Humanistiske fag

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpNoen vil ha en yrkesmessig motivasjon for å gjøre seg nytte av dette studietilbudet. Enhver som gjennom sin profesjon har eller vil få internasjonale eller tverrkulturelle oppdrag innen offentlig forvaltning eller privat sektor, vil derfor kunne dra nytte av en videreutvikling av kompetansen fra tidligere emner i tverrkulturell kommunikasjon   Sammen med TK232 utgjør TK231 fordypningen i bachelorgraden i tverrkulturell kommunikasjon.   Studenter som ønsker å få innpasset denne emnegruppen i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om teoretiske og metodiske perspektiver som inngår i et etnografisk prosjekt datainnsamling utarbeidelse av prosjektbeskrivelse ferdigheter til å kunne anvende teorier om kvalitative metoder i gjennomføringen av et etnografisk prosjekt samle inn og analysere etnografiske data holdninger som fremmer forståelse for metodiske og etiske problemstillinger knyttet til planlegging og gjennomføring av et etnografisk prosjekt   InnholdDette emnet bygger på TK214 eller tilsvarende emner og skal gi studenten grunnlag for å gjennomføre et mer omfattende etnografisk prosjekt. Det gis en grundigere innføring i sentrale aspekter ved forberedelse og gjennomføring av et prosjekt i kvalitativt metode. I pensum og forelesninger blir erfaringer fra ulike forskningsprosjekt trukket inn. Pensum (595 s.)   Organisering og arbeidsmåterTK231 starter med et obligatorisk metodekurs og veiledning gitt av høgskolens faglærere. Det legges vekt på å gi et tilstrekkelig metodisk og faglig grunnlag for feltarbeid og oppgaveskriving.   ArbeidskravFor å kunne gå opp til skriftlig skoleeksamen må metodekurset være gjennomført.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen av TK231 består av en tre timers skriftlig skoleeksamen. Det gis gradert karakter. [-]

BakgrunnTilegnelsesprosessen av kunnskap om og forståelse av kulturelle og livssynsmessige fenomener slik de forekommer i en konkret kontekst er vektlagt.    Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpTK211 er integrert i MhGs bachelorgrad i tverrkulturell kommunikasjon. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette tredje emnet. Emnegruppen TK211-216-214/215 kan integreres som en del av andre bachelorprogram ved MhG, samt som etter- og videreutdanning. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om epistemologiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en tverrkulturell kontekst ulike kommunikasjonsteorier problemstillinger innenfor globalt samarbeid og utvikling problemstillinger knyttet til livssyn i en tverrkulturell kontekst faglige perspektiver på aktuelle kontekster ferdigheter til å kunne drøfte hvordan ulike samfunn konstruerer forskjellige forståelsesrammer og hvordan dette utfordrer global sameksistens anvende faglige perspektiver på praktiske og teoretiske problemstillinger holdninger som fremmer respekt for forutsetninger for meningsdannelse og kunnskapstilegnelse hos mennesker i ulike kulturelle sammenhenger åpenhet og en dialogisk tilnærming i kommunikasjonssituasjoner   Innhold TK211-1 Forståelsesformer i et tverrkulturelt perspektivDette emnet utforsker videre hvordan sosiale fellesskap utvikler kunnskaper og forståelser om tilværelsen, og hvordan disse påvirker deres dagligliv. Sammenligning på tvers av kulturelle horisonter vil vise hvordan misforståelser og konflikter lett oppstår. Videre diskuteres både filosofiske og metodiske grunnlag for hvordan vi kan finne frem til felles forståelser og praksiser. Pensum (270 s.) TK211-2 Tverrkulturell kommunikasjonsteoriHer gis en innføring i generelle kommunikasjonsteorier, og på bakgrunn av disse belyses noen aktuelle eksempler på hvordan disse kan anvendes i en tverrkulturell kommunikasjonssituasjon. Pensum (270 s.) TK211-3 Globale kulturkonflikter og løsningerHer gis det en del perspektiver på aktuelle kulturelle og politiske konflikter, og hvordan noen teoretikere forespeiler mulige løsninger på disse. Pensum (147 s.) TK211-4 Religion og livssyn i sosiokulturell kontekstDette emnet ser på livssyn og religion og deres forbindelser til sosiale, materielle og kulturelle vilkår i samfunnet. Det fokuseres videre på hvordan religionens rolle i samfunnsliv og politikk er blitt en stadig viktigere dimensjon i vår globaliserte verden, og som enhver tverr-kulturell virksomhet bør ha innsikt i. Pensum (100 s.)   Organisering og arbeidsmåterUndervisningen i dette emnet vil bestå av forelesninger og diskusjonsseminar, der sentrale problemstillinger blir gjennomgått. Deler av undervisningsstoffet er tilrettelagt for nettundervisning.   Organiseringen av TK211 med bruk av nettleksjoner innebærer at emnet kan tas både som lokalstudium og fjernstudium.   ArbeidskravDer er ingen spesielle arbeidskrav i dette emnet.   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i TK211 består av en fire timers skriftlig skoleeksamen. Det gis gradert karakter. [-]

Studentene har egne nøkkelkort. Skolen forsøker å gi studentene en optimal situasjon å arbeide i.   -Malersal med tilstøtende pigmentrom for fargeriving, preparering etc. Tilgang til staffelier m.m. -Grafikkverksted med enkel presse hvor vi introduserer til tresnitt, linosnitt og koldnål. -Skulptursal med tilstøtende treverksted. -Trerverksted, med diverse maskiner som båndsag, kappsag, sirkelsag diverse håndverktøy m.m. -Multifunksjonsrom med videoprojektor, surround lydanlegg, tv, dvdspiller, vhs spiller, trådløst nettverk m.m.. -Mørkerom, sort-hvitt kopiering med to forstørrelses apparet, benk med tilfredsstillende. -Mac datamaskiner m/tilknytning til internett, skanner og farge printer. -Bibliotek med tidsskrifter, kunstvideoer og ca 700 kunstbøker. -Studentene har pause- og tv-rom, spiserom med kjøkken. -Det finnes låsbare garderobeskap, vaskemaskin og dusj til bruk for studentene. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX101 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av ideenes historie og betydning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX101 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester og gir slik et nyttig bakteppe for KL103-2 apologetikk gjennom historien, samt for emnene som berører apologetisk metode i KL211-1, 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.    MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om de mest grunnleggende forutsetninger for diskusjon omkring kultur, samfunn og vitenskap sentrale filosofiske og etiske problemstillinger ferdigheter til å kunne gi en logisk analyse av faglige og aktuelle debatter kritisk reflektere over faglige og aktuelle debatter formulere holdbare argumenter holdninger som fremmer ydmykhet og respekt i møte med andre mennesker og deres idéer og meninger åpenhet for å la egne meninger utfordres og testes vilje til å argumentere for egne idéer og meninger    Innhold EX101-1 Filosofi- og vitenskapshistorieI dette delemnet blir det gitt innføring i den europeiske filosofiens historie med vekt på erkjennelsesteoretiske, ontologiske og etiske problemstillinger. Tenkningens historie blir sett i sammenheng med den politiske, sosiale og vitenskapelige utvikling fra oldtiden, middelalderen og nyere tid. Spesiell vekt legges på tilretteleggingen av forholdet mellom tro og tanke etter opplysningstiden. Et blikk på indisk og kinesisk filosofi inkluderes. Pensum (ca 470 s.) EX101-2 Logikk og argumentasjonI dette delemnet blir det tatt opp emner som er sentrale for kritisk vitenskapelig tenkning, språkbruk og språkforståelse. Formålet er å gi studentene et bevisst forhold til språket som verktøy for akademiske studier og evne til logisk analyse og praktisk argumentasjon. Pensum (296 s.)    Organisering og arbeidsmåterEX101 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX101-1 og to fra EX101-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.    ArbeidskravDet kreves minst 75% tilstedeværelse på seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert b) Alle øvingsoppgavene skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).    Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX101 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

OMFANG OG NIVÅ Masterstudiet i billedkunst er et to-årig studieprogram på høyere nivå. Fullført studie-program gir 120 studiepoeng og graden Master i billedkunst –MFA, Master of Fine Arts   LÆRINGSMÅL   Studiet gir grunnlag for• selvstendig kunstnerisk aktivitet på nasjonalt og internasjonalt nivå • engasjement i kritisk praksis, diskusjon og refleksjon om samtidskunst• fordypning i kunstnerisk utviklingsarbeid, for eksempel som kunststipendiat• virksomhet på ulike samfunnsområder som innebærer behov for kunstnerisk, konseptuell, kommunikativ, sosial og estetisk kompetanse • initiativ til og deltakelse i tverrfaglige og tverrkunstneriske prosjekter og arbeidsfellesskap• å opprette og drive ulike prosjekter og kunstnerinitiativerSTUDIEPROGRAMMET GIR• kunnskap om og støtte til utvikling og realisering av eget kunstnerisk arbeid, • informasjon om aktuelle arbeidsmetoder og produksjonsprosesser • innsikt i samtidskunsten på grunnlag av analytisk, kritisk tenkning og diskusjoner med basis i et tverrfaglig teoretisk perspektiv og bevissthet i forhold til samtiden• introduksjon til kulturelle og geografiske endringsprosesser • perspektiver på kunsten og kunstnerens rolle• muligheter for tverrfaglig samarbeid• profesjonsforberedende praktisk erfaring med formidling og presentasjon• profesjonsforberedende kunnskap innen prosjektarbeid, økonomi og administrasjon STUDIEPLANENS FAGLIGE PROFILStudenten skal gjennom ulike erfaringer og læringssituasjoner utvikle sin egen kunstneriske integritet og profesjonalitet.   KIT legger vekt på en dynamisk struktur for studieplanen, som skal være åpen for dialog og refleksjon. Skiftende strømninger i samtidskunsten og kulturelle endringsprosesser gjenspeiles i programmet, samtidig som KITs faglige, pedagogiske og interdisiplinære profil videreføres.   Studentenes kunstneriske arbeid og interessefelt står i sentrum for den individuelle undervisningen og er med på å prege programmet, sammen med KITs faglige satsingsområder.   ProfesjonsforberedelserI hvert vårsemester arrangeres et seminar med presentasjoner fra innledere som har ulike roller i institusjoner i kunstlivet. Seminaret gir også praktisk og aktuell informasjon om blant annet kulturpolitikk, stipendsøknad og prosjektstøtte, rettigheter, økonomi og skatteforhold.   Gjennom det øvrige studieprogrammet får studentene anledning til og tilbud om å delta i prosjektarbeid, samarbeid og nettverksbygging, presentasjon og formidling på ulike vis. Noen slike tema berøres også i Masterseminaret ved behov.   UtvekslingMasterstudenter kan få godkjent utveksling gjennom KUNO eller Erasmus/Socrates nettverket i 2.semester.   Studieturer og ekskursjonerKIT har i opprettet et prosjekt kalt -læringsarena- der vi støtter og tar initiativ til arbeid som innebærer kontakt og nettverksbygging med andre studiemiljøer og profesjonelle miljøer nasjonalt og internasjonalt. Masterstudenter får muligheter til å delta i faglig aktivitet som workshops, utstillinger, konferanser og kurs tilknyttet ulike nettverk og institusjoner.   [-]

Ser du situasjonar eller fargar du tenkjer at - dette skulle eg gjerne ha malt? Går du rundt med idear og tankar om kreative prosjekt du har lyst til å få prøvd ut? Eller kanskje du rett og slett har lyst til å bli flinkare til å teikne, male og fotografere? Linja 2dimensjonalt på Hardanger folkehøgskule vil hjelpe deg å kome vidare med draumane dine. Vi tilbyr solid og variert undervisning i teikning, maling, foto, grafikk og skulptur. Utgangspunktet vårt er at alle elevane blir med på eit innføringskurs i dei viktigaste sidene ved dei ulike teknikkane og materiala vi arbeider med. Deretter gir vi individuell undervisning ut frå dei ynskja og det nivået den enkelte er på.  Vi legg og vekt på at du skal få utvikla ditt eige uttrykk, og finna fram til arbeidsmåtar du kjenner høver for deg.   For å avslutte og oppsummere arbeida våre lagar vi utstilling. Vi nyttar kvalitetsmaterialar og utstyr og legg større vekt på kvalitet enn på kvantitet i forhold til kva vi kjøper inn. Vi samarbeider aktivt med kunstnarar i nærområdet, og dreg på studieturar for å få inspirasjon og idear. Den fyrste tida vil øvingane og undervisninga ta utgangspunkt i figurative uttrykk, men seinare vil vi arbeida med meir eksperimentelle og abstrakte arbeidsmåtar.   Vi arbeider med: Teikning:  blyant, kol og krittMaling:  akvarell og acrylGrafikk:  linosnitt, tresnitt og monotypiDigital foto:  bildebehandling - bildepresentasjonAnalogt foto:  framkalling og kopiering - svart kvittSamarbeidsprosjekt:  heile klassen lagar eit kunstuttrykk samanKjennskap til viktige kunstnarar og stilartar Utstillingar:  vi lagar fleire utstillingar gjennom året Turar: Studietur til London + fleire kortare turar [-]

  Basisåret er felles for alle de påfølgende fordypningsområdene i påbyggingsåret. Faglig bredde og individuell utvikling ivaretaes gjennom en variasjon mellom teori og praktisk utprøving. Undervisningen det første året er lagt opp med logisk progresjon og veksling mellom grunnleggende ferdighetsfag. I andre semester skal studenten nyttiggjøre seg av sine kunnsklaper og erfaringer gjennom ulike prosjekter. Den enkeltes kreativitet stimuleres i møte med ulike materialer og temaer.   Undervisningen Undervisningen foregår i arbeid med tematiske prosjekt der teori og praksis veves sammen. Arbeidsformer kan for eksempel være individuelt studium, gruppearbeid, prosjektarbeid kombinert med feltstudier og utstillingsbesøk.   Undervisningens mål er å danne et fundament for å oppøve grunnleggende ferdigheter i ulike uttrykksformer.   - kunnskap om metodikk og arbeidsmetoder. - å stimulere til prosessorientert oppgaveløsning. Det legges vekt på den enkeltes personlige og kreative utvikling. - å utforske teknikker, håndverket. - praktisk undervisning gjennom en problematisering av formbegreper, fargeteorier, komposisjonslære og billedoppbygging. - samarbeid og kommunikasjon i det praktiske arbeidet i verkstedene, med tegning og modellstudier, maleri, grafikk og modellering. teknikkutvikling. - kunstteori og i diskusjoner av faglig art. - individuell og/eller felles korrektur, samtale og evaluering. - økt materialkunnskap. Den er en kunstskole med «omstridt bruk» av antroposofisk kroppstegning som læringsmetode. [-]

Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpEX102 er relevant for alle som ønsker dypere forståelse av vitenskapens historie og tenkning og gir et nødvendig grunnlag for videre høyere studier innen en rekke disipliner.   EX102 inngår som obligatorisk emne i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i tredje semester. Emnet vil slik være en nyttig ressurs for arbeid med apologetisk metode i KL211-1 og 212-3. Emnet kan også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG.   Studenter som ønsker å få innpasset dette emnet i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universitet og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette. MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om grunnleggende temaer innen vitenskapsfilosofien og de humanistiske fagenes egenart og grunnproblemer forskjellige teoretiske vinklinger og arbeidsmåter. grunnproblemer i etikk og menneskesyn ferdigheter til å kunne anvende vitenskapelig metode drøfte menneskesynets betydning i etisk tenkning holdninger som fremmer kritisk refleksjon i møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse etisk bevissthet møte med vitenskapelig tenkning og anvendelse   Innhold EX102-1 Vitenskapsfilosofi og hermeneutikkDette delemnet gir innføring i hovedproblem og skoleretninger i moderne vitenskapsfilosofi. Videre rettes fokus mot fremvekst og arbeidsmåter innen de historisk-filosofiske fagene. Pensum (300 s.) EX102-2 Etikk og menneskesynDette delemnet gir innføring i etikkens historie og grunnproblemer, samt i menneskesynets betydning for etisk tenking. Videre rettes fokus mot naturalistisk etikk som utfordring. Pensum (400 s.)   Organisering og arbeidsmåterEX102 tilbys som lokalstudium. Undervisningen består av forelesninger, seminarer, og prosjektarbeid med veiledning. Forelesningene tar opp de store linjene i pensum og gir en grunnleggende historisk og systematisk innføring i begreper og skoleretninger.   Seminarene foregår i mindre grupper og fokuserer på arbeid med – og drøfting av – obligatoriske øvingsoppgaver. Gjennom oppgaveskriving, presentasjoner og diskusjoner øves studentene i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon, både skriftlig og muntlig form.   Det skrives to øvingsoppgaver à 1000 ord fra EX102-1 og to fra EX102-2, etter de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   ArbeidskravDet kreves deltakelse på 75% av seminarene. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal kunne gå opp til skriftlig dagseksamen: a) Alle øvingsoppgavene skal være levert innen fastlagte fristera) Alle øvingsoppgavene skal være godkjent. b) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykk Vurderingen av EX102 består av skriftlig dagseksamen. Dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]

Misjonærer har verdifull kompetanse innenfor tverrkulturell kommunikasjon. Etter flere års opphold i utlandet har de brukt tid på å lære både språk og kultur og ikke minst fått et stort tilfang av tverrkulturelle erfaringer. Denne realkompetansen blir ikke alltid anerkjent i en norsk kontekst – kanskje fordi det norske samfunnet i større grad etterspør formell kompetanse og at misjonærene ofte tenker for smått om sine egne kvalifikasjoner. Dette ønsker vi på Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG) å gjøre noe med. Misjonærenes realkompetanse matcher nemlig kompetansemålene våre for tverrkulturell kommunikasjon. Samtidig  tror vi at faglig arbeid kan bidra til å bearbeide erfaringene, utvide perspektivene og gi hjelp til nyorientering i møte med det norske samfunnet.     Emneliste for tverrkulturell kommunikasjon – erfaring: TK111 – erfaring – Tverrkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori (15 stp)TK112 – erfaring – Studieopphold (15 stp)     OpptakskravGenerelt gjelder kravene for opptak til høyere utdanning:For å bli tatt opp til studiet må man ha generell studiekompetanse eller tilfredsstille krav til realkompetansevurdering etter gjeldende regler. For øvrig gjelder de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglement ved MhG.I tillegg må søker dokumentere følgende kompetanse: har etter fylte 18 år bodd minst to år i et fremmed samfunn/alternativt ett år sammenhengende utenlandsopphold i kombinasjon med misjonærforberedende kurs eller annen relevant utdanning har brukt tid på å lære språket i det aktuelle landet har forholdt seg aktivt til lokalt samfunn eller: har gjennomført minst ett år med utdanning innenfor tverrkulturell kommunikasjon/ internasjonalt arbeid eller lignende ved en institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler har hatt et praksis-/studieopphold i et fremmed samfunn. Oppholdet må ha hatt en varighet på minst fire måneder (kan inngå som en del av ettårig utdanning nevnt ovenfor)    StudieevalueringerFølgende arbeidskrav må være oppfylt for å ha rett til å bli vurdert: - Obligatoriske studieevalueringer skal besvares innen fastlagte frister.     BakgrunnMangfoldet i menneskelige livsformer blir synliggjort gjennom reiser, migrasjon, personlige møter og ved kommunikasjon gjennom ulike medier. Samtidig blir sosiale, kulturelle og verdimessige forskjeller tydeligere. Vår tid preges i stadig større grad enn tidligere av utfordringer og muligheter som er globale i sin karakter – det gjelder ikke minst spørsmål som berører menneskerettigheter, demokrati, livssyn og andre sosiale og kulturelle uttrykk.   Den stadig mer mangfoldige og omskiftelige samfunnssituasjonen skaper behov for refleksjon. Ofte blir slutninger trukket uten å ta hensyn til andres forutsetninger for handlinger og reaksjoner. Denne refleksjonen kan skapes gjennom teoretiske studier og konkrete møter med mennesker med en annen erfaringsbakgrunn.   Studier av samfunn, kultur og kommunikasjon mellom mennesker som lever i ulike virkeligheter er grunnleggende for faglig virksomhet og personlig engasjement på stadig flere områder. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå den virkeligheten en selv lever i. Derfor er det behov for reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer. Gjennom et teoretisk studium og praktisk kommunikasjon vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kulturelle virkelighet og oppøve ferdigheter til å fungere i en flerkulturell sammenheng.   Særpreg og relevansStudiet i tverrkulturell kommunikasjon er tverrfaglig. Studiet henter viktige innsikter særlig fra fagfeltene sosialantropologi og kommunikasjonsteori, men også fra utviklingsstudier, filosofi, livssynsteori og religionsvitenskap. Disse fagkombinasjonene bidrar til å skape et helhetlig blikk på mennesker og samfunn.   Studier i tverrkulturell kommunikasjon er aktuelt i kombinasjon med annen utdanning for å arbeide sammen med mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde skole, helse/sosialtjenester, arbeidsformidling eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, media, misjon eller næringsliv.   Merknad om pensumPensumlistene legges fram med forbehold om endringer. Pensumlitteratur merket med ¤ kan kjøpes i resepsjonen ved MhG.   I særskilte tilfeller, avhengig av faglig bakgrunn og formål, kan studenter søke om å erstatte noe av pensumlitteraturen med annen relevant litteratur.  [-]