Religion
Vest-Agder
Du har valgt: Kristiansand
Nullstill
Filter
Ferdig

-

28 treff ( i Kristiansand ) i Religion
 

1 semester
På forespørsel
Studiet foregår i to eller flere land i Asia, f.eks Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja. [+]
Studiet foregår i to eller flere land i Asia, f.eks Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja.   Det består av emnene: Kristendommen i vår tid Islam i vår tid Østlig religion i vår tid   De store verdensreligionene (buddhisme, hinduisme, islam og kristendom) er rikt representert og har lange tradisjoner i landene som blir besøkt. Dette gir unike muligheter for å foreta feltarbeid, som er en viktig del av studiet. Studiet er i første rekke beregnet for studenter på bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og som fordypning i KRL i fjerde året for allmennlærerstudenter.   [-]
Les mer
3 år
Ønsker du å arbeide som pastor, ungdoms- pastor/-leder i kirke og menighet? Eller kanskje du drømmer om å arbeide i en kristelig organisasjon? [+]
Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]
Les mer
KL212 representerer en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med se... [+]
BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. [+]
Dette er en forskerutdanning som består av en opplæringsdel og en forskningsoppgave, doktoravhandlingen. Normalt tas dette studieprogrammet av studenter som har søkt doktorgradsprogram over tre år. [-]
Les mer
På forespørsel
Samfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog. [+]
Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
Samtidens livssynsmangfold utfordrer til bevissthet både om hvilke elementer ethvert livssyn kan sies å bestå av og om hvilke former livssynene fremtrer i. Denne ident... [+]
En innføring i kristen tro forstått innen rammen av kategorien livssyn er derfor svært relevant og et nyttig supplement til livssynsdelen i KL101.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL102 gir økt kompetanse i forståelsen av kristen tro som livssyn og dermed økt kompetanse for arbeid med formidling innen kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Samtidig er emnet meget relevant for undervisning i ulike skoleslag.   KL102 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i andre semester. Emnet kan imidlertid også tas som enkeltemne i forbindelse med andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper. Studenter som ønsker å få innpasset KL102 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om livssyn som forutsetninger og fortelling det kristne livssynets grunnleggende forutsetninger og store fortelling forholdet mellom det kristne livssynet og andre livssyn ferdigheter til å kunne gjøre rede for det kristne livssynets sentrale forutsetninger og sentrale fortelling reflektere over det kristne livssynet i relasjon til andre livssyn holdninger som fremmer kristen integritet i møte med livssynsmangfoldet respekt og toleranse i møte med andre livssyn Innhold KL102-1 Livssyn som forutsetninger og fortellingDette delemnet viderefører arbeidet med livssynsbegrepet fra KL101-2, og retter fokus mot hvordan ethvert livssyn både kan formuleres som forutsetninger og som fortelling. Dermed legges et nødvendig grunnlag for delemnene KL102-2 og KL102-3. Pensum (147 s.) KL102-2 Kristen tro – de grunnleggende forutsetningeneDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som grunnleggende forutsetninger. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro, med fokus på de grunnleggende kristne livssynsforutsetningene. Pensum (405 s.) KL102-3 Kristen tro - den store fortellingenDette delemnet tar utgangspunkt i at livssyn kan formuleres som fortelling. Det gis en helhetlig fremstilling av kristen tro som den store fortellingen. Fokus rettes mot et overblikk over Bibelens store fortelling, samt mot sentrale bibeltekster som settes inn i sin helhetlige sammenheng. Pensum (186 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL102 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For fjernstudentene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager, der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med vekt på forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. Arbeidet med tre arbeidsoppgaver utgjør ellers en sentral læringsform.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske for fjernstudentene. For lokalstudentene kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til muntlig eksamen: a) Arbeidsoppgavene må være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Arbeidsoppgavene må være vurdert og bestått c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)      Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL102 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver à 1000 ord (teller 40 % til sammen)b) Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum for hele emnet (teller 60 %) For arbeidsoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Arbeidsoppgavene og muntlig eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet bygger på KRL 1 og 2 og består av tre emner à 10 studiepoeng. [+]
Studiet bygger på KRL 1 og 2 og består av tre emner à 10 studiepoeng. Se også kristendom, religion og livssyn, påbygging.   KRL 1+2+3 oppfyller samlet fordypningskravet i KRL for opptak til masterprogrammet i kristendomskunnskap. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.... [+]
Påbyggingsstudiet gir studentene anledning til å fordype seg både i teologiske, filosofiske og sosiologiske problemstillinger på et dypere plan enn på årsstudiet.   Studiet er bygd opp av tre emner à 10 studiepoeng. Emner i høstsemesteret: Etikk i religionene Islam i Vesten Religion - praksis, liv og tradisjon Emner i vårsemesteret: Teologi og samfunn i oldtiden Religionsosiologi Kunst i religionene   Sammen med 60 studiepoeng KRL (nivå 1) vil studiet tilfredstille fordypningskravet i bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur og i en selvvalgt bachelorgrad.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir en bred innsikt i religioner og livssyn. Kristendommen har en sentral plass, men studiet gir også innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilken rolle religioner og livssyn spiller i historien og i vår tids samfunn. I valgdelen kan en rekke breddeenheter inngå.   Studieturer og muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midt-Østen (evt. Hellas og Tyrkia). Studenter som ønsker det, kan også ta ex.phil. og ex. fac. som sommersemester på Lesvos mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl. a. lagt til rette for religionsstudier i Asia. Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel i samfunnet etter kunnskap om religioner. Studiet er nyttig bakgrunn for arbeid med samfunnsanalyse og undervisning både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere og journalister eller ønsker arbeid i forlag, kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning kan studiet kvalifisere for undervisning i videregående skole og i 5.- 10. klassetrinn i grunnskolen. Programmet kvalifiserer også for opptak til masterprogrammet i religion. Avhengig av bestemte fagvalg kan studiet også utgjøre første del av profesjonsstudiet i teologi ved andre institusjoner.   Innhold:   1. Studieår Bibelkunnskap (10) Kristendommens historie (10) Religion og livssyn (10) I vårsemesteret velger studentene tre av følgende moduler: Etikk (10) Samfunnsvitenskapelige religionsstudier (10) Kristen tro: lære og praksis (10) Religionsfilosofi (10)  2. Studieår Ex.phil (10) Ex. fac. (10) Etikk i religionene (10) I vårsemesteret kan studentene velge mellom flere varianter:Variant 1: Religionssosiologi (10) Valgfritt (20) Variant 2*: Teologi og samfunn i oldkirken (10) Klassisk gresk (20) Variant 3: Religionsstudier i Asia ** eller andre påbyggingsstudier i utlandet   3, Studieår Valgdel (60 )Velg** mellom: Historie Kommunikasjon Utviklingsstudiet*** Engelsk, tysk eller fransk Nordisk språk og litteratur Litteratur, film og teater Andre fag kan godkjennes etter søknad. * Denne varianten er særlig laget for studenter som ønsker fordypning i Det nye testamente på masterprogrammet i kristendomskunnskap.** Det er begrenset plass religionsstudier i Asia og på noen av valgmulighetene i tredje studieår.*** Studieturen inngår ikke når studiet tas som valgdel/breddefag. [-]
Les mer
Spørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identite... [+]
BakgrunnSpørsmålet om identitet er aktuelt i vår tid. Den personlige identitet utfordres av postmoderne fragmentering. På livssynsmarkedet står spørsmålet om Jesu identitet sentralt, noe som utfordrer kirkens forståelse av Jesus. KL213 søker å møte disse behovene ved å gi studentene mulighet til å velge en av følgende to varianter, som begge viderefører temaer fra KL101:KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL213A gir økt kompetanse i møte med aktuelle teorier om identitet, samt om relasjonen mellom identitetsutvikling og populærkultur. Emnet er særlig relevant for sosialpedagogiskarbeid og veiledning blant ungdom, samt for ulik slag formidling på forskjellige arenaer.   KL213B gir økt kompetanse i møte med ulike Jesusbilder i aktuelle livssyn, slik de blant annet kommer til uttrykk i populærkulturen. Emnet er særlig relevant for lærere i KRL-faget og for formidlere innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner.   KL213 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester. KL213 kan ikke kombineres med KL202 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL213A skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale teorier om personlig identitet i historisk og samtidig perspektiv aktuelle teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for opplevelse og forståelse av personlig identitet ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv ferdigheter til å kunne analysere sentrale teorier om kjønn, seksualitet og identitet populærkulturens betydning for identitet analysere ulike tilnærminger til identitetsproblematikken innen et kristent livssynsperspektiv vurdere teorier om identitet ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer bevissthet om sammenhengen mellom synet på personlig identitet og spørsmålet om kjønn og seksualitet kristen integritet i møte med identitetsproblematikken respekt og toleranse i møte med forskjellige syn Gjennom arbeidet med KL213B skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale syn på Jesus i ulike aktuelle livssyn og i populærkulturen og deres grunnlag Bibelens Jesusbilde og dets grunnlag ferdigheter til å kunne analysere Jesusbilder i ulike livssyn vurdere ulike Jesusbilder ut fra et kristent livssynsperspektiv holdninger som fremmer åpenhet for dialog i møte med andre livssyn og jesusbilder respekt og toleranse i møte med Jesusbilder i ulike livssyn kristen integritet i møte med forskjellige Jesusbilder Innhold KL213A Personlig identitet i en postmoderne kultur (10 stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i behovet for å gjennomtenke den menneskelige identitetsbygging i en postmoderne kultur. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på hvordan kristen tro og andre aktuelle livssyn kan ha betydning for dekonstruksjon og rekonstruksjon av egen identitet. Fokus rettes mot kjønnsidentitet som aktuelt case. Pensum (634 s.) KL213B Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn (10stp)Denne emnevarianten tar utgangspunkt i sentrale Jesusbilder i vår tid. Temaer fra KL101 videreføres, men nå med vekt på Jesu identitet som tema i dialogen mellom kristen tro og andre livssyn. Fokus rettes mot ulike “Jesus-bilder’ og hvordan disse forholder seg til aktuell Jesus-forskning, til Bibelens Jesus-bilde og til ulike livssynperspektiv. Pensum (710 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL213 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes sammen med studentene.   For fjernstudenter vil den påfølgende undervisningen skjer i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer. Skriving av bokrapport inngår som arbeidsmåte.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for å kunne gå opp til skriftlig eksamen: a) Bokrapporten skal være levert innen fastlagt frist b) Bokrapporten skal være godkjentc) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL213 består av skriftlig dagseksamen på 5 timer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2) er et påbyggingsstudium i KRL som bygger på den obligatoriske studieenheten KRL 1 i allmennlærerutdanningen. Studiet skal gi ... [+]
Studentene skal- ha kunnskap om sentrale kristendomsfaglige emner-som Bibelen og dens virkningshistorie, kristendommens historie i Norge og ulike sakramentsyn- kunne redegjøre for kontakten mellom de religiøse hovedtradisjonene i Vesten og for hva religionsdialog innebærer- kjenne til hovedemner, sentrale begrep og tilnærmingsmåter innen religionspedagogikk/ fagdidaktikk, religionssosiologi og religionspsykologi- ha god kunnskap om etikk og filosofi- ha evne til faglig og didaktisk refleksjon over de oppgitte emnene.     Arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid og studentfremlegg. I tilknytning til emnet KR-115-1 Kristendommen i kulturen skal alle studentene gjennomføre et temaorganisert arbeid med fokus enten på kristendommens estetiske uttrykksformer eller Bibelens virkningshistorie. De studenter som tar KRL 2 i 5. semester, skal ha 2 ukers praksis, hvor de prøver ut dette temaorganiserte arbeidet. I tilknytning til emnet KR-116-1 Det flerreligiøse samfunn skal alle studentene skrive en fagdidaktisk oppgave, som viser refleksjon over samarbeid med kolleger eller andre relevante personer. For studenter som tar KRL 2 i 7. semester og for lærere som tar KRL 2 som videreutdanning, skal denne oppgaven utformes som et FoU-prosjekt med feltarbeid. Vurderingsformer Praksis, prosjektarbeid og skriftlig eksamen.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan velges som del av den fireårige allmennlærerutdanningen og som videreutdanning for lærere. KRL 1 og KRL 2 gir til sammen 50 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til KRL 3 (30 sp.). Samlet gir disse tre delene grunnlag for opptak til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. Tar man KRL 2 og KRL 3 i tredje året i allmennlærerutdanningen, kan man starte på masterstudiet i religion i det fjerde året og få mastergraden etter samlet studietid på fem år. [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Studiet utgjør en fordypning både i forhold til årsstudiet i kristendom, religion og livssyn og i forhold til KRL 1 og 2 [+]
Studiet gjennomføres i to eller flere land i Asia. Aktuelle land er: Sri Lanka, Malaysia, Thailand, Laos og Kambodsja. Studentene er knyttet til lokale universiteter hvor interne forelesere og lokale religiøse ledere bidrar i undervisningen. I løpet av semesteret benyttes en rekke studiesteder, som til sammen representerer et rikt religiøst, etnisk og sosialt mangfold. Studiet består av tre emner, ett på 100-nivå og to på 200-nivå. Emnene kjøres sekvensielt med eksamen i REL100-1 først.     Læringsutbytte Studentene skal gjennom feltarbeid og undervisning ha oppnådd inngående kjennskap til de fire store verdensreligionene buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. (Jf ellers emnebeskrivelsene for mer spesifikke læringsmål.)     Arbeidsformer Alle emnene har innslag av forelesninger, seminarer, feltarbeid og ekskursjoner.     Vurderingsformer Hvert emne vurderes ut fra en skriftlig eksamen som avholdes i Asia og en feltarbeidsrapport med innleveringsfrist 1.juni.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kvalifiserer til ulike kulturrelaterte yrker og sammen med praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid i videregående skole.   Studiet gir adgang til videre studier i kristendom, religion og livssyn og teologi. Emnene kan utgjøre påbyggingen i bachelorstudiet i religion, etikk og kultur eller i en selvvalgt bachelorgrad.Sammen med KRL 1 + KRL 2 oppfyller studiet fordypningskravet i KRL og kvalifiserer dermed for opptak til masterstudiet i religion.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng. [+]
KRL 2 (høst)bygger på KRL 1 og består av to emner à 15 studiepoeng:   - Kristendommen i kulturen - Det flerreligiøse samfunn Studiet kan inngå som del av tredje eller fjerde år i allmennlærerutdanningen, eller tas som videreutdanning. KRL 1 og KRL 2 kvalifiserer for videre studier i faget. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet gir bred innføring i kristendommen og en innføring i andre religioner og livssyn. Det tar for seg tekster, idéer, religiøs praksis og etikk, og de rollene rel... [+]
Ved endt studium skal studentene:- ha inngående kunnskap om kristendommen- ha gode kunnskaper om religion og etikk- være fortrolige med KRL-faget- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer. I ett av emnene kan undervisningen bli gitt på engelsk.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Årsstudiet kan inngå i en rekke bachelorprogrammer og i en selvvalgt bachelor. Studiet kan, når det inngår i en bachelorgrad, kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i religion eller kristendomskunnskap og profesjonsstudier i teologi. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet faglig grunnlag for å undervise i videregående skole og i ungdomsskolen. Det kvalifiserer også til en rekke andre yrker (se under beskrivelsen av bachelorstudiet).     Andre opplysninger Selvvalgt bachelor   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
I løpet av det siste tiåret har religion blitt en stadig viktigere faktor globalt, både politisk og kulturelt. Noen snakker til og med om et religiøst comeback [+]
Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur gir studentene anledning til å fordype seg i en rekke problemstillinger knyttet til dette brede fagfeltet. Studiet tar for seg tekster, ideer, religiøs praksis og etikk, og drøfter hvilke roller religioner og livssyn spiller historisk og i vår tids samfunn. Studiet av kristendommen har i utgangspunktet en sentral plass i programmet, men studentene kan selv prege programmets profil. I valgdelen (tredje året) kan studentene velge mellom en rekke attraktive fag som breddeenhet.   Så vel studieturer som muligheter for lengre opphold i utlandet preger programmet. I det første året er det lagt inn studieturer til Oslo og Midtøsten (eventuelt Hellas, Tyrkia eller Roma). Studentene kan også ta ex. phil og ex. fac. som sommersemester på Lesbos, mellom første og andre studieår. I fjerde semester er det bl a lagt til rette for påbyggingsstudier i Asia. Gjennom studiet vil studentene utvikle kulturanalytisk bevissthet og oppnå gode analytiske ferdigheter som kan nyttiggjøres i en rekke yrkessammenhenger.   Fordypningsenheten i bachelorprogrammet består av 80 studiepoeng i religion. Av disse må minst 20 poeng må være påbyggingsemner (nivå 2). Studentene kan velge mellom en rekke forskjellige løp som alle kvalifiserer til mastergradsstudier i religion eller kristendomskunnskap. De studenter som ønsker å fordype seg i Det nye testamente på masterstudiet, anbefales å ta gresk tilsvarende 20 studiepoeng (variant 2 i fjerde semester). Det er mulig å studere emnene i en annen rekkefølge enn det som er skissert. For å begynne med påbyggingsemner må en imidlertid ha gjennomført minst 4 emner innen religion eller KRL på nivå 1.       Læringsutbytte Ved endt studium skal studentene- ha gode analytiske ferdigheter- ha gode kunnskaper om religion og etikk- beherske forskjellige metodiske innfallsvinkler til religionsfaget- være i stand til å planlegge og å gjennomføre mindre forskningsprosjekter.     Arbeidsformer Arbeidsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Det varieres mellom forlesninger, seminardrøftinger, presentasjoner og fremleggsseminarer.     Vurderingsformer Vurderingsformene varierer mellom skriftlig eksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og mappevurdering. Jf. ellers de enkelte emnebeskrivelsene.     Studentutveksling I fjerde semester er det lagt til rette for påbyggingsstudier i utlandet, enten i Asia eller ved andre læresteder i utlandet som UiA har avtaler med.     Yrkesmuligheter og videre utdanning Særlig de siste årene har vi sett en økt etterspørsel etter kompetanse på religionsfeltet i samfunnet. Studiet gir nyttig bakgrunn for arbeid med undervisning og analyse både i offentlige og private virksomheter. Det er aktuell grunnutdanning for studenter som ønsker å bli lærere, forskere, journalister eller ønsker arbeid i forlag, i kultursektoren eller i nasjonale og internasjonale organisasjoner.   Med tanke på undervisning vil det være nyttig å ta et annet skolefag i tredje studieår. Studiet gir grunnlag for tilsetting i videregående skole og i 5.-10. klassetrinn i grunnskolen når praktisk-pedagogisk utdanning tas i tillegg. Programmet gir også grunnlag for opptak til masterstudier i religion eller kristendomskunnskap.     Fører til grad Bachelor i religion, etikk og kultur.     Andre opplysninger Studenter som velger å ta examen philosophicum og examen facultatum på Lesbos, må ta kontakt med studieveileder for å få justert utdanningsplanen. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;