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identite... [+]
BakgrunnSpørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identitet sentralt, noe som utfordrer kirkens forståelse av Jesus. KL213 søker å møte disse behovene ved å gi studentene mulighet til å velge en av følgende to varianter, som begge viderefører temaer fra KL101:KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL213A gir økt kompetanse i møte med aktuelle teorier om identitet, samt om relasjonen mellom identitetsutvikling og populærkultur. Emnet er særlig relevant for sosialpedagogiskarbeid og veiledning blant ungdom, samt for ulik slag formidling på forskjellige arenaer.   KL213B gir økt kompetanse i møte med ulike Jesusbilder i aktuelle livssyn, slik de blant annet kommer til uttrykk i populærkulturen. Emnet er særlig relevant for lærere i KRL-faget og for formidlere innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner.   KL213 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester. KL213 kan ikke kombineres med KL202 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL213A skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale teorier om personlig identitet i historisk og samtidig perspektiv aktuelle teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for opplevelse og forståelse av personlig identitet ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv ferdigheter til å kunne analysere sentrale teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for identitet analysere ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv vurdere teorier om identitet ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer bevissthet om sammenhengen mellom synet på personlig identitet og spørsmålet om kjønn og seksualitet kristen integritet i møte med identitetsproblematikken respekt og toleranse i møte med forskjellige syn Gjennom arbeidet med KL213B skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale syn på Jesus i ulike aktuelle livssyn og i populærkulturen og deres grunnlag Bibelens Jesusbilde og dets grunnlag ferdigheter til å kunne analysere Jesusbilder i ulike livssyn vurdere ulike Jesusbilder ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer åpenhet for dialog i møte med andre livssyn og jesusbilder respekt og toleranse i møte med Jesusbilder i ulike livssyn kristen integritet i møte med forskjellige Jesusbilder Innhold KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur (10 stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i behovet for å gjennomtenke den menneskelige identitetsbygging i en postmoderne kultur. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på hvordan kristen tro og andre aktuelle livssyn kan ha betydning for dekonstruksjon og rekonstruksjon av egen identitet. Fokus rettes mot kjønnsidentitet som aktuelt case. Pensum (634 s.) KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn (10stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i sentrale Jesusbilder i vår tid. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn. Fokus rettes mot ulike “Jesus-bilder’ og hvordan disse forholder seg til aktuell Jesus-forskning, til Bibelens Jesus-bilde og til ulike livssynperspektiv. Pensum (710 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL213 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   For fjernstudenter vil den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer. Skriving av bokrapport inngår som arbeidsmåte.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Bokrapporten skal være levert innen fastlagt frist b) Bokrapporten skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL213 består av skriftlig dagseksamen på 5 timer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
Temaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn gjør imidlertid at noen problemstil... [+]
BakgrunnTemaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn og interessefelt gjør imidlertid at noen problemstillinger oppleves som mer relevante å arbeide videre med enn andre. Samtidig er studentenes roller og arenaer ulike.   KL214 forener disse behovene ved å la den enkelte student skrive en kommunikasjonsoppgave ut fra selvvalgt tema hentet fra KL213, forent med metode fra KL212.   KL214 avslutter den obligatoriske delen av bachelorgraden med en praktisk kommunikasjonsoppgave.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL214 videreutvikler kompetansen studenten har tilegnet seg ved arbeidet med KL212 og KL213, både med hensyn til teoretisk refleksjon og praktisk anvendelse.   For målgrupper: se omtalen under KL212 og KL213. KL214 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester.   KL214 kan ikke kombineres med KL203 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL214 skal studentene tilegne seg: kunnskap om det valgte temaet, med spesiell vekt på livssynselementer i kristen tro sammenliknet med andre livssynsperspektiver kommunikasjonsutfordringene i formidlingen av det valgte temaet på menighetsarenaen det valgte temaets relevans for den valgte målgruppen ferdigheter til å kunne formidle temaet på en relevant måte i gitt format og for gitt målgruppe anvende livssynsperspektivet i praktisk formidling reflektere over livssyn relatert til egen formidling holdninger som fremmer bevissthet om livssynselementer i kristen tro og alternative livssynsperspektiver respekt og forståelse for andre livssyn respekt for formidlingsprosessen, budskapet og tilhøreren   InnholdDette emnet består av en selvstendig kommunikasjonsoppgave med fokus på valgt tema fra KL213 og bruk av teori/metode fra KL212. Refleksjon over ulike livssynselementer og alternative livssynsperspektiver skal være en sentral del av oppgaven. Arbeidet består av to deler: Studenten skal gjennomføre kommunikasjonsprosjekt på en relevant kristen formidlingsarena som tar utgangspunkt i tema fra KL 213. På bakgrunn av utført formidlingsprosjekt skal studenten skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord som baserer seg på pensum fra KL212. Organisering og arbeidsmåterKL214 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder to innledende kursdager, der undervisningen består av seminarer som danner utgangspunkt for studentenes videre arbeid med kommunikasjonsoppgaven.   Emnet består ellers av selvstendig arbeid med denne oppgaven, under veiledning av faglærer ved direkte møter og/eller telefon/e-post/fronter. Prosjektbeskrivelse skal godkjennes av faglærer.   Refleksjonsnotatet baserer seg på pensum for KL212 samt et relevant selvvalgt pensum på 600 sider. Dette pensumet skal godkjennes av faglærer. Ved valg av litteratur oppfordres studenten til å ta utgangspunkt i anbefalt tilleggslitteratur.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen fastlagt frist.b) Prosjektbeskrivelsen skal være godkjentc) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal leveres innen fastlagt fristd) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal være godkjente) Utkast til refleksjonsnotat skal leves innen fastlagt fristf) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL214 er todelt med følgende vektlegging: a) Formidlingsprosjektet, i skriftlig dokumentert form (40%)b) Refleksjonsnotat, basert på selvvalgt pensum (60%) For formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet gjelder ellers de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Kommunikasjonsoppgaven vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.... [+]
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.   Studiet er bygd opp av tre emner à 10 studiepoeng. Emner i høstsemesteret: Etikk i religionene Islam i Vesten Religion - praksis, liv og tradisjon Emner i vårsemesteret: Teologi og samfunn i oldtiden Religionsosiologi Kunst i religionene   Sammen med 60 studiepoeng KRL (nivå 1) vil studiet tilfredstille fordypningskravet i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet arbeid innen fagområdet Religion, etikk og samfunn [+]
Programmet skal gi kandidatene en fordypning innen samtidsorientert religion eller etikk, eller en kombinasjon av disse, og utvikle faglig innsikt og metodebevissthet på høyt nivå. Religion og/eller etikk skal studeres i en samfunnsmessig kontekst. Kandidatene skal bli kjent med både systematisk-normative og empirisk-samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og bli fortrolig med forholdet mellom teologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til studiet av religion og/eller etikk. Arbeidet med avhandlingen skal gi teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.   Avhandlingen skal ha en komponent av egen empirisk forskning, og skal ha religion, etikk eller en kombinasjon av de to som hovedobjekt. De empiriske dataene kan samles inn ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder eller en kombinasjon av disse. Datagrunnlaget kan også være et skriftlig materiale. Den empiriske undersøkelsen kan føres videre inn i en allmennetisk eller teologisk refleksjon.   Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper. Programmet er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, altså tilsvarende et halvt års arbeid.   Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov, og undervises normalt på norsk/skandinavisk.     Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle "engangsemner" ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnet REL600-1 Vitenskapsteori og metode. De andre emnene bør velges ut fra hvor godt de støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnene bør velges i samråd med veileder.   Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i todagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 400 sider for et emne på 5 sp. Pensum skal inneholde både klassiske og nyere originaltekster, eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene.   Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 sp fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.     Læringsutbytte Kandidatene skal- være i stand til å gjennomføre et eget selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt phd-nivå- ha gode kunnskaper om vår tids forskning innen religion og etikk- bli kvalifiserte forskere som kan gjennomføre prosjekter, veilede andre og delta i den allmenne forskerdiskursen.     Arbeidsformer Forelesninger, gruppediskusjoner, fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Papers og essays. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet legger vekt på religiøse trostradisjoners brytninger og samspill med sosial kontekst og med andre livstolkninger. [+]
En stor grad av fleksibilitet kjennetegner programmet, og studentene kan selv prege profilen på masterløpet sitt avhengig av hvilke yrker de ønsker å kvalifisere seg for, eller hvilken kompetanse de ønsker å oppnå.   Studiet består av seks emner og en masteroppgave med et oppgaverelatert kurs i vitenskapsteori og metode. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven med det oppgaverelaterte kurset til ett år. Første året settes sammen av tre obligatoriske emner og tre valgemner. De obligatoriske innføringsemnene i første semester gir en oversikt over aktuelle og sentrale fagområder, med tanke på å etablere og sikre et felles kunnskapsgrunnlag hos studentene. Normalt vil det bli gitt undervisning i inntil 4 valgemner hvert år.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha meget god kunnskap om religion og etikk- ha utviklet gode analytiske ferdigheter- ha utviklet evne til selvstendige faglige vurderinger- være fortrolige med teologiske, religionsvitenskapelige og samfunnsvitenskaplige tilnærmingsmåter til religion, og være stand til å drøfte disse- være fortrolige både med å planlegge og å gjennomføre en større forskningsoppgaver- være trenet i å presentere fagstoff for andre og å drøfte problemstillinger med andre på et høyt faglig nivå.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling Studenter som ønsker å ta deler av studiet ved andre læresteder i inn- og utland, kan søke om dette. Det er særlig lagt til rette for studier i utlandet i det andre semester av programmet.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Masterstudiet kvalifiserer for ulike kulturrelaterte yrker, og gir et godt fundament for arbeid med undervisning og analyse i offentlige og private virksomheter.   Studiet er aktuelt for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer også studiet for undervisning i videregående skole. Det finnes fleksible overgangsordninger fra masterstudiet til profesjonsstudiet i teologi. Fullført grad kan også gi grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammer i inn- og utland.     Fører til grad Master i religion. [-]
Les mer
På forespørsel
Samfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. [+]
Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten KRL 1 i allmennlærerutdanningen. Studiet skal gi ... [+]
Studentene skal- ha kunnskap om sentrale kristendomsfaglige emner-som Bibelen og dens virkningshistorie, kristendommens historie i Norge og ulike sakramentsyn- kunne redegjøre for kontakten mellom de religiøse hovedtradisjonene i Vesten og for hva religionsdialog innebærer- kjenne til hovedemner, sentrale begrep og tilnærmingsmåter innen religionspedagogikk/ fagdidaktikk, religionssosiologi og religionspsykologi- ha god kunnskap om etikk og filosofi- ha evne til faglig og didaktisk refleksjon over de oppgitte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. I tilknytning til emnet KR-115-1 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens virkningshistorie. De studenter som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut dette temaorganiserte arbeidet. I tilknytning til emnet KR-116-1 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid. Vurderingsformer Praksis, prosjektarbeid og skriftlig eksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;