Pedagogikk
Du har valgt: Fagdidaktikk
Nullstill
Filter
Ferdig

-

29 treff i Fagdidaktikk
 

3 dager
Kurset som tilbys tar for seg fremmedspråkdidaktikk med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlig, IKT og regning i fokus [+]
Fremmedspråksenteret har fått midler til å gjennomføre kortere, praksisnære etterutdanningskurs i fremmedspråkdidaktikk. Målgruppen er lærere i ungdomsskolen og videregående skole som underviser etter læreplanen for fremmedspråk nivå I og II. Kursene vil ta utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene med en halv dag på hver av disse.   Påmelding: http://www.hiof.no/index.php?ID=16813   Program: http://www.fremmedspraksenteret.no/index.php?ID=16250 [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere. [+]
Høst   Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere.   Kroppsøving 1 kan tas som fordypning i førskolelærerutdanningen. Kroppsøving 1 er rettet mot kroppsøving i barnehage og barnetrinnet i grunnskolen.   Kroppsøving 2 er rettet mot kroppsøving på ungdomstrinnet i grunnskolen.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen.   Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt og fått doktorgradsstipend.   Avhandlingene er ofte knyttet til større forskningsprosjekter ved fakultetet. Det er utviklet samarbeid med de andre nordiske og de baltiske landene gjennom den nordiske forskerskolen i matematikkdidaktikk. [-]
Les mer
5 år
På forespørsel
Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og beho... [+]
  Dette programmet passar for deg som ønskjer å bli realfagslærar i den vidaregåande skolen (ev. ungdomsskolen). Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og vil det vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av fagstudium i matematikk, fysikk, kjemi og/eller biologi, og praktisk-pedagogisk utdanning. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i dine fag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneske og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, for eksempel korleis ein lærer matematikk og kvifor bruke elevøvingar i kjemi. Praksis gjennomførast i ungdomsskole og vidaregåande skole. Kva fag som inngår i ditt studium avheng av kva for ei studieretning du vel. Det er mange studieretningar å velje mellom, men innanfor den enkelte studieretninga er valfridommen derimot liten.   Programmet gir deg grunnlag for undervisning i to fag i den vidaregåande skolen, samt naturfag i dei fleste studieretningane. Studiet vert avslutta med ei masteroppgåve i det faget du har mest fordjuping i. Dette inneber at du skaffar deg både brei og djup fagleg bakgrunn for undervisning i skolen.   Oppbygging   I alle studieløp inngår: 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning minst 80 studiepoeng i faget du skal skrive masteroppgåve i minst 60 studiepoeng i det andre faget som inngår i studieretninga di ei masteroppgåve på 30 studiepoeng. Oppgåva kan ha ein skoleretta eller reint fagleg profil. Det er også mogleg å velje ei fagdidaktisk oppgåve. praksis i skolen Fag- og emneval   Studieløp og fagsamansetjing i programmet er avhengig av kva for ei studieretning du vel. Du kan velje mellom sju ulike retningar:   1. matematikk og fysikk, med masteroppgåve i matematikk eller fysikk   2. matematikk, fysikk og naturfag, med masteroppgåve i fysikk   3. matematikk, naturfag og eit anna realfag, med masteroppgåve i matematikk   4. kjemi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   5. biologi, matematikk og naturfag, med masteroppgåve i biologi   6. kjemi, biologi og naturfag, med masteroppgåve i kjemi   7. biologi, kjemi og naturfag, med masteroppgåve i biologi   Dei obligatoriske fagemna i programmet sørgjer for at du får eit godt grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen og tilstrekkeleg fordjuping med tanke på masteroppgåva. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teken parallelt med fagstudia, slik at fokus vert halde på lærarutdanning gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   Førstesemesterstudiet I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, examen scholae og eit innføringsemne i matematikk. Du vel anten brukarkurs i matematikk eller grunnkurs i matematikk. Dette er avhengig av kva kunnskapar du har i matematikk frå før og av fagkombinasjonen du har tenkt å velje. Du som har teke eitt eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du kan ta ved semesterstart. Utveksling Dersom du ønskjer det, er det mogleg å ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. Vi vil forsøke å leggje til rette for at dette kan inngå som ein integrert del av utdanninga di. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
På forespørsel
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende. [+]
Studentene skal få kompetanse for å bli gode naturfagslærere som kan gjøre faget levende.     I studiene inngår laboratorie- og feltarbeid. Studiene kan tas som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller som selvstendige studium. Når studiene tas i tredje studieår, inngår det praksis i skolen. Studiene gir grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskole og også i videregående skole, hvis man tar begge.     Innhold - Naturfag 1: Biologi 1: Biologisk mangfold, anatomi, fysiologi og geofag (10) Kjemi 1: Uorganisk-, organisk- og biokjemi med eksempler på kjemi i dagliglivet (10) Fysikk 1: Fenomener og stoffer, teknologi og design (10) Tallene i parantes angir studiepoeng.   [-]
Les mer
5 år
På forespørsel
Matematikkdidaktikk er en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. [+]
Det femårige integrerte masterprogrammet i matematikkdidaktikk er en utdanning der du ikke går veien om bachelorgraden, og der praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en del av studiet. Det er et tilbud til studenter som ønsker en sterk faglig og fagdidaktisk kompetanse i matematikk med tanke på undervisningsstillinger. I andre studieår kan du velge et annet skolefag som gir deg undervisningskompetanse også i dette faget. I studiet behandles matematikk sett i sammenheng med undervisning, blant annet læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Matematikkens historiske utvikling har også en viktig plass i studiet. Studiet kvalifiserer for stilling som lektor i skolen.   Oppbygging:  1. studieår Kalkulus 1 (10 ) Algebra (10) Geometri (10 ) Kalkulus 2 (10) Statistikk 1 (10 ) Modellering og differensiallikninger 1 (10 )  2. studieår Et annet skolefag (60 )  3. studieår Praktisk-pedagogisk utdanning (60 )  4. studieår Lineær Algebra (10) Matematikk i utvikling (10) Forskningsmetoder (5) Moderne teknologi (5) Læring og undervisning av matematikk (10) Statistikk 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10)  5. Studieår: Algebra 2 (10) Modellering og differensiallikninger (10) Arbeidsmetoder i matematikkundervisningen (10) Masteroppgave (30) Tallene i parentes angir antall studiepoeng   Før studentene begynner på studiet, må de legge fram politiattest Det er også innført skikkethetsvurdering. For noen er det krav om tuberkuloseundersøkelse. Behov for arbeidskraftDet er stort behov for godt kvalifiserte matematikklærere på alle nivåer i utdanningssystemet. Omkring halvparten av kandidatene i matematikkdidaktikk fra Universitetet i Agder arbeider nå med lærerutdanning på universiteter og høgskoler. Den andre halvparten arbeider i grunnskolen, den videregående skolen eller i privat næringsliv.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Hovedemner er treningslære og arbeidsfysiologi, idrett og samfunn, pedagogikk og psykologi, metode og statistikk. [+]
Studiet er en videreføring av årsstudiet i idrett og vil sammen med dette dekke kravet til fordypning i en bachelorgrad. Studiet tilsvarer deler av det 3. året i bachelorprogrammet i idrett.   Hovedemner er treningslære og arbeidsfysiologi, idrett og samfunn, pedagogikk og psykologi, metode og statistikk. Utgifter til undervisning som er lagt utenfor universitetets arealer, må dekkes av studentene. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.   Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole når det inngår som del av allmennlærerutdanning eller det suppleres med andre fag og praktisk-pedagogisk utdanning. Studiet kvalifiserer også for arbeid med frivillig idrett.   [-]
Les mer
5 år
På forespørsel
Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. I dette femårige programmet les du nordisk språk og litteratur og eitt ann... [+]
  Norskfaget står heilt sentralt i skolen og er eit utfordrande og samansett undervisningsfag. I dette femårige programmet les du nordisk språk og litteratur og eitt anna undervisningsfag som du vel sjølv. Gjennom integrering av didaktiske og pedagogiske element blir du oppmoda til å reflektere over faget og korleis ein kan formidle det, men den reint faglege delen av studiet er elles stort sett felles med andre studentar utanfor programmet. Det første semesteret skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium, og inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. Emnet Innføring i pedagogikk medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing til sjølve lærarutdanninga.   Det første studieåret er delt mellom eit språkleg og eit litterært studium. Du øver opp språkleg medvit ved å studere både den historiske utviklinga til nordiske språk og korleis moderne språk er strukturert.   Litteraturundervisninga gir deg innblikk i norsk og nordisk kulturhistorie og fremjar historisk og kulturelt medvit og refleksjon i møte med sentrale forfattarskap og ulike sjangrar. På høgare nivå (frå tredje semester) får du høve til å spesialisere deg i sjølvvalde faglege emne og skrive ei semesteroppgåve under rettleiing. I det tredje semesteret legg vi særleg vekt på integreringa av didaktiske element i det faglege arbeidet. På mastergradsnivå går den faglege og den praktisk-pedagogiske opplæringa parallelt, men du har stor fridom og kan sjølv velje i kva grad du vil integrere didaktiske perspektiv i det faglege studiet. Interesse for språket ligg til grunn for heile studiet, og vi legg vekt på rett og god språkføring i alle eksamens- og heimeoppgåver. Fag- og emnevalg Gjennom studiet vil du støyte på mange ulike val. Eit viktig val er kva du skal velje som fag 2, som er det andre faget du skal kunne undervise i etter avslutta utdanning. På universitetet blir det gitt undervisning i ei rekkje fag som også er skolefag. Du kan velje blant engelsk, fransk, tysk, spansk språk og latinamerikastudiar, historie og religionsvitskap. På studiet i nordisk vil du også gjere val ut frå dine faglege interesser. På lågare nivå må du lese både språklege og litterære emne, mens du på mellom- og mastergradsnivå har større høve til å følgje eigne spor og velje anten språkleg eller litterær spesialisering. Oppbygging Studiet er sett saman av mindre emne. Dei tre første åra inneheld innføringsemne, tre semester med nordisk språk og litteratur, og to semester i støttefaget du vel. Her får du grunnleggjande kunnskap innan desse to faga. Kvart semester vil det også bli arrangert ei obligatorisk samling for alle studentane på programmet, og i det tredje og femte semesteret blir det arrangert skolebesøk i ei veke. Pedagogikk og fagdidaktikk vil i hovudsak liggje i det sjette og åttande semesteret. Første studieår Examen philosophicum, Innføring i pedagogikk, innføringsemne: språk og kommunikasjon Emne i nordisk språk og litteratur Andre studieår Emne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Skolebesøk Tredje studieår Spesialiseringsemne i nordisk språk og litteratur, emne i støttefag Pedagogikk, fagdidaktikk og skolebesøk Fjerde studieår Prosjektførebuande emne i nordisk språk eller litteratur Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis Femte studieår Masteroppgåve Førstesemesterstudiet Førstesemesterstudiet skal førebu deg fagleg og metodisk til vidare studium. Studiet inneheld tre emne. Examen philosophicum gir deg ei innføring i sentrale spørsmål som gjeld kunnskap, moral, venleik, språk, tolking og logikk. Språk og kommunikasjon gir deg eit teoretisk og praktisk grunnlag for vidare språkstudium. PEDA111 medverkar til å skape ein identitet som framtidig lærar, samstundes som det gir ei førebuing på sjølve lærarutdanninga. Utveksling Det finst i dag mange alternativ om du vil ta litt av utdanninga i utlandet. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. Om du ønskjer studieopphald i utlandet som ein del av lærarutdanninga, bør det leggjast til det sjette semesteret. Universitetet i Bergen vil leggje til rette for utanlandsopphaldet og syte for at det blir ein integrert del av utdanninga di. Yrkesvegar Lektorutdanninga med master i nordisk kvalifiserer for tilsetjing i grunnskolen (mellom- og ungdomssteget) og i vidaregåande skole. Utdanninga vil gi deg grunnlag for undervisning i norsk og det faget du vel som fag 2. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere. [+]
Kroppsøving 1 og 2 kan inngå som valg i allmennlærerutdanningen eller tas som tilleggsutdanning for lærere.   Kroppsøving 1 kan tas som fordypning i førskolelærerutdanningen. Kroppsøving 1 er rettet mot kroppsøving i barnehage og barnetrinnet i grunnskolen.   Kroppsøving 2 er rettet mot kroppsøving på ungdomstrinnet i grunnskolen   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. [+]
Innledning Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap.   Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studiet bygger på første år bachelor. Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet.   Pedagogikk, fagdidaktikk og skolepraksis må gjennomføres i samme studieår.  Mål for utdanning Studentene skal etter endt utdanning: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, læring og oppdragelse. Kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette opplæring i samsvar med målene i grunnutdanningen. Vise evne til personlig utvikling og yrkesetisk holdning. Ha evne til refleksjon og interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen. Forstå sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet. Ha faglige forutsetninger for opptak til et masterstudium ved NIH.   Organisering og arbeidsformer I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere.   Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.   Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.  [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU) er et studium for deg som vil bli lærer og allerede har bachelor- eller mastergrad i idrettsfag. [+]
1-årig praktisk-pedagogisk utdanning gir deg kunnskap om praktisk og teoretisk pedagogikk. Gjennom fagdidaktikk i kroppsøving lærer du hvordan du kan formidle din idrettsfaglige kompetanse fra bachelorgrad til elever på ulike nivåer.Du lærer å vurdere elevers ulike forutsetninger for kroppsøving, utarbeide undervisningsopplegg og gjennomføre undervisning. I tillegg er det 12-14 ukers praksis i grunn- og videregående skole. Studiet gir 60 studiepoeng og må tas etter fullført grad - bachelor eller master. Organisering og arbeidsformerStudiet har forelesninger, praksis, problembasert læring, egenstudier og gruppearbeid med og uten veiledning. Du vil lære å planlegge, tilretteleggeog gjennomføre opplæring i kroppsøving gjennom praksisperiodene. Muligheter i arbeidslivetEtter fullført 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning kan du undervise i grunn- og videregående skole. Det er også andre arbeidsmuligheter i privat og offentlig sektor for deg som har en kombinasjon av pedagogisk og idrettsfaglig kompetanse. [-]
Les mer
4 år
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.     Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel. Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Årsstudium i kroppsøving og idrett er organisert som et sammenhengende studium over ett studieår. [+]
Målet for studiet er å kvalifisere deg for arbeid som lærer i kroppsøving i grunnskolen, gi deg faglig bakgrunn i trenerarbeid og for videre studier i idrett. Studiet kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen, som del av en bachelorgrad eller som del av en faglærerutdanning i kroppsøving. Du får også kompetanse til videre studier ved Norges Idrettshøgskole. Studiet kombinerer teoretiske basisfag og praktisk-metodisk virksomhet i idrett, lek og friluftsliv. Studentene bør derfor være i god fysisk form. Studentene bør også være svømmedyktige og tåle klorvann.   Du vil benytte varierte arbeidsformer i løpet av studieåret. Det gjelder ikke minst i praktisk virksomhet, der du får instruktør- og lederoppgaver. Undervisningen ved årsstudium i kroppsøving og idrett foregår bl.a. på Remmen (Halden) og i høyskolens idrettsmedisinske testlaboratorium på Kråkerøy (Fredrikstad). I tillegg er flere studieaktiviteter lagt til steder utenfor høgskolen.   Etter et fullført årsstudium i kroppsøving og idrett kan du ta videreutdanning innen idrett, arbeide i skolesektoren, i lag og organisasjoner eller i offentlig virksomhet.   Videre utdanning Annethvert år tilbyr høyskolen 30 studiepoeng påbygging i idrett. Studiet består av tre emneområder. Disse er ekstremsport, fysiologi-testing-prestasjon og trener- og instruktørrollen. Målet for studiet er å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innenfor idrett, trening og friluftsliv. Plan for neste oppstart er høsten 2009. Årsstudiet og påbyggingsenheten kan dessuten være grunnlag for å begynne på et masterstudium innen idrett, dersom disse inngår i en bachelorgrad.   [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Årsstudiet i friluftsliv og naturlære har som mål å kvalifisere deg til å drive undervisning og annen formidling knyttet til friluftsliv, kultur og natur. [+]
Studiet er organisert som et sammenhengende studium over ett studieår. Årsstudiet godkjennes som valgfag i allmennlærerutdanningen og kan også inngå som en del av bachelorgrad ved HiØ eller andre lærersteder.   Studiet i friluftsliv og naturlære er bredt og integrerende, og kan sammen med annen utdanning gi grunnlag for arbeid innen skoleverket, kursvirksomhet, frivillige organisasjoner, reiseliv, helse og rehabiliterin samt sosialarbeid. Studiene tar utgangspunkt i det tradisjonelle og naturvennlige friluftsliv, og kombinerer opplevelser med kunnskaper om naturen og mennesket som en del av denne. Forståelse for betydningen av det biologiske mangfoldet og de økologiske sammenhenger står sentralt.   Mye av undervisningen skjer utendørs på dagsturer, overnattingsturer og sammenhengende feltkurs. [-]
Les mer
4 år
På forespørsel
Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. [+]
  Dette programmet passer best for deg som ønskjer å bli realfagslærar i ungdomsskolen. Læraryrket er eit givande og utfordrande yrke, og det vil vere behov for mange nye realfagslærarar i skolen framover.   Programmet er samansett av praktisk-pedagogisk utdanning og basisfag i matematikk og naturfag. Dette gjer deg kvalifisert til å undervise desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske utdanninga omfattar pedagogikk, fagdidaktikk i matematikk og naturfag og praksisopplæring i skolen. I pedagogikk legg ein vekt på å utvikle gode læringsrelasjonar mellom menneskje og set søkjelyset på kommunikasjon og sosialt samspel.   Pedagogikken i den praktisk-pedagogiske utdanninga tek særleg sikte på å gi deg heilskapleg kunnskap om og forståing for arbeidet i skolen. I fagdidaktikken ser ein nærare på korleis ein lærer og underviser det enkelte faget og problemstillingar og teoriar knytte til dette, til dømes korleis ein lærer matematikk, kvifor bruke elevøvingar i naturfag, osb. Praksis gjennomførast i ungdomsskolen og på barnetrinnet (5. -7. klasse). Du kan søkje om å erstatte praksis på barnetrinnet (5.-7. klasse) med ungdomsskole eller vidaregåande skole. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller velje andre fag som samfunnsfag eller historie. På denne måten kan du skaffe deg ein allsidig og brei bakgrunn for undervisning i skolen. Oppbygging Det 4-årige adjunktprogrammet inneheld 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning 30 studiepoeng i matematikk (NB. 50 studiepoeng fra og med høsten 2008*) 60 studiepoeng i utvalde emne i fysikk, kjemi og biologi 80 studiepoeng valfrie emne (NB. 60 studiepoeng fra og med høsten 2008*) praksis i skolen Dei obligatoriske delane gir grunnlag for undervisning i matematikk og naturfag i ungdomsskolen. I den valfrie delen av studiet er det mogleg å fordjupe seg vidare i eitt eller fleire realfag eller ta heilt andre fag. Ved å satse mest på fordjuping, kan du skaffe deg grunnlag for undervisning i den vidaregåande skolen i enkelte fag (min. 60 studiepoeng i eit fag). Ved å satse meir på breidd kan du skaffe deg breiare kompetanse for undervisning på ungdomsskolen. Eksempel: Ved å velje emne i geologi, geofysikk, biologi, fysikk, kjemi, molekylærbiologi o.l., kan du auke kunnskapane dine for undervisning i naturfag i ungdomsskolen. Ved å velje 30 studiepoeng i matematikk i tillegg til dei 30 obligatoriske, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i matematikk i vidaregåande skole. Ved å velje 30 studiepoeng innanfor kjemi, biologi og/eller fysikk, oppnår du tilstrekkelig grunnlag for undervisning i naturfag i videregående skole. Ved å velje fagkombinasjonar frå andre fagområde, kan du oppnå tilstrekkeleg grunnlag for undervisning i desse faga i ungdomsskolen. Den praktisk-pedagogiske delen av programmet vert teke parallelt med fagstudia slik at fokus vert halde på lærarutdanninga gjennom heile studiet. I tillegg til praksis og ordinær undervisning i pedagogikk og fagdidaktikk inngår skolebesøk og lærarstudentsamlingar.   * I Forskrift til opplæringsloven angis det hvor mange studiepoeng som kreves i et fag for å undervise faget i skolen. Fra og med høsten 2008 økes kravet til antall studiepoeng i matematikk for undervisning i ungdomsskolen. Pga. dette økes antall obligatoriske studiepoeng i matematikk i adjunktutdanningen fra og med høsten 2008. Utveksling Dersom du ønskjer det, kan du ta eitt semester av fagstudiet i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtaler som kan nyttast. Eit utanlandsopphald bør leggjast til det 6. semesteret. Det er også mogleg å ta ein av praksisperiodane i utlandet. Foreløpig er det berre Sør-Afrika vi har eit slikt samarbeid med. Yrkesvegar Adjunktutdanninga i matematikk og naturfag kvalifiserer for tilsetjing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen og ev. i den vidaregåande skolen og vaksenopplæringa avhengig av fagfordjuping. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;