Godt inneklima lønner seg. På arbeidsplasser med et optimalt inneklima øker trivselen og produktiviteten. Koronapandemien har store konsekvenser for samfunnet og næringslivet. Generell kunnskap om biologiske faktorer og spesifikk kunnskap om koronaviruset er viktig for å kunne gjennomføre risikovurderinger. Risikovurderingene vil være grunnlaget for å kunne etablere et optimalt smittevernarbeid i tråd med myndighetenes krav og bransjespesifikke retningslinjer Hva får du igjen for kurset? Bli i stand til å jobbe målrettet og effektivt med risikovurdering og håndtering av inneklima og biologiske faktorer Kunne gi opplæring til ledere og medarbeider om inneklima og biologiske faktorer Bli i stand til å foreslå forebyggende og risikoreduserende tiltak Tilfredsstille myndighetenes krav til risikovurdering og forebyggende arbeid Bidra til et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø Kunne stille krav til renholdsmetoder og vurdere kvalitet på utført renhold Kunne foreslå gode løsninger mht. materialvalg i forbindelse med planlegging av arbeidsplasser Kunne gjennomføre og vurdere risiko relatert til biologiske faktorer i arbeidsmiljøet Kunne bruke Rent Tørt-bygg filosofien i oppfølging av inneklimaforhold i byggeprosjekter Kunne tilpasse smittevernarbeidet til bedriftsspesifikke forhold basert på bransjespesifikke retningslinjer Fyll ut skjemaet til høyre, så får du omgående svar fra kursholder med informasjon og datoer.   [-]

Dette kurset gir deg en forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass.Hvilken rolle, oppgave og ansvar arbeidsgiver, arbeidstaker, arbeidsmiljøutvalget, verneombudet, bedrifthelsetjenesten og arbeidsmiljøutvalget har.Du vil få god kunnskap innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykiske og organisatoriske forholdIdentifisere viktige fysiske arbeidsmiljøfaktorer for å redusere og forebygge skader og ulykkerHvordan få et godt arbeidsmiljø med tanke på ergonomi, støy og inneklima og du vil få en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler. [-]

TEK 17- Innføring i byggeforskiftene Gjeldende plan- og bygningslov trådte i kraft i 2008. Teknisk forskrift til loven (med veiledning) - TEK17 - er endret og SAK10 er ajourført. Det foreligger forenklinger og endringer. Hensikten med kurset er å gi deltakerne en grov oversikt over plan- og bygningsloven, med særlig vekt på de forskrifter (TEK, SAK OG DOK) man må kjenne til ved søknad og gjennomføring av tiltak og dokumentasjon ifm byggesak. Plan- og Bygningslov (PBL): En enkel introduksjon til lovens systematikk og begrepsbruk, enkelte hovedpunkter Byggesaksdelen er den delen alle er i befatning med – og bør kunne litt om – saksforskriften forteller hvordan den skal /kan løses   Teknisk forskrift - TEK17 med veiledning Terminologi Dokumentasjonskravene (herunder også DOK) Analyse – hvis man ikke følger preaksepterte eller dokumenterte ytelser FDV og «Som Bygget dokumentasjon» Grad av utnytting – enkel innføring Brancelle-problematikk(ingen komplett gjennomgang av brannkapittel) Tilgjengelighet og universell utforming Inneklima – ventilasjon Fukt og våtrom og vanninstallasjoner Forskrift om dokumentasjon av byggevarer DOK 16 og Saksforskriften SAK 10 Kort innføring i hovedpunkter på DOK 16 og SAK 10 Bustadsoppføringsloven og Lov om Håndverkertjenester Viktige punkter mht håndverksmessig tilfredsstillende utførelse Mangelsvurderinger    Kursbevis kan brukes til å dokumentere kompetanse innen Plan- og bygningsloven ved søknad om sentral godkjenning. Oppgi gjerne dine ønsker for tema på kurset i kommentarfeltet ved påmelding. [-]

Arkitekturen omfatter alle de små og store inngrepene vi gjør for å endre og ordne omgivelsene våre, slik at de bedre svarer til behovene vi har. Å studere arkitektur handler derfor om å lære å se såvel som å skape; det er et krevende, omfattende og ikke minst morsomt studium, der man jobber med å forbedre kvaliteten på omgivelsene våre, i stort og smått. Master i arkitektur er et gjennomgående profesjonsstudium som tar opp i seg alle de fagkomponenter og områder du må kjenne til for å kunne praktisere som arkitekt. Studiet går over 11 semestre, sammensatt av grunnundervisning på 6 semestre, studioundervisning på 4 semestre samt et avsluttende diplomsemester.   Grunnundervisningen gir en grundig introduksjon introduksjon til de nødvendige basiskunnskaper og til de ulike retningene innenfor arkitekturfaget; arkitekturens og byenes teori og historie, materialteknologi, modellbygging, grunnleggende prosjektering og praktisk byggearbeid.   Fra og med 6. semester kan studentene søke seg til ulike kurs innen klassisk og eksperimentell arkitekturprosjektering, konstruksjon, arkitekturvern, urbanisme eller mer formorienterte studier. Mange av kursene er knyttet opp mot pågående forskningsprosjekter og bedriftssamarbeid. Parallelt gis det undervisning i teknikk, bruk av relevante dataprogrammer og andre støttefag.   I tillegg til solide kvalifikasjoner innenfor formgiving og teknikk, gir studieprogrammet også en grundig innføring i arbeidsprosesser og arbeidsmetoder som rekker ut over byggebransjen. Det er i utdannelsen stor kontakt med arkitektkontorer og bransjen for øvrig, hvor mulighetene for å knytte kontakter er store. Studentene lærer å kommunisere sine tanker og ideer, og å samarbeide med arkitekter og andre faggrupper. Med en master i arkitektur er man derfor godt forberedt på arbeidslivet.   Faget er internasjonalt orientert, med mange internasjonale forelesere, ekskursjoner til fjern og nær og med en stor prosent internasjonale studenter. Fra og med fjerde studieår har studentene mulighet til å reise på utveksling i inntil to semestre til en av AHOs rundt 40 avtaleinstitusjoner. Etter endt utdanning finnes det mulighet for å søke seg videre for å oppnå Ph.D-graden.   Hva gjør en arkitekt?Men en master i arkitektur arbeider man vanligvis på et arkitektkontor, men mange arkitekter har også karrierer innenfor offentlig forvaltning, produksjonsvirksomhet knyttet til byggebransjen osv. I tillegg til tradisjonelle arbeidsoppgaver som prosjektering av bygninger og planlegging, beskjeftiger arkitekter seg bl.a. med spørsmål som miljøriktige bygninger, inneklima og bevaring av historiske bygninger. Med en spesialisering innenfor urbanisme arbeider man med byer, landskap og regioner. Fokuset ligger på forholdet mellom den fysiske form og sosiale, økonomiske og andre samfunnsmessige spørsmål. Dette kan være nye byområder som Bjørvika og Fjordbyen i Oslo, men også utforming og planlegging av nye bebyggelser, institusjoner og infrastruktur.   Nyutdannede arkitekter får ofte jobb på norske arkitektkontorer, men mange velger også å arbeide i utlandet. Studiene ved AHO gir stor kontakt med både det norske og internasjonale fagmiljøet. Andre velger å starte et eget arkitektkontor. Etter fullførte studier er det mulig å søke om bistand til å starte egen praksis gjennom IKADA (Inkubator for kunst, arkitektur, design og akademiske fag).   Får jeg jobb?Arkitektyrket er som mange andre avhengige av konjunkturene i bransjen. De siste årene har arbeidsmarkedet vært svært godt, og foreløpig er det ikke noe som tyder på noen nedgang. I en undersøkelse gjort blant uteksaminerte kandidater fra AHO i perioden 2000-2006 fremkom det at 87,8 prosent av studentene var i jobb 6 måneder etter endt utdanning, mange på bakgrunn av ekstrajobber eller bekjentskaper fra studietiden. 88 prosent oppgir at arbeidet er relevant til utdanningens fagområder. Gjennomsnittsinntekt for nyutdannede studenter lå mellom 360000-420000, mens for studenter som har vært i arbeid opp til 5 år oppgir å tjene mellom 420000-480000. [-]