Religion

Grunnstudiet i KRL, deltid Grunnstudiet i KRL kan også tas på deltid over to år. I deltidsstudiet har du kun 4 bolker med undervisning i året. Du går gjennom akkurat de samme emnene, men får kun halvparten av undervisningen. I stedet for oppgaver underveis i studiet har du en 6 timers skoleeksamen pr semester.   Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Grunnstudier i KRL Grunnstudier i KRL er vår grunnleggende utdannelse innenfor kristendom, religion og livssyn. Du får en innføring i bibelen, kirkens historie, vår teologi og andre religioner. Møtet med andre religioner og kulturer i moderne samfunnsliv har på nytt aktualisert kunnskap om tro og religion. Slik kunnskap er etterspurt både i skoleverket, i samfunnslivet og i multinasjonale bedrifter. Grunnstudier i KRL er på 60 studiepoeng og består av emnene:   KRL-101 Bibel og fortolkning I (10 stp) Emnet gir deg en innføring i bibelen. Du får en introduksjon til Det gamle testamente og vi ser på Det nye testamentets teologi. Bibelens tekst er i fokus og vi spør oss selv om hvordan vi kan lese den på den beste måten.   KRL-102 Bibel og fortolkning II (10 stp) Emnet gir den en innføring i Det nye testamente. Du får en innføring i NT\'s bøker. Vi ser på bakgrunnshistorien og ser hvordan den første menighet forstod Jesus budskap.   KRL-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp) Kristendommen har hatt ulike ansikter og profiler opp gjennom historien. Du får en innføring i denne historien av ulike åndelige uttrykk. Vi ser spesielt på hvordan de frikirkelige bevegelser ble til og har skapt sin helt særegne teologi.   KRL-104 Troslære og etikk (10 stp) For oss henger tro og handling sammen. Derfor er det naturlig å tenke teologi og etikk i sammenheng. I emnet får du en innføring i den kristne teologi, og hvordan man kan begrunne sin etikk ut fra blant annet en kristen overbevisning.   KRL-105 Religionskunnskap (10 stp) Før var andre religioner noe som fantes på eksotiske steder. I dag lever vi i et pluralistisk samfunn. Bli med på en oppdagelsesreise i møte med de store verdensreligioner, og se hvordan disse religionene er plukket opp i moderne nyreligiøse bevegelser.   KRL-106 Religion, samfunn og skole (10 stp) Emnet gir en innføring i religionspedagogikk og religionssosiologi. Vi ønsker at du på en best mulig måte skal kunne formidle religiøse verdier og tema. Samtidig er det svært viktig å forstå hvordan religioner påvirker samfunnet, og hvordan religion blir påvirket av det samfunnet religionen er en del av.   [-]

Frivillig ledelse som menighetsledelse som gir deg en innføring i de spesielle utfordringer og muligheter ledelse av frivillige medarbeidere gir.   [-]

VALGFAG OG ANDRE TILBUD Elever som ønsker det kan få undervisning i hebraisk eller gresk (kun ett av fagene). I hebraisk kan en regne med at undervisningen i gramatikk og syntaks vil omfatte omtrent det samme pensum som kreves i teologistudiet. I gresk vil ikke undervisningen være like omfattende. Elever som ønsker det kan også få ekstra musikkundervisning ut over den ordinære timeplanen. Alle elever som kan og vil synge deltar i et kor som øver på skolen (Fossneskoret). Koret består av ca 10 ungdommer/unge voksne fra Vestfold med tillegg av elever fra Bibelskolen. Det er også anledning til å delta i andre kor (mannskor, damekor, sanglag) eller synge i mindre grupper. Ut over dette kan elever også få elementær undervisning i gitar og piano. VEDRØRENDE KRISTENDOM GRUNNFAG Det er nå mulig å ta kristendom grunnfag som privatist (for eksempel ved NLA i Bergen). En kan da få hjelp og oppfølging via internett. Et grunnfagsstudium innebærer et møte med bibelkritikk og mange andre spørsmål. Det kan være godt for mange å drøfte disse spørsmålene og få veiledning i møte med bibelkritikken. Vi vil derfor tilby elever som ønsker å ta kristendom grunnfag å følge et vanlig bibelskolekurs ved Bibelskolen på Fossnes, samtidig som de får hjelp og veiledning av lærerne slik at de kan avlegge eksamen til kristendom grunnfag. Dette kan godt gjøres parallelt med at de følger eksamensstedets opplegg via skolens internett-tilknytning. Bibelskolen på Fossnes er særpreget for bibelskolene i Norge ved sin fordypning i de bibelske skrifter, troslære og kirkehistorie. Ingen av de andre bibelskolene har så mange timer i disse fagene. Det betyr også at elever som går på skolen får et veldig godt fundament for et grunnfagsstudium. Nå vil ikke elevene møte bibelkritikk i undervisningen på bibelskolen, men bibelkritikkens synspunkter vil drøftes og elevene vil på en slik måte bli tilstrekkelig kjent med synspunktene og få veiledning i møte med de spørsmål en vil møte i et grunnfagsstudium. Det tror vi mange vil ha stor glede og nytte av. [-]

  Vi håper at du skal finne hvilken ledertype du er og hvordan du skal kunne lede på en best mulig måte. V setter fokus på kommunikasjon og hvordan du skal gi mening og retning for dem som du er leder for. Du lærer om visjon og strategier.    Kort sagt ønsker vi å gi deg det beste fundamentet for suksess som leder i menighet eller andre frivillige organisasjoner. Du kan ta utdannelsen som en selvstendig enhet, eller som en del av din bachelorgrad i Kristendom [-]

Ser du for deg en tjeneste som prest i Den norske kirke? Ønsker du å formidle det kristne budskapet? Lede mennesker til tro? Cand. theol. er "normalveien" til å bli ordinert som prest i Den norske kirke. Denne graden inneholder Bachelor (3 år) og Master (2 år) i teologi, samt to semester i praktisk teologi.   OM STUDIET BachelorstudietBachelorstudiet i teologi er en treårig lavere grad i teologi. Graden består av 180 stp. basert på hoveddisiplinene i teologistudiet ved MHS pluss de nødvendige redskapsfagene Ex.Phil. og Ex.Fac. samt modulene Bibelhebraisk I og Nytestamentlig gresk.   I det første året er det en målsetting å opparbeide en faglig bredde der de seks hovedfagene inngår ( Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT), Kirke- og misjonshistorie (KMH), Systematisk teologi (ST), Misjonsteologi (MT) og Religionsvitenskap (RV). I de neste to årene utdypes kunnskapen i fagene GT, NT, KMH og ST.   MasterstudietMastergrad i teologi er en toårig høgere grad i teologi som bygger på det faglige innholdet i bachelorgraden i teologi og er en spesialisering innenfor fag fra lavere grad.   Masterstudiet inneholder for det første en studieenhet i religions- og kulturmøte, der RV, KU og MT inngår. For det andre består masterstudiet av to fordypningsfag. Det ene fordypningsfaget må være et av de fire fagene: GT, NT, ST eller KMH. Det andre fordypningsfaget kan velges fritt mellom de øvrige fem teoretiske hovedfagene i teologistudiet: GT, NT, ST, KMH, MT eller RV. I masterdelens 4. semester skal det skrives en masteroppgave (30 stp.) forankret i et av de to fordypningsfagene. Det gis anledning til å skrive tverrfaglige oppgaver der det andre fordypningsfaget eller praktisk teologi blir et bifag i oppgaven.   På masternivået vil det til enhver tid være flere utenlandske studenter. Av denne grunn vil det aller meste av undervisningen og studiearbeidet innen de ulike moduler på dette nivået foregå på engelsk.   Praktisk-teologisk seminarEtter fullført bachelorgrad i teologi kan man søke opptak på det innledende praktikums-semesteret (ISPT) som er lagt til høstsemesteret. Det avsluttende praktikumssemesteret (ASPT) tas etter fullført mastergradsstudium. Opptak forutsetter også at man har fullført og bestått ISPT.   Fullført mastergrad og eksamen i praktisk teologi gir grunnlag for å søke om ordinasjon og prestetjeneste i Den norske kirke.   [-]

Bibelfag Vi tror kanskje mer en noen gang at Bibelkunnskap er viktig. I en tid der de kristne grunnverdiene i samfunnet utvannes mer og mer, vil vi bygge en grunnvoll i livet ditt utifra Guds Ord. Slik at du kan kjenne sannheten, og at den kan gjøre deg fri. Du vil få hjelp til å forstå det du leser, og til å utlegge og formidle Guds ord til andre.   Nådegaver Du vil få hjelp til å motta og utvikle Den Hellige Ånds gaver og kraftutrustning, og til å finne din plass på Kristi legeme.   Menighetens liv Som elev på ACTA vil du leve med i IMI-kirken sitt liv. Du vil få muligheten til å se og oppleve på nært hold hvordan en strategisk bevisst menighet i vekst fungerer.   Kreativ formidling Du vil bli trent i mindre tradisjonelle måter å forkynne evangeliet på, som dans, fortelling, drama, teater m.m.   Bønn Du vil komme dypere inn i bønnens spennende verden, og lære - å kjenne Guds ledelse - å tilbe/lovprise Gud - å kjempe i den åndelige verden   Personlig utvikling Gjennom bl.a. veiledning, gruppeprosess, Teleioskurs, teamarbeid og forskjellig praksis vil du lære deg selv bedre å kjenne. Tjeneste / Praksis Du vil gjennom teori og praksis få hjelp til å finne din plass og tjeneste i menighet og samfunn, og bli mer klar over egen utrustning. [-]

Siden begrepet ”livssyn” står for en helhetsoppfatning av livet – der virkelighetsoppfatning, menneskesyn, verdispørsmål og tro kan sies å være grunnleggende elementer – er forståelsen av kommunikasjon mellom representanter for ulike livssyn grunnleggende for vår tid.   Vår pluralistiske samtid skaper en utfordrende situasjon for den kristne kirke, og det hevdes at kirken befinner seg i en identitets- og kommunikasjonskrise. Samtidskonteksten medfører at kirken har behov for bevisst refleksjon både over sitt eget ståsted i møte med andre livssyn og over hvordan dette ståstedet kommuniseres.   Den aktuelle samfunnssituasjonen skaper også et behov for refleksjon omkring den menneskelige identitetsbyggingen, som jo er et resultat av både personalisering og sosialisering, der verdier og trossystemer inngår som sentrale deler. Behovet for en slik refleksjon er vesentlig både for enkeltindividet og for kirken.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL101 er relevant for enhver som er opptatt av å formidle kristen tro inn i vår samtid. Koblingen mellom de ulike delemnene gir en unik kompetanse for ulike formidlingsoppgaver innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, samtidig som emnet er meget relevant for livssynsrelatert arbeid innen ulike skoleslag og mediebedrifter.   KL101 er integrert i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet utgjør dette emnet første semester. KL101 kan også tas som enkeltemne i andre studieløp ved MhG eller som etter- og videreutdanning for ulike aktuelle formidlingsgrupper.   Studenter som ønsker å få innpasset KL101 i en bachelorgrad ved annen institusjon som omfattes av Lov om universiteter og høyskoler, må søke den institusjonen som tildeler graden om dette.   MålGjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteorier, relevant livssynsterminologi, aktuell ungdomskultur og kristen apologetikk ferdigheter til å kunne beskrive, analysere og vurdere ulike livssyn, med særlig vekt på den (post)moderne vestlige konteksten analysere livssynsformidling i ulike medier reflektere bevisst omkring eget livssyn i en pluralistisk kontekst formidle det kristne livssynet på en autentisk og relevant måte inn i den vestlige konteksten holdninger som fremmer respekt og toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn   Innhold KL101-1 Kommunikasjon: teori, kontekst og formidling a) Kommunikasjon: Grunnleggende teoriDet gis en grunnleggende innføring i kommunikasjonsteori, med hovedvekt på mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon. Gruppekommunikasjon og massekommunikasjon er imidlertid også sentrale tema. Pensum (183 s.) b) Kommunikasjon: Aktuell kulturell kontekstDet gis en generell innføring i den (post)moderne konteksten, med særlig vekt på religionens rolle i samtidskulturen. I tillegg til at det legges et sosiologisk perspektiv på den norske livssynskonteksten, står temaet ”postmodernitet/ postmodernisme” sentralt. Pensum (258 s.) c) Kommunikasjon: Kristen formidlingDet gis en generell innføring i ulike sider ved formidlingen av det kristne livssynet, med vekt på møtet med andre livssyn. Pensum (246 s.) KL101-2 Livssynskunnskap og livssynsanalyse a) LivssynskunnskapDet gis en grunnleggende innføring både i livssynsbegrepet og aktuelle religiøse og sekulære livssynsalternativer, samt en oversikt over den moderne livssynsdebatten i Norge. Pensum (334 s.) b) LivssynsanalyseDet gis en sammenlignende og kritisk analyse av aktuelle livssyn. Vekten ligger på en kritisk-normativ tilnærming med utgangspunkt i et kristent livssynsperspektiv. Pensum (374 s.) KL101-3 Medier, ungdomskultur og livssynsmarkedFokus rettes mot en grunnleggende innføring i ungdomskulturen, med særlig vekt på relasjonen til medienes livssynsformidling. Livssynselement i aktuelle kommersielle kulturprodukter analyseres og vurderes med utgangspunkt i et kristent livssyn. Pensum (408 s.) KL101-4 Kristen apologetikkFokus rettes mot en drøfting av det kristne livssynets påstander om sannhet og relevans, på bakgrunn av KL101–1, -2 og -3. Vekten legges på møtet med livssynsmangfoldet. Kirkens apologetiske oppgave i en postmoderne kontekst belyses fra bibelsk, historisk og aktuell synsvinkel. Pensum (362 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL101 tilbys både som deltidsstudium over to semestre og som heltidsstudium over ett semester. Begge alternativene har et fleksibelt studieopplegg, med kun to obligatoriske, intensive kursuker; en innføringsuke på MhG og en 7–10-dagers studietur til England.   Undervisningen både i innføringsuka og på studieturen veksler mellom konsentrerte forelesninger og seminarer, der studentenes bidrag danner utgangspunkt for samtale og drøfting. Analyse av relevante medietekster inngår som en integrert del av emnet. Studieturen skjer i samarbeid med sentrale kristne fagmiljø i England og bidrar til å gi et internasjonalt perspektiv på emnets problemstillinger.   Studentene får ellers tilbud om jevnlige nettleksjoner, opplegg for selvstudium og kollokviegrupper samt veiledning via nettet. Det tilbys også helgeseminar, samt veiledning for skriving av prosjektoppgaver. I tillegg arrangeres obligatoriske innføringskurs i bruk av bibliotektjenester ved MhG.   Organiseringen av KL101, med kun to obligatoriske kursuker, innebærer at KL101 kan tas både som lokalt studium og som fjernstudium.   InternasjonaliseringDette emnet planlegges også på engelsk, med desentralisert innføringsuke i sentral-Europa og/eller England.   ArbeidskravInnføringsuka og studieturen er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at prosjektoppgavene skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)b) Prosjektoppgavene skal være levert innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL101 består av tre deler med følgende vektlegging: a) Skriftlig prosjektoppgave i kommunikasjon (KL101-1) (30%)b) Skriftlig prosjektoppgave i livssyn/ungdomskultur/kristen apologetikk (KL101-2/3/4) (30%)c) Skriftlig dagseksamen (5 timer) (40%) For de to prosjektoppgavene gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer. Prosjektoppgavene og den skriftlige dagseksamenen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Misjonærutdanningen er et godkjent treårig høgskolestudium. Studiet inneholder emnegrupper i kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL), fordypning i teologi, nytestamentlig gresk, missiologi og praktisk teologi.   1. studieår: Emnegruppen KRL med ex.phil. utgjør første studieåret. Det er samtidig et frittstående studium som er åpent for alle som vil studere kristendom, religion og livssyn i et aktivt misjonsmiljø der studentene får et levende møte med de utfordringer et tverrkulturelt samfunn byr på. 2. studieår:Bachelor 2. år - studieplaner for emnegruppene Fordypning i teologi, Fordypning i Det Nye Testamentet og Nytestamentlig gresk, samt Fagenheten Ex.fac.   3. studieår:Bachelor 3. år - studieplaner for emnegruppene Missiologi, Praktisk teologi og Bibelhebraisk Alle studenter tar missiologi 30 studiepoeng og praktisk teologi 30 studiepoeng. De som ønsker å ta mastergrad i teologi og misjon - med fordypning i bibelfag - ved FMH må fullføre emnegruppen Bibelhebraisk 20 studiepoeng. [-]

Stipend og lånElevene ved Fjelltun Bibelskole kan regne med stipend og lån fra Statens Lånekasse for Utdanning.   ØkonomiSkolepenger inkludere kost og losji og utgifter i forbindelse med turneer.   Prisen pr måned er kr 4.800,-. Til bøker, kopier, noter etc. må en regne med ca kr 2.000,- for ett år, og kr 1.500,- for et halvt år. Egenandel for valgfag “idrett og friluft” blir på kr 1.700 pr halvår. Egenandel for “kunst og håndverk”, reelle materiellkostnader.   Elever som ikke bor i internatet betaler kr 1.100,- pr måned i semesteravgift. Opptaksgebyr: Kr 800,- Pris på studietur: Tillegg for studietur blir ca. 14.500,-   InternatElevene bor på enkeltrom. Alle rommene har telefon, kablet bredbåndsnettverk (Lyse fiber), dusj og toalett. Internatet fungerer også som studentheim for ungdom som studerer i Stavanger. Internatet inneholder bl.a. lesesal, bibliotek, dagligstue, aktivitetsrom, vaskerom, TV-rom og kjøkken. Skolens ordensregler blir gjort kjent ved opptak.   Turnéer og arrangementI løpet av skoleåret arrangeres det et par helgeturneer. Dessuten besøkes noen av NLMs internatskoler. Skoleåret avsluttes med en 8-10 dagers møteturné. Elevene tar også aktivt del i Fjelltuns basar og loppemarked. Noen obligatoriske arrangement er lagt til kveldstid eller til helger, men de fleste helgene er fri. [-]

Filadelfia har et spennende ungdomsmiljø med flere hundre ungdommer som du blir en del av dette året. På dagtid har du undervisning tirsdag til fredag fra kl. 08.15 til 14.00. Ungfilas kveldmøte fredag er også en del av skoleuken din. Her kan du delta i alt fra Ungfilas lovsangstjeneste til teknikk, lyd/lys, forbønnstjeneste og lounge tjenester. I tillegg har du praksis en kveld iuken. Praksisen velger du ut i fra dine interesser. Eks: lovsang, ungdomsklubb, Alpha, Filos, barnearbeid, m.m. Bønn og lovsang: Vi begynner hver dag med en time bønn og lovsang. Vi har også utvidede bønnedager. Personlig oppfølging: I løpet av året legger vi opp til teamcoaching og fellesskap i mindre grupper. Det er også mulig å få veiledning-/sjelesorgsamtaler. Praksistur: Fordi vi ønsker å gi deg et globalt perspektiv, drar vi på en 2–3 ukers studietur. De siste årene har denne vært lagt til Afrika. Her vil du få erfaring med evangelisering og misjon, samt et møte med en fremmed kultur. Breakout™ Breakout™ er et av bibelskolens praksisredskap. Vi ønsker å velsigne og inspirere andre med noe av det vi selv har hørt, opplevd og erfart ved FBO. På denne måten kan vi være med på å multiplisere noen av de ressurser og gaver som finnes ibibelskolen og Ungfila. [-]

Bibelskole/FagskoleMenighetsbibelskolen hadde sitt første studentkull så tidlig som høsten 1976. Den gang var det et tremåneders bibelkurs som var skoletilbudet. Allerede i 1981 mottok skolen sin godkjenning fra Utdanningsdepartementet og august 1981 startet skolens første ettårige tilbud. Bibelskolegodkjenningen innebar at skolen ble plassert på videregående nivå, noe som aldri egentlig var helt naturlig. Den nye privatskoleloven åpner for at bibelskoler kan flyttes fra videregående nivå til fagskolenivået (tertitærnivået). Dette vil innebære at skolen får et større fokus på å tilby studentene en målrettet utdanning som skal istandsette studentene til arbeid innenfor menighet og misjonsarbeid, både heltid eller som frivillig arbeider. Nivået på undervisningen, pensumlitteratur og den målrettede kvalitetskontrollen er også oppgradert.   Selve menighetsbibelskoleprofilen opphører ikke. Det betyr at formidlingen av bibelkunnskap forankret i en aktiv og fremtidrettet menighet fremdeles vil være svært viktig. Skolen vil legge til rette for at Menighetsbibelskolen ønsker å være blant de aller første som foretar en slik oppgradering. Med forbehold av at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner vår fagplan og rutiner for kvalitetskontroll vil skolens fagskoletilbud være gjellende fra høsten 2005. Dersom søknaden ikke blir ferdigbehandlet før skolestart vil skoleåret 2005/06 drives under eksisterende godkjenning som bibelskole. Om så skjer vil ikke det ha noen konsekvenser for den enkelte student ved tanke på mulighetene for lån og stipend, men det kan bety noe for skolens muligheter for å tilby utdanning på alle de ønskede studiesteder. [-]

BakgrunnSpørsmål omkring teori og metode innen temaområdene kommunikasjonsteori, livssynsanalyse og kristen apologetikk er av stor viktighet. KL212 representerer her en faglig videreutvikling ut fra KL101, og imøtekommer dermed det behov kristne formidlere i vår (post)moderne tid har for å arbeide grundig med disse sentrale problemstillingene.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL212 gir økt kompetanse både i forståelse av ulike teoriperspektiver og deres forutsetninger og i anvendelse av ulike metoder. Dermed styrkes både refleksjonen rundt og anvendelsen av ulike slags tekster i relasjon til formidling, samt bevisstheten om argumentasjonen i kristen apologetikk. Dette emnet er særlig relevant for undervisning og annen formidling innen kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men er også relevant for formidling av kristen tro i ulike skoleslag.   KL212 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er dette emnet plassert i fjerde semester.   KL212 kan ikke kombineres med KL201 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg: kunnskap om sentrale kommunikasjonsteoriers faglige og verdimessige forutsetninger sentrale tilnærmingsmåter for livssynsanalyse av ulike tekster argumentasjonsmåter i kristen apologetikk ferdigheter til å kunne vurdere sentrale kommunikasjonsteoriers verdimessige forutsetninger ut fra et kristent livssynsperspektiv bruke livssynsteori som utgangspunkt for tekstanalyse av medietekster generelt og filmtekster spesielt begrunne og argumentere for egne standpunkter holdninger som fremmer bevissthet om kommunikasjonsprosesser bevissthet om egne og andres livssynsmessige forutsetninger toleranse i møte med andre mennesker og deres livssyn respekt for argumentasjon og dialog InnholdKL212-1 Kommunikasjonsteori og livssynHer videreføres kommunikasjonsteori som tema fra KL101-1, med fokus på en drøfting av ulike aktuelle teorier og tilnærmingsmåter ut fra et kristent livssynsperspektiv. Pensum (173 s.) KL212-2 Praktisk livssynsanalyse og formidlingHer videreføres livssynsanalyse som tema fra KL101-2, med vekt på livssynsteori som perspektiv i tekstanalyse. Bruken av relevant analyseverktøy – som gir mulighet til å kunne beskrive livssynsfenomen i en gitt kontekst på en saksvarende, empatisk og kritisk måte – står sentralt. Fokus rettes særlig mot et utvalg aktuelle filmer. Pensum (363 s.) KL212-3 Argumentasjon i kristen apologetikkHer videreføres apologetikk som tema fra KL101-4 og KL211-1, med fokus på bruken av argumentasjon i kristen apologetikk. Delemnet løfter fram argumentasjonens idealer og begrensninger. Pensum (263 s.)   Organisering og arbeidsmåterKL212 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder tre innledende obligatoriske kursdager der undervisningen består av konsentrerte forelesninger og seminarer hvor sentrale temaer drøftes. For fjernstudenter skjer den påfølgende undervisningen i form av åtte nettleksjoner. For lokale studenter gis undervisning i tilsvarende omfang, med veksling mellom forelesninger og seminarer.   Selvstendig arbeid med tre arbeidsoppgaver (à 2000 ord) utgjør en sentral del av emnet.   Faglærers veiledning på formidlingsoppgaven er viktig for læringsprosessen her.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen. Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven skal bli vurdert:   a) Arbeidsoppgavene skal være levert innen fastsatte frister b) Formidlingsoppgaven skal være levert innen fastsatt frist c) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er)   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL212 er todelt med følgende vektlegging: a) Tre arbeidsoppgaver (teller 60 % til sammen)b) En muntlig eksamen (teller 40 %) For arbeidsoppgavene og formidlingsoppgaven gjelder de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manualer.   Vurderingen skjer etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen. [-]

Mål med studietBachelorstudiet i praktisk teologi starter med undervisning i fagene kristendom, religion og livssyn. Samtidig gis det undervisning i minst ett praktisk-teologisk emne hvert semester. Det legges vekt på at undervisningen skal være relevant for arbeid i kirke og menighet. Er du student på studieprogrammet i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) vil du få: innføring i emner som praktisk menighetsbyggende arbeid, forkynnelse og kommunikasjon, personlighet og identitet, barne- og ungdomsarbeid, sjelesorg, mentoring, m.m.  god kunnskap om Bibelen og kirkens tro og historie god kunnskap om andre religioner og livssyn og etikk og modernitet praksis som skal forberede deg for arbeid i kirke og menighet Integrert praktisk teologiPraktisk teologi består av teoretiske og praktiske emner og kurs som er rettet inn mot arbeid og tjeneste i kirke og menighet. Underveis i studiet vil du møte emner som analyserer og tolker menighets- og gudstjenestelivets ulike uttrykksformer. Samtidig må du ta i bruk kunnskapene fra de andre teologiske fagområdene i møte med praktisk-teologiske utfordringer. I undervisningen legges det vekt på kommunikasjon, samarbeid, veiledning og på arbeid med egen identitet og personlighet. BasisgrupperStudentene vil ved studiestart bli inndelt i basisgrupper med fokus på spørsmål og problemstillinger knyttet til liv og tjeneste. Fokusområder vil være åndelig fellesskap, kall og tjeneste, bønn og forbønn, kommunikasjon og forkynnelse, sosialt samvær, m.m. Basisgruppene vil ledes av studentene selv og være timeplanfestet. Det anbefales at studentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi følger basisgruppene regelmessig selv om de ikke er obligatoriske. Veiledning og coachingStudentene på studieprogrammet Bachelor i praktisk teologi vil få tilbud om fast veileder og 6 til 8 veiledningssamtaler i løpet av studietiden. I tilknytning til veiledningssamtalene vil studentene også kunne få tilbud om coaching. JobbmuligheterStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi gir deg følgende jobbmuligheter: arbeid som pastor arbeid som ungdomspastor eller ungdomsarbeider annet arbeid i kirke og menighet arbeid i en kristelig organisasjon eller forening Muligheter for videreutdanningStudieprogrammet Bachelor i praktisk teologi kvalifiserer for videre masterstudier. Delstudier utenlandsAlle studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole har anledning til å ta deler av utdanningen i utlandet. For mer informasjon klikk her. Fagoversikt for Bachelor i praktisk teologiFagoversikten nedenfor viser hvilke emnegrupper og emner som inngår i bachelorgraden. For å få en BA i praktisk teologi må du ta følgende emnegrupper: Årsstudiet i kristendom, religion og livssyn (KRL 60 studiepoeng) Fordypning i kristendom, religion og livssyn (KRL 20 til 40 studiepoeng) Praktisk teologi (60 til 70 studiepoeng) Examen philosophicum/facultatum (20 studiepoeng) Hvert semester vil det være ett integrert emne med praktisk-teologiske kurs. Studieåret 2008-2009 planlegges følgende emner og kurs for første året i bachelorgraden i praktisk teologi: (Endringer vil kunne forekomme.) KRL101 Bibelen KRL102 Fag og formidling PRA103 Kommunikasjon og forkynnelse KRL105 Kultur og livssyn KRL106 Kirkens tro PRA107 Oppvekst, religion og identitet [-]

BakgrunnTemaområdene innen KL212 og KL213 utfordrer til praktisk anvendelse og bevisst refleksjon. Studentenes individuelle faglige bakgrunn og interessefelt gjør imidlertid at noen problemstillinger oppleves som mer relevante å arbeide videre med enn andre. Samtidig er studentenes roller og arenaer ulike.   KL214 forener disse behovene ved å la den enkelte student skrive en kommunikasjonsoppgave ut fra selvvalgt tema hentet fra KL213, forent med metode fra KL212.   KL214 avslutter den obligatoriske delen av bachelorgraden med en praktisk kommunikasjonsoppgave.   Målgruppe, kompetanse og utdanningsløpKL214 videreutvikler kompetansen studenten har tilegnet seg ved arbeidet med KL212 og KL213, både med hensyn til teoretisk refleksjon og praktisk anvendelse.   For målgrupper: se omtalen under KL212 og KL213. KL214 inngår i MhGs bachelorgrad i kommunikasjon og livssyn. I det foreslåtte studieløpet er emnet plassert i fjerde semester.   KL214 kan ikke kombineres med KL203 i en bachelorgrad, grunnet overlapping.   MålGjennom arbeidet med KL214 skal studentene tilegne seg: kunnskap om det valgte temaet, med spesiell vekt på livssynselementer i kristen tro sammenliknet med andre livssynsperspektiver kommunikasjonsutfordringene i formidlingen av det valgte temaet på menighetsarenaen det valgte temaets relevans for den valgte målgruppen ferdigheter til å kunne formidle temaet på en relevant måte i gitt format og for gitt målgruppe anvende livssynsperspektivet i praktisk formidling reflektere over livssyn relatert til egen formidling holdninger som fremmer bevissthet om livssynselementer i kristen tro og alternative livssynsperspektiver respekt og forståelse for andre livssyn respekt for formidlingsprosessen, budskapet og tilhøreren   InnholdDette emnet består av en selvstendig kommunikasjonsoppgave med fokus på valgt tema fra KL213 og bruk av teori/metode fra KL212. Refleksjon over ulike livssynselementer og alternative livssynsperspektiver skal være en sentral del av oppgaven. Arbeidet består av to deler: Studenten skal gjennomføre kommunikasjonsprosjekt på en relevant kristen formidlingsarena som tar utgangspunkt i tema fra KL 213. På bakgrunn av utført formidlingsprosjekt skal studenten skrive et refleksjonsnotat på 2000 ord som baserer seg på pensum fra KL212. Organisering og arbeidsmåterKL214 tilbys som fjernstudium og/eller lokalstudium. For begge variantene gjelder to innledende kursdager, der undervisningen består av seminarer som danner utgangspunkt for studentenes videre arbeid med kommunikasjonsoppgaven.   Emnet består ellers av selvstendig arbeid med denne oppgaven, under veiledning av faglærer ved direkte møter og/eller telefon/e-post/fronter. Prosjektbeskrivelse skal godkjennes av faglærer.   Refleksjonsnotatet baserer seg på pensum for KL212 samt et relevant selvvalgt pensum på 600 sider. Dette pensumet skal godkjennes av faglærer. Ved valg av litteratur oppfordres studenten til å ta utgangspunkt i anbefalt tilleggslitteratur.   ArbeidskravKursdagene er obligatoriske og ligger som et premiss for det videre arbeidet med studiet. Det kreves tilstedeværelse på minst 75 % av undervisningen.   Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet skal bli vurdert: a) Prosjektbeskrivelsen skal leveres innen fastlagt frist.b) Prosjektbeskrivelsen skal være godkjentc) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal leveres innen fastlagt fristd) Litteraturliste over selvvalgt pensum skal være godkjente) Utkast til refleksjonsnotat skal leves innen fastlagt fristf) Studieevaluering(er) skal være gjennomført innen fastlagt(e) frist(er).   Vurdering og vurderingsuttrykkVurderingen i KL214 er todelt med følgende vektlegging: a) Formidlingsprosjektet, i skriftlig dokumentert form (40%)b) Refleksjonsnotat, basert på selvvalgt pensum (60%) For formidlingsprosjektet og refleksjonsnotatet gjelder ellers de faglige og formelle kravene som er spesifisert i gjeldende manual.   Kommunikasjonsoppgaven vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.   De generelle bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler gjelder også ved MhG. Det vises ellers til Forskrift om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. [-]