Samfunnsfag

[-]

AHO har tre ambisjoner for studiet.   å tilby en utdannelse som speiler samtidens utfordringer og å ligge helt i front i kunnskapsfeltet. å være en god faglig diskusjonsarena, som skaper gode nettverk og som trekker på studentenes samlede kunnskaper. å være en håndfast og praktisk rettet utdannelse som gjør at studentene blir bedre til å operere i sin daglige praksis. Ikke minst opplever vi at studentene som følger denne utdannelsen forbedrer sine evner til å uttrykke seg skriftlig og slik inngå i fagfeltet med en større tyngde.     Tilbudet i denne typen masterutdanning har vært gitt ved AHO siden 1990-tallet, og har blitt et utdanningstilbud som har nådd ut til en bred målgruppe. Det siste kullet har bestått av halvparten arkitekter, dessuten ingeniører, geografer, kulturvitere, økonomer og landskapsarkitekter. Deltagelsen gjenspeiler kursets brede henvendelse og relevans for de fleste roller i fysisk planlegging.   Undervisningen foregår ved Institutt for urbanisme og landskap. Dette instituttet er sterkt internasjonalt orientert, har et etablert nettverk av samarbeidsinstitusjoner og deltar aktivt i den offentlige byutviklings- og arkitekturdebatten.   [-]

Velg deg et reisemål På Borg finnes ikke tradisjonelle linjer. Derimot velger du deg et reisemål. Her er åtte reiser å velge mellom fordelt på seks kontinenter. Flere av disse er knytta opp mot aktiviteter som for eksempel idrett eller fredsarbeid, mens andre appellerer til interesser som språk, spesifikke kulturer eller generell reiselyst. Du får undervisning i det valgte reisemålet gjennom hele skoleåret. Den godt planlagte reisa varer fra 2 til 3 uker, avhengig av reisemålet.    Velg mellom: - Afrika - Australia - Canada - Himalaya - Idrett Kenya - Sør-Amerika - Thailand/Vietnam - Usa - Island    Lag din egen timeplan I tillegg til reisemålsundervisning velger du selv et knippe seminarer ut fra en innholdsrik seminarmeny. Skoleåret er inndelt i terminer, og for hver termin får du velge seminarer og bygge din egen timeplan. Det er valgfrie seminaremner innen media, musikk, kunsthåndverk, idrett, religion, reiseliv, språk, kulturfag m.m.     [-]

Aspirantopplæringen foregår over 3 år, hvorav 2 år i departementet og 1 år ved første utenriksstasjon.   Dagens ordning ser slik ut: - 5 ukers introduksjonskurs - 10 mnd. praksisperiode ved fagkontor - 5 mnd. praksisperiode ved et annet fagkontor - 6 mnd. kurs - 12 mnd. praksis ved utenriksstasjon   Introduksjonskurset tar sikte på å gi de nye aspirantene en kort innføring i norsk utenrikspolitikk i tillegg til en grunnleggende forståelse av hvordan man arbeider i departementet. Kurset inneholder også en lederutviklingsdel. Praksisperiodene er delt opp i to bolker slik at aspiranten skal få erfaring fra to ulike saksfelter i departementet. Aspirantene tas ut av arbeidet ved fagkontoret for språkundervisning og andre samlinger. Tjenestegjøringen skjer hovedsakelig i Utenriksdepartementet, men aspiranter har også tjenestegjort ved enkelte ambassader, i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), i Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Innovasjon Norge, i Stortingets internasjonale sekretariat og ved Statsministerens kontor (SMK).   Kurset gir en innføring i norsk utenrikspolitikk, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Det undervises også i praktiske ferdigheter knyttet til virksomheten ved en utenriksstasjon. Kurset er lokalisert i Utenriks-departementet, men det må påregnes en del reisevirksomhet under kurshalvåret. Aspirantene er i stor grad selv med på å utforme kursets innhold, og en rekke toppledere i statsforvaltningen og næringslivet gir forelesninger. Språkundervisning blir tillagt stor vekt under kurshalvåret, så vel som i praksisperiodene.   Etter to år i Oslo tilbringer aspirantene det tredje året ved en av Norges omlag 100 utenriksstasjoner. Aspirantene får tildelt en liste over ledige stillinger tidlig i tredje semester, og setter opp en ønskeliste basert på denne. Utenriksdepartementet prøver å ta hensyn til ønskene og familiesituasjonen til den enkelte ved tildeling av stasjon.   Aspirantene meddeles hvilken stasjon de er tildelt mot slutten av tredje semester, eller drøyt et halvt år før utestasjonering. Etter ett års tjeneste ved utenriksstasjon som attaché blir aspirantene beskikket som faste flyttepliktige tjenestemenn dersom Utenriksdepartementet er tilfreds med aspirantenes arbeid. Man fortsetter normalt ved samme utenriksstasjon i to år til. Så flytter man videre til en annen utenriksstasjon for en ny treårsperiode før man returnerer til Oslo og Utenriksdepartementet.   De som blir tatt opp til aspirantkurset må derfor påregne seks år utenlands i løpet av de åtte første årene. Etter dette veksler man mellom hjemme- og utetjeneste, og man kan selv i større grad styre når man arbeider hjemme og når man arbeider ute. Det understrekes likevel at man er tjenestemann i en flyttepliktig etat. Dette betyr at departementet har en formell rett til å beordre tjenestemannen til tjenestegjøring når og hvor departementet måtte ønske.   [-]

Moderne kommunikasjonsmidler og større mobilitet har ført mennesker med svært ulik erfaringsbakgrunn sammen som naboer og arbeidskolleger, som borgere av det samme fellesskapet. Disse prosessene må forstås i sammenheng med større globale prosesser.   Moderne migrasjon og nye flerkulturelle samfunn har satt i gang debatter om innvandring og integrering i Norge.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette fjerde emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende problemstillinger innenfor teorier om global urettferdighet og migrasjon grunnleggende spørsmål i den norske debatten om innvandring og integrering ferdigheter til å kunne drøfte sammenhenger mellom lokale og globale prosesser som har innvirkning på migrasjon reflektere kritisk rundt migrasjon som en historisk prosess som involverer sosiale nettverk og individuelle behov drøfte migrasjonens betydning for det norske samfunnet holdninger som fremmer forståelse for økonomiske og sosiale skiller mellom samfunn respekt for enkeltmenneskers valg av livsløp i en verden med ulik fordeling av ressurser    InnholdDette emnet vil gi innføring i perspektiver på økonomisk og sosial ulikhet og årsakssammenhenger som fører til migrasjon. På denne bakgrunnen gis det videre innføring i grunnleggende sider ved norsk debatt om innvandring og integrering. Pensum (716 s.)    Organisering og arbeidsmåterTK216 vil bestå av forelesninger og et seminar som forutsetter aktiv studentdeltakelse.    ArbeidskravFor at skriftlig eksamen skal bli vurdert må studenten ha deltatt på seminaret i emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK216 består av en muntlig eksamen. Det gis gradert karakter.     Studiestart Ta kontakt med faglig leder Asle Jøssang for nærmere informasjon, tlf. 38 14 50 67. [-]

Du vil også lære å fotografere, både med digitalt speilreflekskamera, og med digitalt videokamera. Du vil få jobbe med videoredigering på profesjonelt utstyr, og være med på å produserere mange flotte filmer i løpet av året. Fotoutstillinger og billedserier til presentasjoner av prosjektene vi støtter, lager vi også sammen.   Gjennom fokus på nyheter, bruk av dokumentarer, osv, ser vi kritisk på medias rolle og prioriteringer. Vi ønsker å skape engasjement og interesse for internasjonal politikk.     Afrika og IndiaI løpet av høsten 2008 reiser vi til Afrika. Her skal vi blandt annet besøke Mathare, en av Afrikas største slummområder i Nairobi. En tidligere elev av oss, Gabriel Njoroge, er en av veteranene i det flotte arbeidet som drives i regi av MYSA. I Norge er Mathare kjent for Mathare United, og deres mange triumfer i Norway Cup. I regi av MYSA drives det et arbeid i slummen som er mye mer omfattende enn fotball. PS! Situasjonen i Kenya er akkurat nå svært usikker. Hvis urolighetene fortsetter, vil vi velge et annet interessant reisemål.   I februar går turen til India der vi besøker vårt skoleprosjekt. Klikk på linkene nedenfor hvis du vil vite mer om våre samarbeidspartnere i India.     Forstå verdenVi reiser ikke til Afrika og India uten grundige forberedelser. Sammen skal vi prøve å forstå litt mer av verden rundt oss, og i tillegg til å sette oss inn i situasjonen i India og Afrika skal vi finne ut mer om bakgrunnen for situasjonen i Midt-Østen.   Du kommer til en skole og en linje som har lange tradisjoner for internasjonalt solidaritetsarbeid, og sammen får vi muligheten til å bidra til et bedre liv for mange mennesker.   "Det er bedre å gjøre noe enn ingenting". [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpMålgruppa for JO202 er studenter som ønsker en teoretisk og praktisk innføring i ulike samfunnsinstitusjoner som journalisten møter i sitt arbeid. Emnet tar sikte på å gi studentene den grunnleggende innføring på dette felt. Et viktig mål er å bidra til at studentene får opparbeidet et kildeunivers. JO202 Samfunnskunnskap for journalister inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk i tredje semester.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om: viktige samfunnsinstitusjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. ferdigheter til å kunne: orientere seg i viktige samfunnsinstitusjoner på ulike nivå. gjennomføre journalsøk i offentlig postjournal. holdninger som fremmer: en samfunnsbevisst holdning.   InnholdFaget konsentrerer seg om de organer og organisasjoner i samfunnet som journalister oftest kommer i kontakt med i sin daglige yrkesutøvelse. Disse organers oppbygging, oppgaver og arbeidsmåter blir gjennomgått. Det blir også lagt vekt på samfunnsteori der endring og maktforståelse står sentralt. I undervisningen får studentene også et overblikk over moderne norsk historie innen politikk og økonomi.   Emnet er delt inn i følgende fem hovedtemaer: 1. Journalisten i møte med den offentlige forvaltning og det politiske livEn grunnleggende innføring i samfunnsteori, politisk styring og forvaltningens oppbygging og oppgaver.   2. Journalisten i møte med globale utfordringer Undervisning om journalistens møte med globale spørsmål og en innføring i noen av de internasjonale organisasjonene Norge er medlem av. Ulike utviklingsteorier og internasjonal nyhetsformidling står også sentralt.   3. Journalisten i møte med næringslivet En grunnleggende innføring i næringslivsjournalistikk.   4. Journalisten i møte med politi, påtalemyndighet og rettsvesen.En grunnleggende innføring i kriminaljournalistikk.   5. Journalisten i møte med organisasjons-Norge/det sivile samfunn En grunnleggende innføring i hvordan frivillige og humanitære organisasjoner, interessegrupper og bevegelser fungerer og deres samspill med politikere og forvaltningen.   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen blir gitt i form av forelesninger. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i faget skjer på grunnlag av en todagers skriftlig hjemmeeksamen. Eksamenen vurderes etter en gradert skala fra A til E som bestått og F som ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved Mediehøgskolen. Det vises ellers til forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]