IT-kurs
IT kompetanse
Du har valgt: Studier i informatikk
Nullstill
Filter
Ferdig

-

13 treff i Studier i informatikk
 

Nettstudier 1 semester 4 980 kr
På forespørsel
Datamaskinarkitektur: De viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), kontroll... [+]
  Studieår: 2013-2014   Gjennomføring: Vår Antall studiepoeng: 5.0 Forutsetninger: Ingen Innleveringer: For å kunne gå opp til eksamen må 8 utvalgte øvingsoppgaver være godkjente. Det settes krav til at studenten har tilgang til en PC som kan brukes til praktiske maskinvare- og programvareendringer for å trene på feildiagnostisering og feilretting. Maskinen kan gjerne være en eldre og utdatert maskin, men den må virke. Personlig veileder: ja Vurderingsform: Skriftlig eksamen, individuell, 3 timer. Ansvarlig: Geir Ove Rosvold Eksamensdato: 20.12.13 / 23.05.14         Læremål: KUNNSKAPER:Kandidaten:- har innsikt i datamaskinens virkemåte både fra et teoretisk og praktisk ståsted- kjenner godt til de enkelte komponenter i datamaskinen og hvordan de virker sammen- kjenner til de grunnleggende matematikk- og informatikktema (tallsystemer, datarepresentasjon, lokalitet) som er relevante for emnets tekniske hovedtemaer FERDIGHETER:Kandidaten:- kan gjøre nytte av sine teoretiske kunnskaper inne emnets tema i relevant praktisk problemløsing- kan optimalisere, oppgradere og holde ved like en datamaskin, samt diagnostisere, feilsøke og reparere en datamaskin ved de vanligste feilsituasjoner GENERELL KOMPETANSE:Kandidaten:- har kompetanse til selvstendig både å formidle og å ta i bruk sine kunnskaper og ferdigheter innen emnets tema- kan i en praktisk driftssituasjon, forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene Innhold:Datamaskinarkitektur: De viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), kontrollere og io-utstyr, avbruddsmekanismen, DMA, brikkesett og moderne systemarkitektur, ulike maskinklasser. Prosessorarkitektur: Pipeline, superskalaritet, dynamisk utføring, mikrooperasjoner, kontrollenheten, hardkoding kontra mikroprogrammering, RISC og CISC. Teori-tema: Tallsystemer. Datarepresentasjon og -aritmetikk. Buss- og lagerhierarki. Cache og lokalitet. Høynivåspråk kontra assembly. Praktisk driftsarbeid: Kabinett, hovedkort, ulike prosessorer, buss, RAM, cache, BIOS. Lyd-, nettverks-og skjermkort. Sekundærminne (Harddisk, CD-ROM, DVD, tape og andre typer). Avbruddsmekanismen, I/O, DMA og busmastering. Å oppdage og rette feil. Boot-prosessen. Formatering, partisjonering.Les mer om faget her [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Masterprogrammet i informasjonsvitskap gir deg ei framtidsretta IKT-utdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. [+]
Oppbygging av studiet Masterprogrammet i informasjonsvitskap består av ein kursdel på 60 studiepoeng, sett saman av fire emne à 15 studiepoeng. Emna blir underviste i det første og andre semesteret, mens du skal skrive masteroppgåve i 3. og 4. semester. Eit masterprogram i informasjonsvitskap kan sjå slik ut:1.sValemne Valemne15 sp15 sp2. sINFOMEVI300 - Prosjektarbeid og forskingsdesign Valemne 15 sp 15 sp3. og 4. sINFO390 - Masteroppgåve 60 sp s= semester sp= studiepoeng MasteroppgåveI løpet av det andre semesteret skal du utarbeide og levere ein søknad om masteroppgåve i informasjonsvitskap. Masteroppgåva skal vere eit sjølvstendig informasjonsvitskapleg arbeid som blir utført under rettleiing. Oppgåvesøknaden skal utformast i samband med INFOMEVI300, gjerne i samarbeid med ein mogleg rettleiar. MetodeI informasjonsvitskap gjer ein empiriske studiar av informasjonssystem og aktivitetar knytte til slike, både med kvalitative og kvantitative metodar. Det som likevel kjenneteiknar faget mest, er at vi i vår forsking prøver å utvikle og forbetre informasjonssystema ved å faktisk designe ei forbetring. Dette kan for eksempel vere i form av eit dataprogram, ein database eller ein nettstad. YrkesvegarSom ferdigutdanna informasjonsvitar arbeider du gjerne som konsulent i IT-bransjen eller med utvikling og drift i IT-avdelingar i private og offentlege verksemder. Arbeidsoppgåvene dine er for eksempel utvikling og evaluering av nye informasjonssystem, opplæring og brukarstøtte, vedlikehald av eksisterande system og planlegging og oppfølging av korleis ei verksemd kan nytte IKT på best moglege vis. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Målet med masterprogrammet er å gi deg ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora [+]
Målet med masterprogrammet er å gi deg ei brei og grundig innføring i aktuelle problemstillingar, metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar i IKT og humaniora. Masterprogrammet i humanistisk informatikk inneheld fleire hovudretningar som alle kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Faget føreset både praktisk kompetanse og analytiske og kreative evner. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i humanistisk informatikk består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.   Eit masterprogram i humanistisk informatikk kan sjå slik ut:   1. semester: HUIN301 Metodar og mastergradsprosjekt i humanistisk informatikk (obligatorisk), HUIN303 Digital medieestetikk eller DASP303 Datalingvistisk modellering eller HUIN308 Statistikk for HF-fag   2. semester: HUIN307 Kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn II, INFO352 Historiske og samtidige perspektiv på pedagogisk informasjonsteknologi eller HUIN305 Praksisprosjekt i humanistisk informatikk   3. og 4. semester: Arbeid med masteroppgåve Masteroppgåve Oppgåva skal vere eit resultat av ei sjølvstendig utforsking av ei relevant problemstilling i humanistisk informatikk. Ho kan kombinere teoretiske, metodiske og teknologiutviklande perspektiv. Eit vellykka arbeid krev praktisk kompetanse i tillegg til analytiske og kreative evner. Tema for oppgåva vel du i samråd med rettleiaren din. I prinsippet kan temaet for oppgåva veljast fritt i samråd med rettleiaren innanfor dei totale rammene til faget og ut frå eigne interesser og faglege føresetnader. Det er elles høve til å knyte oppgåva til konkrete behov i ulike institusjonar eller verksemder. Metode Humanistisk informatikk er prega av metodepluralisme. Innanfor faget arbeider ein både med algoritmiske metodar i programutvikling, historiske metodar, tekstanalyse og tolking, statistiske metodar og kvalitative data. Yrkesvegar Mastergraden kvalifiserer for vidare forsking og for undervisning. Graden kvalifiserer også for informasjonsarbeid (utvikling, tilrettelegging og formidling) med digitale medium i private og offentlege verksemder, for eksempel i kultursektoren.     [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet består av 60 studiepoeng teoripensum og en mastergradsoppgave på 60 studiepoeng [+]
Generelt om studietStudiet består av 60 studiepoeng teoripensum og en mastergradsoppgave på 60 studiepoeng. Teoripensumet inneholder en felles del på 60 studiepoeng det første året. Mastergradsoppgaven på 60 studiepoeng kan innrettes etter studentens ønsker. Det finnes også mulighet for å ta en 30-studiepoengs masteroppgave. Vi har for tiden tre studieretninger i masterstudiet:     * Intelligente systemer    * Mobile anvendelser    * Design av digitale omgivelser   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
I dag blir nesten all tekst, bilete og talmateriale vist fram i digital form. Dette har revolusjonert måten vi lagrar, tilverkar og sender data på. [+]
På Bachelorstudiet i informatikk lærer du korleis ei datamaskin fungerer og på kva måte du kan nytte datamaskina til å løyse ulike problem. I dag blir nesten all tekst, bilete og talmateriale vist fram i digital form. Dette har revolusjonert måten vi lagrar, tilverkar og sender data på. Datamaskina har gjort det mogleg å handtere enorme datamengder. Harddisken på PC-en din inneheld like mykje informasjon som eit vanleg bibliotek, og maskina kan finne att tekst på nokre få millisekund. Internett gir deg tilgang til data på millionar av datamaskiner rundt om i verda, og søkjemotorar hjelper deg å finne det du er ute etter. På kort tid har alle moderne samfunn blitt avhengige av at informasjonsteknologien fungerer. Oppgåver som før blei løyste manuelt eller som ikkje lét seg løyse, blir no overlatne til datamaskiner. Bachelorstudiet i informatikk ved Universitetet i Bergen gir deg ein moderne kompetanse som kvalifiserer deg til å møte slike utfordringar i arbeidslivet. Studiet gir elles eit solid grunnlag for vidare studium mot ein mastergrad i informatikk. Få fagområde er så sterkt prega av rivande utvikling og raske omveltingar som informasjonsteknologien. For alltid å kunne tilpasse seg nyvinningar i faget trengst det ikkje berre kjennskap til teknisk utstyr og metodar som er i bruk i dag, det trengst også ei grunnleggjande forståing av prinsippa for korleis teknologien fungerer. Derfor er informatikkstudiet ved Universitetet i Bergen sett saman av både teoretiske emne, med rikt innslag av matematikk, og praktisk retta emne med øvingar på moderne datautstyr. På den måten skal studiet gi deg god teknisk innsikt, men også utvikle forståing og kreativitet. Oppbygging Bachelorprogrammet i informatikk inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne og 90 studiepoeng med spesialisering. Dei siste 60 studiepoenga kan du velje frå andre fag, men du må ha til saman minst 30 studiepoeng matematikk.   Gjennom heile studiet vil du møte ein kombinasjon av teoretiske og meir praktiske emne. Du får djuptgåande kunnskapar i det å lage dataprogram og vurdere ulike eigenskapar ved dei. Studiet gir også innsikt i prinsippa for oppbygging av datamaskinar og digital representasjon av data. Matematikk er eit sentralt hjelpemiddel for alle som arbeider med informatikk, og derfor er dette det viktigaste støttefaget i utdanninga.   Det første året får du både innføring i programmering og grunnleggjande kunnskapar i matematikk. Dette er kunnskapar som er nødvendige for vidare studium. I det første semesteret tek du også ex.phil.   I løpet av det andre året er det viktig å lære seg praktisk bruk av programmeringskunnskapane som du har tileigna deg, og å få innsikt i korleis sentrale verktøy i informasjonsteknologien fungerer. Matematikk er også ein viktig del av det andre studieåret.   I det tredje året har du stor fridom i val av emne, og du kan starte på ei fagleg spesialisering med sikte på mastergrad.   Studiet er bygt opp slik at valfridomen aukar utover i studiet. Dette gir høve til større breidde i utdanninga, eller du kan starte oppbygginga av ei framtidig spesialisering i masterstudiet. Det er mogleg å velje blant mange ulike informatikkemne eller blant det breie spekteret av fag som finst ved universitetet elles. Mange vil for eksempel velje meir matematikk for å førebu seg til eit masterstudium.   Undervisningsformene er varierte. Pensum blir til vanleg først presentert i forelesingar, deretter arbeider studentane vidare med stoffet i mindre grupper som blir leia av vidarekomne studentar. På dei neste emna må du levere inn programmeringsoppgåver og skriftleg arbeid av meir teoretisk art. Gjennom heile studiet vil det bli gitt personleg oppfølging og tilbakemelding på det sjølvstendige arbeidet.   Bachelorprogrammet i informatikk vil da sjå slik ut:   6. SemesterVal/ informatikk Val Datanett/ Systemkonstruksjon   5. Semester Val/utveksling   4. Semester Val Datamaskinar og operativsystem Systemkonstruksjon/ Datanett   3. Semester Val/matematikkProgrammeringsparadigme Algoritmar og datastrukturar   2. Semester Val/matematikk Diskrete strukturar Vidaregåande programmering   1. Semester Ex.phil. Innføring i matematikk Innføring i programmering Førstesemesterstudiet Det første semesteret i studiet tek ein tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk, og ei innføring i programmering. Du som har teke eit eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du skal ta ved semesterstart. Utveksling Ønskjer du å ta delar av studiet i utlandet, bør dette bli gjort i løpet av det tredje året. Vi har i dag avtalar med University of Bologna (Italia), Università degli studi di Roma III (Italia), Makerere University (Uganda), Universitetet i Uppsala (Sverige), Charles University, Praha - (Tsjekkia), Syddansk universitet (Danmark) og University of Newcastle (Australia). Universitetet i Bergen har dessutan mange andre utvekslingsavtalar. Yrkesvegar Arbeidsmarknaden vil alltid trenge godt kvalifiserte personar med kompetanse i informatikk. Røynsle har også vist at ei universitetsutdanning ikkje går ut på dato like fort som kortare studium, sidan desse studia i liten grad er bygd på solide teoretiske kunnskapar. Derfor står ein bachelorkandidat sterkt i konkurransen om interessante jobbar, også når svingingane i arbeidsmarknaden når botnen.   Vidare studium   Bachelorprogrammet i informatikk kvalifiserer for vidare studium i masterprogrammet i informatikk. Bachelorprogrammet i informatikk gir deg eit breitt grunnlag for mange ulike arbeidsoppgåver innan informasjonsteknologi. Eit døme på dette kan vere ein jobb som programmerar i prosjekt der ein utviklar stor programsystem. Du kvalifiserer deg også for arbeid innan datakommunikasjon og Internett. Mange vil få jobb som IT-konsulent i større organisasjonar. Graden gir grunnlag for undervisningskompetanse i informatikk. [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet egner seg som et tilleggsår til en annen utdanning, for eksempel som en del av en lærer-, språk- eller økonomiutdanning [+]
Studiet egner seg som et tilleggsår til en annen utdanning, for eksempel som en del av en lærer-, språk- eller økonomiutdanning     Videre utdanning Studiet tas ofte som del av en lengre utdanning, og kan inngå i en bachelorgrad. For deg som har arbeidserfaring, men mangler datakunnskaper er studiet også aktuelt. Det kan benyttes som videreutdanning eller som starten på et lengre IT-studium.   [-]
Les mer
1 semester
På forespørsel
Målet med studiet er at studentene skal kunne bruke IKT i eget arbeid i skole og opplæring, samt kunne anvende og integrere IKT i pedagogisk sammenheng. [+]
• Verktøy for multimedia og web • Elektroniske læremidler - programdesign og utvikling • Lokale nettverk og datakommunikasjon   Målet med studiet er at studentene skal kunne bruke IKT i eget arbeid i skole og opplæring, samt kunne anvende og integrere IKT i pedagogisk sammenheng. Studiet skal gi innsikt i og forståelse av konsekvensene som informasjonsteknologien har i samfunnet. Studiet gir også innsikt i drift og vedlikehold av programvare og utstyr. Studiet er relevant for undervisning på grunnskolenivå og i enkelte sammenhenger i videregående skole.   Halvårsstudiene kan tas i 4. studieår i allmennlærerutdanningen eller som selvstendige studier.   [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
På bachelorstudiet i informatikk, matematikk og økonomi lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informati... [+]
  På bachelorstudiet i informatikk, matematikk og økonomi lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informatikk og samfunnsøkonomi. Utdanninga gir deg innsikt i alle desse faga slik at du kan analysere og modellere ein konkret situasjon. I dei tre første semestra følgjer du emne frå alle dei tre fagområda, og i dei tre siste semestra spesialiserer du deg i samfunnsøkonomi, statistikk eller informatikk.   Samfunnsøkonomi dreier seg om korleis vi faktisk brukar ressursane våre, som til dømes arbeidskraft og produksjonsutstyr. Men faget tek også opp korleis vi bør bruke ressursane våre. Eksempel på problemstillingar er kva som er samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon, og kva som er «rett» billettpris på bussen. I statistikk brukt på økonomi ønskjer vi å beskrive samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det grunnlaget lagar vi så prognosar. Det kan gjelde renta på studielånet eller mengda av torsk nokre år fram i tida. Dei fleste konstantane som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre, og denne uvissa forplantar seg i prognosane. Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er. På studiet i informatikk lærer du korleis du kan modellere ulike problemstillingar ved bruk av datamaskinar. Vi legg vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av eit datamaskinprogram eller som ein matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet.   Oppbygging Bachelorprogrammet i informatikk, matematikk og økonomi inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne, medrekna ex.phil., og 120 studiepoeng med spesialisering (2 års studium) innanfor ein godkjend fagkombinasjon.   Felles fag for alle studentar   6. semester Statistikk Samfunnsøkonomi Informatikk   5. semesterVal   4. semester Val   3. semester StatistikkVelferd og økonomisk politikkModellering og optimering   2. semester Grunnkurs i matematikk II Lineær algebra Mikroøkonomi og marknadsteori   1. semester Ex.phil.Grunnkurs i matematikk IInformatikk Frå fjerde semester vel du spesialisering i statistikk, samfunnsøkonomi eller informatikk.   Førstesemesterstudiet I det første semesteret tek du tre emne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk og eit innføringsemne i informatikk. Du som har teke eit eller fleire av desse emna tidlegare, vil få informasjon om kva emne du kan ta ved semesterstart.   Utveksling Dersom du ønskjer å ta delar av studiet i utlandet, vil vi rå deg til å gjere dette i sjette semester. Vi har i dag avtaler med mellom anna Lunds universitet (Sverige), University of Waterloo (Canada) og University of Newcastle (Australia). Universitetet i Bergen har også mange andre avtaler både i og utanfor Europa. Yrkesvegar Både offentleg og privat sektor treng personar med solid bakgrunn innanfor matematikk, informatikk, statistikk og økonomi. Naturlege arbeidsplassar for ferdige kandidatar er bank og forsikringsnæring, oljesektoren, IKT-næringa, offentleg forvalting, forsking og undervisning. Vidare studium Bachelorprogrammet i informatikk, matematikk og økonomi kvalifiserer for opptak til masterstudium innan informatikk, statistikk eller samfunnsøkonomi, avhengig av kva du spesialiserer deg i. Eit masterstudium inneber at du tek emne på høgare nivå, før du skriv ei masteroppgåve. Denne oppgåva er eit målretta og rettleidd praktisk eller teoretisk arbeid. Praktisk arbeid kan utførast i større grupper i nær kontakt med næringsliv eller forvalting. Innan for nokre av retningane kan masteroppgåva ha ein teknologisk profil [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Ferdige kandidatar skal ha fått solid, vitskapleg fundert kunnskap om og kompetanse i informatikk. [+]
Ferdige kandidatar skal ha fått solid, vitskapleg fundert kunnskap om og kompetanse i informatikk. Du skal ha fått ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Du vil ha utvikla spisskompetanse innan eitt fagområde samt god oversikt over andre fagområde. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i informatikk omfattar: 1) Eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) med eit omfang på 60 studiepoeng. I nokre av studieretningane kan ein også velje korte oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng, spesialpensumet blir da auka med 30 studiepoeng. 2) Emne/spesialpensum på 60 studiepoeng (90 studiepoeng ved kort oppgåve) som er utarbeidd i samråd med rettleiaren Eit masterprogram med start om hausten ser slik ut:1. sINF234 AlgoritmarValemne/obligatoriske emne10 sp20 sp2. sValemne/obligatoriske emneMasteroppgåve20 sp10 sp3. sValemne/obligatorisk emneMasteroppgåve10 sp20 sp4. sMasteroppgåve 30 sp s= semester sp= studiepoeng MasteroppgåveI samråd med rettleiaren din skal du velje tema for ei masteroppgåve tilsvarande 60 studiepoeng. Saman skal de utarbeide ei prosjektskisse som inneheld viktige milepålar for arbeidet med oppgåva. Yrkesvegar IKT-teknologi blir i stadig aukande grad ein basisteknologi i all næringsverksemd og forvalting, og våre kandidatar er svært etterspurde til vedlikehald og utvikling av IT-system. Mange får seg også jobb innan IT-industrien eller innan forsking og høgare utdanning.     Opptaksgrunnlag   Bachelorgrad frå Institutt for informatikk eller annan utdanning på bachelornivå med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk (merk at Bachelor i informatikk har eigne krav til matematikk- og informatikkinnhald). Talet på studieplassar er avgrensa, og opptaket blir regulert på basis av karakterar. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Studiet i helse- og sosialinformatikk skal gi teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan IKT kan forbedre tjenestetilbudet i helse- og sosialsektoren. [+]
Studiet i helse- og sosialinformatikk skal gi teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan IKT kan forbedre tjenestetilbudet i helse- og sosialsektoren. Kandidatene skal få kompetanse til å se sammenhenger mellom IKT og personal- og organisasjonsutvikling og utvikle en rekflektert holdning til fagrettet bruk av IKT.   Studiet inneholder seks emner:   Teknologiforståelse Systemutvikling, prosjektstyring og evaluering Prosjekt 1 IKT, ledelse, organisasjon og metode samt helse og sosialpolitikk Forskningsmetode Prosjekt 2     [-]
Les mer
3 år
På forespørsel
Dette studiet forsøker å følge fagets raske utvikling samtidig som det tar vare på en del av de «tradisjonelle» sidene ved datafag som programmering, databaser og d... [+]
InnholdDette studiet forsøker å følge fagets raske utvikling samtidig som det tar vare på en del av de «tradisjonelle» sidene ved datafag som programmering, databaser og datanettverk. Hovedfokuset er lagt på fag innen programmering. Dette støttes opp med fag som matematikk, datakommunikasjon, operativsystemer og samfunnsinformatikk for å øke forståelsen for omgivelsene som systemene skal brukes i. Moderne bruk av web omhandles også i emner som programmering for web og dynamiske webapplikasjoner.   Hvert studieår inneholder ett valgfag som kan velges fra en liste med interessante fag. Denne listen kan variere fra år til år, og ser for tiden slik ut:     * Spillprogrammering med FLASH    * Mobilprogrammering    * Dynamiske webapplikasjoner    * .NET    * Servere og nettverksdrift   Siste semesteret i studiet avsluttes med et 20 studiepoengs hovedprosjekt hvor du får bruk for kunnskaper og ferdigheter du har tilegnet det i løpet av studiet. Dette prosjektet kan gjerne utføres i samarbeid med en bedrift eller en annen ekstern oppdragsgiver.   Det er mulig å avslutte studiene etter to år og få tittelen høgskolekandidat. Kombinert med ett års studium innen et annet fag, vil dette kunne gi en såkalt breddebachelor.     Studier i utlandetStudenter som ønsker det kan ta ett semester av studiet ved et lærested i utlandet i sitt andre eller tredje studieår. For mer informasjon se nettsiden for å studere i utlandet.     Yrker og videreutdanningDet er mange muligheter etter endt utdanning. Du kan gå rett ut i arbeidslivet eller søke opptak på vårt eget masterstudium eller ved universitet eller høgskole i inn- og utland. Studiet er internasjonalt orientert, og høgskolen har avtaler om samarbeid med flere utenlandske universiteter. Høgskolens informatikkstudier har et godt renommé i næringslivet.   Med denne bachelorgraden vil du kunne velge mellom mange spennende jobber. Våre kandidater arbeider for eksempel som programmerere, IT-konsulenter, driftsansvarlige, designere og innen kundeservice og salg. Uteksaminerte kandidater er i dag ansatt i de fleste større IT-bedrifter i Norge.   Flere har også startet egen virksomhet. Antall bedrifter med kandidater fra HiØ viser styrken av den næringsrettete undervisning som gis ved avdeling for informasjonsteknologi. [-]
Les mer
2 år
På forespørsel
Masterprogrammet skal gi deg ei grundig fordjuping i utvalde emne for vidarekomne i datalingvistikk og språkteknologi innanfor hovudområda språkmodellering (i vid fors... [+]
Masterprogrammet skal gi deg ei grundig fordjuping i utvalde emne for vidarekomne i datalingvistikk og språkteknologi innanfor hovudområda språkmodellering (i vid forstand) og språkteknologiske bruksområde. Emna vitskapsteori og metode utgjer eit viktig grunnlag for forskingskompetanse. Halvparten av masterprogrammet består av ei masteroppgåve som skal skrivast med utgangspunkt i eit mastergradsprosjekt. Som regel er mastergradsprosjektet knytt til eit forskings- eller utviklingsmiljø og omfattar arbeid med datalingvistiske eller språkteknologiske system. Oppbygging av studiet Masterprogrammet i datalingvistikk og språkteknologi består av ein kursdel på 60 studiepoeng og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.   Eit masterprogram i datalingvistikk og språkteknologi kan sjå slik ut:   1. semester: DASP303 - Datalingvistisk modellering 15 sp DASP304 - Språkteknologisk bruksområde 15 sp   2. semester: DASP302 - Statistisk metode 10 sp DASP307 - Språkvitskapleg skriving for master- og PhD-studentar 5 sp LINGMET - Vitskapsteori og metode for språklege mastergradar 15 sp   3. og 4. semester: DASP350 - Masteroppgåve 60 sp sp = studiepoeng Masteroppgåve Masteroppgåva skal vere eit vitskapleg arbeid innanfor eit datalingvistisk eller språkteknologisk emne, for eksempel maskinomsetjing, tekstkorpus, datamaskinelle grammatikkar eller datamodellar av menneskelege språkprosessar. Oppgåva kan kombinere teoretiske og teknologiutviklande perspektiv. Ho kan også skrivast ved eit anna forskingssenter eller ei forskingsbasert bedrift. Ei typisk oppgåve utforskar ei språkteknologisk problemstilling ved å skrive og teste eit dataprogram som behandlar språk. Det blir stilt krav til godt originalarbeid på datamaskin, til vitskapleg metode og til den vitskaplege framstillinga. Metode Forskingsmetodane omfattar blant anna bygging og empirisk etterprøving av språkmodellar, både regelbaserte (f.eks. datamaskinelle grammatikkar) og statistiske. Aktuelle metodar i etterprøvinga er oppbygging og bruk av tekstkorpus, samt psykolingvistiske metodar for etterprøving mot språk-brukarar og maskinlæringsmetodar. Yrkesvegar Mastergraden kvalifiserer mellom anna for vidare datalingvistisk grunnforsking, språkteknologisk utviklingsarbeid og undervisning og formidling innanfor desse felta.   [-]
Les mer
1 år
På forespørsel
Studiet egner seg som et tilleggsår til en annen utdanning, for eksempel som en del av en lærer-, språk- eller økonomiutdanning. [+]
Studiet egner seg som et tilleggsår til en annen utdanning, for eksempel som en del av en lærer-, språk- eller økonomiutdanning. Det egner seg også for å prøve ut et informatikkstudium, for deretter å søke seg over på det mer tradisjonelle bachelorstudiet.   Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke emner som inngår i dette studiet, med forbehold om endringer.   Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. I tillegg er det spesielt opptakskrav: Matematikk R1/2MX eller Matematikk S2/2MX. For dem som mangler tilstrekkelig matematikkbakgrunn, kan høgskolen tilby et forkurs tilsvarende det spesielle opptakskravet. Henvend deg til avdeling for informasjonsteknologi for mer informasjon om dette (se kontaktperson i faktaboksen på toppen). Videre utdanning Studiet tas ofte som del av en lengre utdanning, og kan inngå i en bachelorgrad. For deg som har arbeidserfaring men mangler datakunnskaper, er studiet også aktuelt. Det kan benyttes som videreutdanning eller som starten på et lengre IT-studium. [-]
Les mer

Lukk Denne siden benytter seg av informasjonskapsler (cookies).
Du kan fortsette å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette. Les mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
;