Kurs i Oslo

Test test [-]

Målsetting: Forebygge at personell som arbeider nær ved elektriske anlegg og betjener elektrisk utstyr ikke blir utsatt for ulykker som er forårsaket av kortslutning (lysbue) eller strømgjennomgang i et lavspenningsanlegg. Deltakerne vil også få opplæring i hvordan man skal opptre hvis en kommer opp i en ulykke forårsaket av elektrisk strøm, samt teoretisk opplæring i førstehjelp (HLR). Kurset er i henhold til: Kurset tilfredsstiller myndighetenes krav iht. FSE-forskriftens §§ 2 og 3 og DSB`s Elsikkerhet nr. 73 og 84 for ikke sakkyndig personell som skal arbeide med enkle driftsoppgaver. Årlig repetisjon er et myndighetskrav, ref. FSE-forskriften § 7.   Læremål: Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha en bevisst holdning til elsikkerhet, slik at antall personskader og skader på materiell pga. elektrisk strøm blir redusert. FSE opplæring skal gi kunnskap om regelverk og instruksjoner, enkle vedlikeholdsoppgaver, hvordan betjene et elektrisk anlegg med blant annet sikringer og motorvern, risikovurdering og planlegging, jordfeilproblematikk og faremomenter, bruk av måleinstrumenter, bruk av verneutstyr og til slutt melding om ulykker og opplæring i førstehjelp ved strømulykker. Del 1 – FSE Instruert personell Elsikkerhet – hvorfor så viktig? Myndighetskrav FSE-forskriften Ansvarsforhold Instruert personell – definisjoner – ansvar Overordnet planlegging Risikovurdering Strømgjennomgang Melding om ulykker Ulykker og statistikk Kortslutning og lysbueskader Bruk av verneutstyr Feilsøking Jordfeilproblematikk Faremomenter Teknisk opplæring Del 2 - førstehjelp Opptreden på skadestedet Prioritering og behandling Elektriske skader  -  Fallskader Skader ved strømgjennomgang (rytmeforstyrrelser i hjerte) Lysbueskader Brannskader Hvordan HLR skal utføres De mest alminnelige akutte sykdommer Alminnelig reaksjon når krisesituasjoner oppstår   [-]

C# is a power language. [-]

Du vil få tilsendt en «Core guidance» bok og sertifiserings-voucher slik at du kan ta sertifiseringstesten for eksempel hjemme eller på jobb. Denne vil være gyldig i ett år. Tid for sertifiseringstest avtales som beskrevet i e-post med voucher. Eksamen overvåkes av en web-basert eksamensvakt.   Eksamen er på engelsk. Eksamensformen er multiple choice - 50 spørsmål skal besvares, og du består ved 50% korrekte svar (dvs 25 av 50 spørsmål). Deltakerne har 40 minutter til rådighet på eksamen.  Ingen hjelpemidler er tillatt.   Nødvendige forkunnskaper: Ingen [-]

Du vil få tilsendt en sertifiserings-voucher slik at du kan ta sertifiseringstesten for eksempel hjemme eller på jobb. Denne vil være gyldig i ett år. Tid for sertifiseringstest avtales som beskrevet i e-post med voucher. Eksamen overvåkes av en web-basert eksamensvakt.  Eksamen er på engelsk. Eksamensformen er casebasert med 50 tilknyttede multiple choice-spørsmål, og du består ved 66% korrekte svar (dvs 30 av 50 spørsmål). Deltakerne har 2 timer og 30 minutter til rådighet på eksamen.  Dette er en åpen bok eksamen. Nødvendige forkunnskaper: PRINCE2® Agile Foundation eller PRINCE2® Foundation sertifisering [-]

Ingeniørpakken gir til sammen 2 realfagspoeng og passer for deg som vil bli ingeniør, men som mangler fag eller må forbedre fagene. Har du studiekompetanse, men mangler realfag for å kunne søke opptak ved ingeniørhøyskoler? Fagene du trenger, er matematikk R1 og R2 og fysikk 1. Her kan du prøve Matematikk eller Fysikk (gratis) Gjennomføring NettstudierDu bestemmer hva, hvor og når du vil lære. Her får du varierte leksjoner i form av tekster, video, quiz, podcast, veiledning og oppgaver. Du har alltid kontakt med din personlige lærer hos K2. Målet er å gjøre deg best mulig forberedt til eksamen. Her kan du prøve alle kursene (gratis) Din digitale læringsplattform Den nettbaserte læringsportalen til K2 er tilpasset både mobil, nettbrett og pc. Det gir deg enkelt tilgang til å studere faget på en engasjerende og spennende måte, uansett hvor du er.  Eksamen Som deltaker ved K2 er du privatist og må ta eksamen i fagene for å få karakter. Oppmeldingsfristene er normalt 15. september og 1.februar. Plattform for oppmelding til eksamen kan variere fra fylke til fylke. Se fylkesoversikt her. Husk at betaling av eksamensavgiften skjer ved oppmelding.  Velg Ingeniørpakken og få tilgang til Fysikk 1, Matematikk R1 og Matematikk R2 i 12 måneder. Du velger selv når du vil ta eksamen.  Fysikk 1, eksamen nov/des eller mai/juni Matematikk R1, eksamen nov/des eller mai/juni Matematikk R2, eksamen nov/des eller mai/juni Veien videre Om du har generell studiekompetanse (GENS) og velger å ta fagene fysikk 1 og matematikk R1 og R2 som privatist, da oppfyller du opptakskravene til flere studier, inkludert ingeniørstudier. Se praktisk info for frister og opptak til universitet og høyskole. Gratis veiledning Er du usikker på hva som skal til for å få studiekompetanse, ta gjerne kontakt med oss for gratis veiledning. Vi har veiledere med mange års erfaring som står klare til å hjelpe deg!Ønsker du mer informasjon om kurset velg "Send meg info"-knappen under. Vil du chatte med oss, så klikk på ikonet nederst i høyre hjørne. Lånekassestøtte Utdanningen er godkjent i lånekassen. Søk direkte via lanekassen.no.For mer informasjon se nettsiden vår under Praktisk info. Støtteordninger Er du organisert i en fagforening, kan du i de fleste fagforeningene søke støtte til utdanning. Dersom du er organisert bør du sjekke med din fagforening om muligheter for støtte, frister og hvordan du søker. Forkunnskaper Du må ha fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring. Minoritetsspråklige bør ha minimum B1-nivå i norsk muntlig og skriftlig. Dersom du har behov for å lære mer norsk før du starter på utdanning har vi norskkurs på forskjellig nivå (A1-B2). Språkkursene er digitale med personlig oppfølging fra lærer. Se alle kurs her Krav til utstyr Som deltaker på K2 Nettstudier kan du bruke både mobil, nettbrett og PC når du tar kurset.Til eksamen må du ha tilgang til PC. I tillegg trenger du PC-versjonen av Office eller tilsvarende programmer. Se her hva du har tilgang til av nettbaserte ressurser på eksamen. Praktisk info Du finner svar på ofte stilte spørsmål på nettsiden vår under praktisk info.   [-]

Du vil få tilsendt en «Core guidance» bok og sertifiserings-voucher slik at du kan ta sertifiseringstesten for eksempel hjemme eller på jobb. Denne vil være gyldig i ett år. Tid for sertifiseringstest avtales som beskrevet i e-post med voucher. Eksamen overvåkes av en web-basert eksamensvakt.   Eksamen er på engelsk. Eksamensformen er multiple choice - 50 spørsmål skal besvares, og du består ved 55% korrekte svar (dvs 28 av 50 spørsmål). Deltakerne har 1 time og 15 minutter til rådighet på eksamen.  Ingen hjelpemidler er tillatt.   Nødvendige Forkunnskaper: Ingen [-]

Jobb i helsesektor Utdanningen Medisinsk sekretær kvalifiserer for arbeid innen relevante sekretærområder på sykehus og legekontor. Utdanningen er praktisk rettet og direkte jobbkvalifiserende. Du kan altså gå rett i jobb etter fullført utdanning. En Medisinsk sekretær jobber med mennesker. Utdanningen vektlegger derfor spesielt serviceelementet overfor pasienter og pårørende. Du vil også få opplæring i Anatomi/fysiologi /sykdomslære. Opplæringen i emnet er sentral for å forstå sammenhenger tilknyttet de daglige arbeidsoppgavene en Medisinsk sekretær utfører. Dette sammen med opplæring i medisinsk fagspråk (medisinsk terminologi) gir deg den nødvendige teoretiske ballasten til å utføre de mer praktisk rettede delene av utdanningen. Disse innebærer grundig opplæring i kontoradministrative arbeidsoppgaver, laboratoriearbeid og skiftestuearbeid.  Som Medisinsk sekretær vil du først og fremst kvalifisere deg for å utføre arbeidsoppgaver på sykehus, helseinstitusjoner og legekontor. På sykehusene vil arbeidsoppgavene variere noe alt avhengig av hvilken avdeling du arbeider ved. På legekontorene vil arbeidsoppgavene ofte innebære praktisk laboratoriearbeid med prøvetaking, skiftestuearbeid og generelt kontorarbeid med telefontjeneste/pasientservice.   Emnene i utdanningen I det følgende kan du lese om innholdet i de ulike emnene som inngår i utdanningen. Anatomi/fysiologi/sykdomslære Emnet gir innføring i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Formålet med emnet er at studenten får en oversikt over de ulike organsystemenes oppbygning og normalfunksjon, og de vanligste sykdommene tilknyttet disse. Emnet anatomi, fysiologi og sykdomslære er sentralt i utdanningen av flere grunner. For dem som ønsker jobb i sekretærfunksjon på sykehus etter fullført utdanning vil det være sentralt med grunnleggende kompetanse innen emnet for å ha forståelse for arbeidet man utfører i det daglige som f.eks. ved skriving av pasientdokumentasjon. Det vil også være sentralt å kunne kvalitetssikre eget arbeid. I samtaler med pasienter og pårørende vil det være tilfredsstillende å kunne svare på eventuelle spørsmål, og i det daglige må man kunne delta i kollegiale samtaler som omhandler innholdet i emnet. I arbeid på legekontor vil sekretærfunksjonen normalt innebære pasientkontakt per telefon. Ofte kan det være behov for å skille mellom kritiske og mindre kritiske tilfeller sett opp mot behandlernes tilgjengelighet. Det vil her være vesentlig å ha kunnskap og forståelse tilknyttet sykdomslæren. Gjennom opplæringen vil du også anvende den medisinsk terminologi tilknyttet gjennomgang av de ulike organsystemene.  Medisinsk terminologi I emnet Medisinsk terminologi gis det opplæring i grammatikk og medisinske ord og uttrykk. Den medisinske terminologien består hovedsakelig av latin, men det benyttes også en del gresk. Den medisinske terminologien er fagspråket som brukes i helsesektoren, og beherskelse av den medisinske terminologien er nødvendig for å kunne utføre godt arbeid innen sekretærfunksjoner. Som Medisinsk sekretær skriver man pasientdokumentasjon i form av journaler, epikriser og operasjonsbeskrivelser, og korrekt bruk av den medisinske terminologien er sentralt ved utførelse av disse arbeidsoppgavene.   Psykologi og pasienthåndtering Arbeid i helsesektor innebærer pasient- og pårørendekontakt. Emnet Psykologi og pasienthåndtering har fokus på det å yte god omsorg og service overfor pasienter og deres pårørende. Undervisningen er praktisk rettet, og teori blir eksemplifisert gjennom typiske situasjoner arbeidstakere i helsesektor vil kunne møte gjennom utøvelse av yrket. Emnet dekker blant annet følgende områder: samspillet mellom mennesker generelt og mellom pasient- og hjelperrollen spesielt; kommunikasjon; konflikter og konfliktløsning; forsvarsmekanismer; sorgprosesser og sorgarbeid; service overfor, og håndtering av, pasienter og pårørende; innsikt i eget reaksjonsmønster, "kjenne seg selv"; etikk i helsesektoren. Kontorfag for helseinstitusjoner I Kontorfag fokuserer vi på kontoradministrative arbeidsoppgaver som utføres av en Medisinsk sekretær. En stor del av emnet omhandler skriving av korrekt pasientdokumentasjon ved bruk av elektronisk dikteringssystem, samt tolking av pasientdokumentasjonen. I tilknytning til dette vil du anvende kunnskap fra emnene Medisinsk terminologi og Anatomi, fysiologi og sykdomslære direkte. Gjennom opplæringen vil det være fokus på korrekt norsk og bruk av korrekt medisinsk terminologi.   I emnet benytter du PC som arbeidsverktøy, og det blir gitt opplæring i relevant programvare og effektiv bruk av datamaskinen, deriblant oppøvelse av hurtighet ved bruk av tastatur. Emnet tar blant annet også for seg oppbygningen av helsesektoren, sykehussekretærens arbeids- og ansvarsområder, inn- og utskriving av pasienter, håndtering av taushetsplikten, og relevante lover man må forholde seg til som Medisinsk sekretær. Pasientadministrativt system Det gis innføring i bruk av pasientadministrativt datasystem for bruk i primærhelsetjenesten. I slike systemer registreres nær sagt alt som har med pasienten å gjøre. I opplæringen legger vi vekt på at du skal oppøve forståelse for og praktiske ferdigheter i bruken av et elektronisk pasientadministrativt datasystem, herunder å registrere og vedlikeholde pasientdata, timebok, journalføring, resepter, sykemeldinger, henvisninger, håndtering av prøvesvar fra laboratoriet o.l.  Laboratoriearbeid I utdanningen får du praktisk opplæring i laboratoriearbeid. Opplæringen i laboratoriearbeid er spesielt aktuell for dem som ønsker jobb i primærhelsetjenesten (legekontor) etter fullført utdanning. På legekontorene gjennomføres det daglig ulike analyser, og i tillegg tas det en rekke prøver som sendes videre for analyse ved eksterne laboratorier. Behovet for kunnskaper om, og kvalitetssikring av dette arbeidet, er vesentlig for dem som ønsker jobb ved legekontor etter fullført utdanning. Opplæringen i laboratoriearbeid dekker følgende områder: Hygiene: Generelle forholdsregler mot smitte; Prøvehåndtering; Desinfisering; Hanskebruk; Avfall; Håndtering av søl Blodprøvetaking og analysering: Blodets sammensetning og bestanddeler; Kapillærprøver; Venepunksjon; Identitetssikring; Ulike typer av blodprøveglass; Sentrifugering – pipettering; Oppbevaring; Forsendelse; Smittemerking Urinprøver/avføringsprøver o.l.: Urinstix (måler om det f.eks. er bakterier, blod, sukker i urinen); Uricult (diagnostisering av urinveisinfeksjon); Sentrifugering; Graviditetstest; Hemofec (avføringsprøve - spor av blod) Analyser: Hemoglobin (protein i blodet som frakter oksygen med blodstrømmen); SR (senkning); INR (blodets koaguleringstid); CRP (måling av om det er betennelse i kroppen); Glukose (blodsukker); Hurtigtester Apparatur og metode: Kontroll og vedlikehold; Feilkilder; Kvalitetskontroll Skiftestuearbeid I emnet Skiftestuearbeid lærer du sykepleierrelaterte arbeidsoppgaver som normalt vil være en del av arbeidsoppgavene til sekretærer som jobber i primærhelsetjenesten (legekontor). I emnet skiftestuearbeid gis det praktisk opplæring i blant annet følgende: Blodtrykk og måling av puls; Plassering av EKG-elektroder (ved EKG registrerer man spenningsforskjellene i hjertemuskulaturen); Audiometri (hørselstest); Spirometri (test av lungefunksjon); Setting av subkutane og intramuskulære injeksjoner (sprøyter); Øye- og øreskylling; Sårskift og forbinding av ulike typer sår; Fjerning av sutur (sting); Assistanse ved småkirurgiske inngrep (eks fjerning av vorter, føflekker etc.); Bruk og vedlikehold av apparaturer   Målene med Medisinsk sekretær – hva lærer du? Følgende mål gjelder for utdanningen Medisinsk sekretær: Oppøve tilstrekkelige ferdigheter innen kontoradministrative funksjoner for å kunne utføre sekretæroppgaver både på sykehus og legekontor, som oppretting og ajourføring av pasientenes sykejournal, innkalle etter venteliste/flytte timer, timebestilling, ulike typer av skrivetjeneste, telefontjeneste, generell pasienthåndtering og -service Utvikle tilstrekkelige ferdigheter i å skrive medisinsk dokumentasjon (epikriser, journaler, operasjonsbeskrivelser osv.) Lære å anvende korrekt medisinsk terminologi i arbeidet Oppøve tilstrekkelige ferdigheter i bruk av datatekniske hjelpemidler herunder pasientadministrative systemer Lære å imøtekomme pasienter og pårørende ut fra deres behov Oppøve tilstrekkelige ferdigheter til å kunne utføre de mest vanlige laboratorieoppgavene Oppøve tilstrekkelige ferdigheter til å kunne utføre sykepleierrelaterte arbeidsoppgaver (skiftestuearbeid) tilknyttet arbeid på legekontor Ha grunnleggende kunnskap om de ulike organsystemene i kroppen, organsystemenes normalfunksjon og de mest vanlige sykdommene Ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne kvalitetssikre eget arbeid i det daglige Ha oversikt over, kunnskap om, og utviklet etiske grunnverdier vedrørende etterlevelse av og respekt for lov- og regelverk, herunder etterlevelse av taushetsplikten Annet Utdanningen gir ikke autorisasjon som Helsesekretær og må ikke forveksles med det treårige utdanningsløpet i videregående skole. [-]

Jobb smart og effektivt! - Windows 10 fungerer på tvers av ulike enheter som datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. - Microsoft-kontoen synkroniserer innstillinger mellom enheter med Windows 10. - Låseskjerm ved pålogging. - Passord, PIN-kode, bildepassord, fingeravtrykks- eller ansiktsgjenkjenning brukes ved pålogging. - Oppstart direkte til skrivebordet. - Nettbrettmodus gjør det enklere og mer intuitivt å bruke Windows 10 med berøringsenheter. - Startmenyen er endelig tilbake i både en bedre og utvidet form. - En mengde apper følger med som standard på startmenyen. - Forbedret søk etter apper, filer og innstillinger på datamaskinen og OneDrive. - Opptil fire vinduer kan vises på skjermen samtidig, avhengig av skjermoppløsningen. - Oppgavevisning gjør det raskt å bytte mellom åpne vinduer. - Flere uavhengige virtuelle skrivebord kan opprettes i oppgavevisning. - Hurtigtilgang i Filutforsker gjør det enkelt å navigere blant filer og mapper. - Ekstra lagringsplass på skytjenesten OneDrive for dokumenter, bilder og andre filer. - OneDrive er nå integrert i Filutforsker, noe som forenkler filbehandlingen. - Windows Store inneholder et bredt utvalg av apper, spill, musikk, filmer og TV-programmer. - Microsoft Edge er den nye nettleseren fra Microsoft. - Nettnotater gjør det mulig å legge til notater, skrive, tegne og utheve tekst direkte på nettsider. - Office-mobilapper kan lastes ned og brukes gratis på nettbrett og mobiltelefoner med Windows 10. - Innstillinger i Windows 10 er forenklet og oppfrisket med et nytt intuitivt utseende. - Hurtighandlinger gir øyeblikkelig tilgang til de innstillingene og appene du bruker mest. - Oppdateringer i Windows 10 blir lastet ned og installert automatisk. Innholdsfortegnelse: BLI KJENT MED WINDOWS 10 Windows 10 Microsoft-konto Starte Windows 10 Nettbrettmodus Berøringsskjerm Berøringstastatur Startmenyen Oppgavelinjen Søk Avslutte Windows 10 SKRIVEBORDET Håndtere vinduer Forankre vinduer Bytte mellom vinduer Flere skrivebord Filutforsker OneDrive Filbehandling ARBEIDE MED APPER Windows Store Microsoft Edge Office-mobilapper INNSTILLINGER Innstillinger Hurtighandlinger Kontrollpanelet Bakgrunn Farger Låseskjerm Temaer Enheter Strøm og hvilemodus Kontoen din Påloggingsalternativer Synkroniser innstillingene Windows Update Gjenoppretting Krav til forkunnskaper: Grunnleggende bruk av data.Sertifiserende tester:Etter endt kurs er det muligheter for å avlegge sertifiserende test on-line for Datakortet hos et sertifisert testsenter. Finansiering: LO organiserte kan søke stipend. Klikk: LOs Utdanningsfond, Fagforbundet, Handel og Kontor. Er du organisert i en annen fagforening eller har spørmål, kontakt oss for nærmere informasjon om dine muligheter for stipend. Ta kontakt med din fagforening for å få mer informasjon. Vi hjelper gjerne med søknaden. Vi fakturerer bedrifter og deltagere som ønsker å betale selv.  Bedrifter som ønsker å melde på et større antall deltagere kan ta kontakt for å avtale dette. [-]

Dette kurset handler om batterisystemer til energilagring, som iblant annet: I kombinasjon med solcelleanlegg Effektutjevning, og flytting av strømforbruk i forbindelse med ny nettleiestruktur Fleksibilitetsmarkeder Alternativ til nett, spesielt ved elektrifisering av transport Målet med kurset er at deltakerne skal få en grunnleggende forståelse for batterisystemer, for å kunne velge batterisystem som tilfredsstiller kundens behov. Videre skal deltakeren få innføring i hvordan overnevnte driftsscenarioer påvirker valg av batterisystem. I tillegg skal deltakerne få overordnet innføring i elektroniske normer og standarder som er viktige å kjenne til for batteriinstallasjoner, samt andre rammebetingelser som kan påvirke prosjektkostnader. Agenda for kurs Innledning Forklaring av viktige begreper og størrelser:Oppbygging av battericeller og hovedtyper av litium-ion batterier. C-rate State of charge (SOC). Depth of charge (DoD) og hvordan det påvirker levetiden. Battery management system (BMS). Levelized cost of storage (LCOS). Eksempler på batterisystemer og deres oppbygning. Normer og standarder Endringer i nye NEK 400: 2022. Viktige standarder, som spesielt nye NEK 486 (sikkerhet i litium-ion batterisystemer)  Funksjonskrav og styring Kostnader for ulike driftsscenarioer og dimensjonering av batterisystemer. Funksjonsnivåer og styring av batterisystemer. Vehicle to Grid (V2G) og Vehicle to Home (V2H). Prosjekteksempler. Dette er ikke et produktspesifikt kurs.For innføring i installasjon og drift av gitt systemprodukt anbefales opplæring av leverandør, eller produsent. Varighet4 timer Det forventes at deltakerne tar med egen PC.   [-]

Hva får du igjen for kurset? Bli i stand til å videreutvikle det systematiske HMS-arbeidet i tråd med kravene i ISO 14001 og ISO 45001 Kunne gi opplæring til ledere og medarbeidere om hvordan kravene i standardene kan oppfylles i praksis Bli i stand til å lede arbeidet med å implementere ledelsessystemer for ytre miljø og eller arbeidsmiljø iht. de anerkjente internasjonale standardene ISO 14001:2015 og ISO 45001:2018 Kunne gjennomføre prosesskartlegging av de verdiskapende prosessene i virksomheter Forstå sammenheng mellom ISO45001/ISO 14001 og HMS-internkontroll Få kjennskap til utfordringer og fordeler knyttet til integrering av flere ledelsessystemer Fyll ut skjemaet til høyre, så får du omgående svar fra kursholder med informasjon og datoer. [-]

Kurs i varme arbeid Kurset er rettet mot personell som skal utføre arbeid med en varmeeffekt på over 1500w. Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen flamme, varmlufts-, sveise-, skjære-, og/eller slipeutstyr. Krav til forkunskap: Ingen krav til forkunnskap Læremål: Deltakeren skal kunne forebygge brann ved varmt arbeid.  Kurset er i henhold til: Norsk brannvernforening  Varighet: 1 dager. Pris: Det tilkommer MVA på kursprisen Endring av kursdato: Må avtales senest 7 dager før kursstart i kontortid 0830-1500.   Avmelding: Må skje skriftlig til vår e-post adresse post@ssras.no Du kan avbestille inntil 14 dager før kursstart. Ved avbestilling under 14 dager før kursstart kreves 50% kursavgift. Ved ikke oppmøte kreves full kursavgift. Ved avmelding pga. sykdom må legeerklæring fremvises. Avlysning: Vi forbeholder oss retten til å avlyse kurs ved for få påmeldte. [-]

Vi i Maskinopplæring AS tilbyr interessante og lærerike kurs innen sertifisert og dokumentert opplæring på maskiner og utstyr samt vi skreddersyr bedriftsinterne kurs etter ditt behov som kunde. Kursinstruktørene våre sitter på 20 års bransjeerfaring og har som mål å gi deg økt kunnskap og kompetanse for en sikrere arbeidsplass.  Sjekk ut vår hjemmeside: www.maskinopplæring.no for mer informasjon om oss!    Varme Arbeider Kurs Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen flamme, varmlufts-, sveise-, skjære- og/ellr slipeutstyr.   Kursinnhold:  Varmearbeider og sertifikatplikt Brannteori Slukkeøvelse Ansvar Farer ved varme arbeid Utøvelse av varme arbeid Konsekvenser     Etter gjennomgått teori avslutter vi kurset med en teoretisk eksamen fra Norsk Brannvernforening. Kursavgiften inkluderer utstedelse av sertifikat/App fra Norsk Brannvernforening. I tillegg er det demostrasjon og trening i slukking av brann med ulike slukkemidler , utføres etter avtale. Sertifikatet har en varighet på 5 år, må fornyes ved å delta på nytt kurs.   Dette kurset kan holdes på engelsk.   Målgruppe: Arbeidere og håndverkere som benytter åpen ild, oppvarming, sveise-, skjære-, lodde-  og/eller slipeutstyr.     Vi tar forbehold om at det må være minimum 5 stk påmeldte til kurs for gjennomføring, men vi kan også skreddersy kursene for bedrifter ved behov på forespørsel.  [-]

Val R&D and Sikkerhetssenteret Rørvik AS have developed an eLearning course for the aquaculture industry. The course is required by law and covers statutory and regulatory competence requirements for staff handling salmonids. Fish welfare The biology, anatomy and physiology of the salmon Laws and regulations Welfare indicators Stress and stress factors Preventive healthcare Health challenges and disease Fishwelfare at slaughter Living conditions and welfare challenges in different production systems  The course is developed and held by fish health professionals working in the aquaculture industry. [-]

COURSE OVERVIEW  This course prepares you to administer a vSphere infrastructure for an organization of any size. This course is the foundation for most VMware technologies in the software-defined data center. Product Alignment: VMware ESXi 8.0 VMware vCenter 8.0 TARGET AUDIENCE System administrators System engineers COURSE OBJECTIVES By the end of the course, you should be able to meet the following objectives: Install and configure ESXi hosts Deploy and configure vCenter Use the vSphere Client to create the vCenter inventory and assign roles to vCenter users Create virtual networks using vSphere standard switches and distributed switches Create and configure datastores using storage technologies supported by vSphere Use the vSphere Client to create virtual machines, templates, clones, and snapshots Create content libraries for managing templates and deploying virtual machines Manage virtual machine resource allocation Migrate virtual machines with vSphere vMotion and vSphere Storage vMotion Create and configure a vSphere cluster that is enabled with vSphere High Availability (HA) and vSphere Distributed Resource Scheduler Manage the life cycle of vSphere to keep vCenter, ESXi hosts, and virtual machines up to date COURSE CONTENT 1 Course Introduction Introductions and course logistics Course objectives 2 vSphere and Virtualization Overview Explain basic virtualization concepts Describe how vSphere fits in the software-defined data center and the cloud infrastructure Recognize the user interfaces for accessing vSphere Explain how vSphere interacts with CPUs, memory, networks, storage, and GPUs 3 Installing and Configuring ESXi Install an ESXi host Recognize ESXi user account best practices Configure the ESXi host settings using the DCUI and VMware Host Client 4 Deploying and Configuring vCenter Recognize ESXi hosts communication with vCenter Deploy vCenter Server Appliance Configure vCenter settings Use the vSphere Client to add and manage license keys Create and organize vCenter inventory objects Recognize the rules for applying vCenter permissions View vCenter logs and events 5 Configuring vSphere Networking Configure and view standard switch configurations Configure and view distributed switch configurations Recognize the difference between standard switches and distributed switches Explain how to set networking policies on standard and distributed switches 6 Configuring vSphere Storage Recognize vSphere storage technologies Identify types of vSphere datastores Describe Fibre Channel components and addressing Describe iSCSI components and addressing Configure iSCSI storage on ESXi Create and manage VMFS datastores Configure and manage NFS datastores 7 Deploying Virtual Machines Create and provision VMs Explain the importance of VMware Tools Identify the files that make up a VM Recognize the components of a VM Navigate the vSphere Client and examine VM settings and options Modify VMs by dynamically increasing resources Create VM templates and deploy VMs from them Clone VMs Create customization specifications for guest operating systems Create local, published, and subscribed content libraries Deploy VMs from content libraries Manage multiple versions of VM templates in content libraries 8 Managing Virtual Machines Recognize the types of VM migrations that you can perform within a vCenter instance and across vCenter instances Migrate VMs using vSphere vMotion Describe the role of Enhanced vMotion Compatibility in migrations Migrate VMs using vSphere Storage vMotion Take a snapshot of a VM Manage, consolidate, and delete snapshots Describe CPU and memory concepts in relation to a virtualized environment Describe how VMs compete for resources Define CPU and memory shares, reservations, and limits 9 Deploying and Configuring vSphere Clusters Create a vSphere cluster enabled for vSphere DRS and vSphere HA View information about a vSphere cluster Explain how vSphere DRS determines VM placement on hosts in the cluster Recognize use cases for vSphere DRS settings Monitor a vSphere DRS cluster Describe how vSphere HA responds to various types of failures Identify options for configuring network redundancy in a vSphere HA cluster Recognize vSphere HA design considerations Recognize the use cases for various vSphere HA settings Configure a vSphere HA cluster Recognize when to use vSphere Fault Tolerance 10 Managing the vSphere Lifecycle Enable vSphere Lifecycle Manager in a vSphere cluster Describe features of the vCenter Update Planner Run vCenter upgrade prechecks and interoperability reports Recognize features of vSphere Lifecycle Manager Distinguish between managing hosts using baselines and managing hosts using images Describe how to update hosts using baselines Describe ESXi images Validate ESXi host compliance against a cluster image and update ESXi hosts Update ESXi hosts using vSphere Lifecycle Manager Describe vSphere Lifecycle Manager automatic recommendations Use vSphere Lifecycle Manager to upgrade VMware Tools and VM hardware   [-]